Viten

De best trente er mest utsatt for hjerteflimmer

Trening er utvilsomt bra for hjertet, men de aller mest aktive kan ha økt risiko for atrieflimmer sammenlignet med dem som trener lettere.

I en studie fant vi en sammenheng mellom regelmessig utholdenhetstrening flere ganger i uken og risiko for å utvikle atrieflimmer. Pr. tiår med trening økte risikoen for atrieflimmer med 16 prosent, både blant birkebeinere og menn i befolkningen ellers. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

  • Marius Myrstad
    Overlege og forsker, Medisinsk avdeling, Bærum sykehus
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I løypa oppover mot Midtfjellet jobber hjertet på spreng. Blodet pumpes stadig raskere og kraftigere ut til musklene, som svir av surstoffmangel. Det godt trente hjertet kan øke blodstrømmen til mer enn åtte ganger større enn i hvile. Med perfekt synkroniserte bevegelser jobber de fire hjertekamrene sammen, som i en hjertets dobbeldans. Men så ...

Under anfall av hjerteflimmer slår hjertet ujevnt og ofte unormalt raskt. Den perfekte harmonien erstattes av ukoordinerte sammentrekninger, og hjertet jobber mindre effektivt. Hjertebank, tung pust og redusert yteevne er vanlige symptomer.

Den unormale hjerterytmen oppstår i hjertets forkammer (atrium), og tilstanden heter derfor atrieflimmer. Minst 135.000 nordmenn er rammet av sykdommen, og forekomsten er høyest blant eldre. Fordi atrieflimmer forblir udiagnostisert i så mange som én av tre pasienter, er det faktiske tallet trolig langt høyere.

Overlege og forsker, Medisinsk avdeling, Bærum sykehus.

Risiko hos mannlige skiløpere

Atrieflimmer har mange ulike årsaker. Den store utbredelsen blant eldre skyldes både aldringsforandringer i hjertet og at sykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt, høyt blodtrykk, diabetes og KOLS øker risikoen for å få atrieflimmer. Hos yngre er atrieflimmer mindre vanlig, men tilstanden kan opptre selv hos friske og svært spreke personer. Faktisk er forekomsten påfallende høy hos noen av de aller sprekeste blant oss, mannlige skiløpere som har trent regelmessig og hardt gjennom mange år.

I en studie av norske menn over 65 år fant vi at deltagere i Birkebeinerrennet var friskere enn sine jevnaldrende og hadde lav forekomst av de vanligste risikofaktorene for hjertesykdom. Allikevel hadde 13 prosent atrieflimmer, like mange som blant andre norske menn i samme aldersgruppe.

Utenlandske forskere har gjort lignende funn i studier av mannlige orienteringsløpere, maratonløpere og deltagere i Vasaloppet.


Mindre tydelig hos kvinner

I en annen studie fant vi en sammenheng mellom regelmessig utholdenhetstrening flere ganger i uken og risiko for å utvikle atrieflimmer. Pr. tiår med trening økte risikoen for atrieflimmer med 16 prosent, både blant birkebeinere og menn i befolkningen ellers. Sammenhengen var mindre tydelig hos kvinner.

Hvorfor noen birkebeinere får atrieflimmer og andre ikke, undersøkes nå nærmere i en ny studie av birkebeinernes hjerter. Under trening jobber hjertemuskelen mye hardere enn i hvile eller lett aktivitet.

Dette medfører en belastning på hjertemuskulaturen som over tid kan gi varige endringer i hjertets struktur. Forkamrene i hjertet blir større, hjertemuskelcellene utsettes for strekk, ledningssystemet i hjertet påvirkes. Trolig spiller slike forandringer en sentral rolle i utviklingen av atrieflimmer hos idrettsutøvere.

Les også

Fra lenestolmetoden til trening som hjertemedisin

Ingen symptomer

Hva betyr det for en birkebeiner å få atrieflimmer? I en studie av birkebeinere med atrieflimmer fant vi at disse opplevde mange av de samme plagene som andre flimmer-pasienter, men at mange fortsatt var i regelmessig trening på tross av sykdommen. Ved anfallsvis atrieflimmer har man vanligvis ingen symptomer mellom anfallene.

De fleste kan trene som normalt så lenge de ikke har symptomer og vi vet ikke sikkert om plagene og anfallshyppigheten øker over tid dersom man fortsetter å trene.

Ved førstegangs atrieflimmer bør alle undersøkes av lege før de fortsetter med hard trening. Dette er viktig fordi atrieflimmer i noen tilfeller kan være tegn på mer alvorlig hjertesykdom. I likhet med hos andre atrieflimmerpasienter må en lege vurdere behov for å bruke blodfortynnende medisin for å forebygge hjerneslag. Yngre og ellers friske birkebeinere med atrieflimmer har lav risiko for hjerneslag.


Jevnlig mosjon er viktig

Andre studier har vist at lettere fysisk aktivitet ikke øker, men reduserer risikoen for atrieflimmer. Dette skyldes at fysisk aktivitet har gunstige effekter på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Fysisk inaktive har altså klart høyere forekomst av atrieflimmer enn personer som mosjonerer jevnlig. Idrettsutøvere er friskere og lever lengre enn andre.

Trening bedrer formen og hjertets funksjon. Hard trening, som for eksempel intervalltrening, ser ut til å være enda mer effektiv enn lettere trening for å bedre hjertehelsen.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Helse
  3. Birkebeinerrennet
  4. Mosjon
  5. Trening
  6. Sprek

Relevante artikler

  1. VITEN

    Endelig ser vi effekten av røykekutt

  2. VITEN

    Hard intervalltrening er medisin for hjertesyke. Problemet er at for få trener. Det skal forskerne gjøre noe med.

  3. VITEN

    70 prosent er for lite fysisk aktive. Hvordan påvirker pandemien dette?

  4. VITEN

    Åreforkalkning er drevet av betennelse

  5. NORGE

    Hva skjer med kroppen når man endelig blir frisk fra koronaviruset?

  6. VITEN

    Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg