Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg | Ole Jacob Madsen
«Da er tiden kommet for vær- og klimavarselet».
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Nylig viste Forskningsrådets nyeste befolkningsundersøkelse at 83 prosent av oss har meget eller ganske stor tillit til forskning. Det er imidlertid forskjell på forskning.
Høyest tillit har forskning på helse med 75 prosent, mens kun 50 prosent hadde tillit til forskning på kjønn og likestilling. Også forskning på klimaendringer kom nokså lavt ut med 56 prosent.
Politisk betent
Denne undersøkelsen bekrefter inntrykket av at klimaspørsmålet i Norge er blitt svært politisk betent. Så mange som 30 prosent av de spurte svarte dessuten at de mener at forskningsresultater «er i stor grad preget av forskernes egne politiske holdninger og oppfatninger».
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim uttrykte sin uro og fremhevet at det fremover er viktig «å vise til hvilken overveldende dokumentasjon vi har på at menneskeskapte klimaendringer er et faktum.»
Innenfor klimakommunikasjon, som er et eget forskningsfelt i seg selv, forsøker man å finne ut om det å appellere til folks følelser eller fornuft skaper mest engasjement, eller om det er positive eller negative nyhetsvinklinger som er mest gunstig for å endre holdninger.
Et annet relevant spørsmål er hvem som skal formidle klima til befolkningen.
Den rette yrkesgruppen
Her våger jeg å påstå at det finnes en yrkesgruppe som både har relevant faglig bakgrunn, jevnlig tilgang til de største mediekanalene og i tillegg nyter høy tillit i befolkningen, nemlig meteorologene. I Ipsos’ årlige omdømmeundersøkelse har Meteorologisk institutt toppet kåringen de siste 14 årene.
Statsmeteorolog Kristen Gislefoss har figurert i samspann med kong Harald og Marit Bjørgen i undersøkelser over hvem nordmenn har mest tillit til. I tillegg tror jeg neppe det vil falle noen inn å assosiere «forutinntatt» eller «politisk» med hverken Gislefoss eller fagfeller som Bente Wahl, Terje Alsvik Walløe, John Smits og Siri Wiberg.
Siden de fleste nordmenn ikke lenger lever av fiske eller jordbruk, har værmeldingen mistet mye av sin relevans, den er først og fremst nyttig om man planlegger en tur på fjellet eller til sjøen.
Et utvidet vær- og klimavarsel ville derimot kunne gi den tradisjonsrike meldetjenesten en fornyet aktualitet utover det rent kuriøse.
Den psykologiske distansen
Nylig publiserte den amerikanske meteorologforeningens tidsskrift, Weather, Climate and Society, en studie om standens holdning til klimaendringer. Der viste man til eksisterende funn fra USA hvor værmelderens presentasjon av lokalt ekstremvær også bidro til å endre seernes forståelse for klimaendringenes rekkevidde. «Den psykologiske distansen», en velkjent barriere for å ta inn over seg klimaendringene, ble dermed redusert.
«You don't need a weatherman to know which way the wind blows» synger Bob Dylan i 60-tallsklassikeren «Subterranean Homesick Blues». Et knapt halvt århundre senere ser det imidlertid ut til at vi har behov for en værmelder som kan fortelle oss hvordan miljø og klima ugjenkallelig er i ferd med å endre seg.
