Dyreliv i hardt vær på Svalbard

Klimaendringene på Svalbard skjer nå så raskt at forskerne har store utfordringer med å dokumentere effektene på dyrelivet.

Svalbardnaturen er høyarktisk. Normalt er vinteren 8–9 måneder lang, sommeren kjølig, og over permafrosten har den sparsomme vegetasjonen en svært kort vekstsesong.

På denne karrige tundraen overvintrer bare tre innfødte, varmblodige dyrearter: Svalbardreinen, svalbardrypa og fjellreven.

Om sommeren kommer i tillegg trekkfugler – først og fremst et stort antall arktiske gjess.

Tundraøkosystemet på Svalbard er enkelt. Det består av få arter, og relasjonene mellom artene i den korte næringskjeden er ganske velkjente. Derfor burde forskerne ha et godt grunnlag for å dokumentere effektene av de klimaendringene som nå pågår.

Mildværsvintrenes piskeslag

Svalbard har satt temperaturrekorder hver eneste måned de siste seks årene.

Hyppigheten av regnvær om vinteren har økt, det er færre dager med arktisk kulde, sommeren kommer tidligere, og vinteren senere enn før. Permafrosten smelter og fjordisen er blitt borte.

I milde og våte vintre dannes det tykke islag på tundraen.

Isen blir liggende som et ugjennomtrengelig panser over vegetasjonen, og plantespiserne – svalbardrypa og svalbardreinen – sulter. Bestandene får en markant nedgang over vinteren.

Fjellreven, derimot, fråtser i døde reinsdyr på tundraen. Denne festen gir flere revehvalper påfølgende sommer, noe som igjen kan øke revenes innhugg på egg og unger til fugler på tundraen.

Men høy dødelighet av rein én vinter etterfølges som regel av lavere dødelighet neste vinter. Dette skjer fordi de eldste og yngste dyrene allerede er døde, og færre reinsdyr får kalv etter en regnfull vinter. Derfor kommer nedgangen i fjellrevbestanden først året etter at reinsdyrbestanden har fått seg en knekk.

Vi har nå god dokumentasjon på hvordan dyresamfunnet på Svalbardtundraen svinger under pisken av de milde og regnfulle vintrene. Spørsmålet er hva som skjer når hyppigheten og styrken av disse piskeslagene øker. Vil tålegrensen til dette høyarktiske dyresamfunnets bli overskredet? Eller vil kortere vintre og lengre, varmere somre gi en positiv kompensasjon?

Matfatet krymper

En art som allerede har profittert på de lengre og varmere somrene på Svalbard, er kortnebbgåsen.

Bestanden har hatt en femdobling fra midten av 1960-tallet, som følge av mildere vintre og landbruksendringer i overvintringsområdene på det europeiske kontinentet. I tillegg er den nå kraftig begunstiget av tidligere vår og varmere somre i Arktis.

På tundraen napper de beitene kortnebbgjessene opp planter med røttene.

Med det økende antall gås gir denne brutale formen for beiting både erosjonsskader på vegetasjonen og krympet matfat for de andre plantespiserne. Derimot gir gjessene et større matfat for fjellreven.

Komplisert samspill

Vi kan foreløpig ikke si hva som blir nettoresultatet av disse til dels motsatte klimaeffektene. Selv for et enkelt høyarktisk økosystem krever dette større forskningsinnsats enn det vi har hatt til nå.

Kompleksiteten skyldes at klimaeffektene både kan forsterkes eller dempes av relasjonene mellom artene i næringskjedene, og ved at effektene av klimaendringene kan virke motsatt sommer og vinter.

Derfor må forskningen av klimaendringene i Arktis være økosystembasert.

Dette betyr at forskerne må lage helhetlige modeller som baserer seg på presise observasjonsserier av alle artene i økosystemet – både sommer og vinter.

Klimaet på Svalbard år 2100: Som Danmark?

Det å dokumentere effektene av de raske klimaendringene på økosystemene i Arktis er allerede en stor utfordring for forskerne – en utfordring som vil bli betraktelig større i nær fremtid.

Klimaprognosene sier at innen 2100 kan klimaet på Svalbard være tilsvarende det Danmark har i dag.

Med et slikt tankesprengende omfang kan konsekvensene bli dramatiske for naturen – tap av arktisk naturmangfold, kollaps av næringskjeder og svekkelse av biologiske og fysiske prosesser som kunne ha medvirket til å bremse oppvarmingen.

Det er stor usikkerhet rundt hva som faktisk vil skje. Det at utviklingen bærer inn i ukjent terreng stiller helt nye krav til klimaeffektforskningen og naturovervåkingen.

Nytt system skal ta tempen på naturen

Framsenterets svar på denne store utfordringen er «Klima-økologisk Observasjonssystem for Arktis Tundra (COAT)». Observasjonssystemet skal bygges opp over en femårsperiode på Svalbard (høy-Arktis) og på Varangerhalvøya (lav-Arktis).

COAT skal være økosystembasert, langsiktig og spørsmålsdrevet i kjeden fra vitenskap til forvaltning:

Hva skjer? Hvorfor skjer det? Hva er konsekvensene? Finnes det forvaltningstiltak mot uønskede effekter? Fungerer forvaltningstiltakene?

COAT skal identifisere hvilke effekter av klimaendringene det kan være mulig å motvirke gjennom lokal forvaltning, og hva som kan bli de uunngåelige konsekvensene av et betydelig varmere Arktis.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

• Dette er grunnene til at færre dør av hjerteinfarkt
• Skal det være en norsk åkerburger med havre og quinoa?
• Vil du bli bedre til å få ting gjort, ta bedre valg eller få bedre retningssans? Da kan du trene hjernen.
• Fra Drammenselva til Kongofloden - les den utrolige historien om Norges ukjente oppdager
• Hvorfor er kumlokk runde? Svaret har med matematikk å gjøre.
• Nordlyset er viktigere for dagliglivet vårt enn du tror
• Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet
• Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden
• Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.