Viten

Falske dødehavsruller i omløp

Svindel avslørt med deler av det 20. århundres viktigste arkeologiske tekstfunn.

Dødehavsrullene ble funnet fra 1947 til 1956 i elleve huler i Judeaørkenen ved Wadi Qumran, nordvest for Dødehavet. Shutterstock/NTB scanpix

  • Torleif Elgvin, professor i bibelfag og jødiske studier ved NLA Høgskolen.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Dødehavsrullene er det viktigste arkeologiske tekstfunn i det 20. århundre – rester av rundt 1000 bokruller i skinn og papyrus som representerer omkring 400 ulike litterære verk.

Skriftene har gitt radikalt nytt lys over gammeltestamentlige skrifter, jødisk historie og den jødiske bakgrunn for Det nye testamente.

Papyrusfragment med tekst fra 1 Enoks bok, linjene i moderne blekk er skrevet på tvers av papyrusfibrene. Gjengitt med tillatelse fra The Schøyen Collection.

I 1994 begynte den norske Schøyen-samlingen å kjøpe opp små, men viktige fragmenter fra Judeaørkenen. Dette kom fra to amerikanske forskere som var blant de første som undersøkte og fotograferte dem i Jerusalem i 1949. En leirkrukke til oppbevaring av bokruller fra en av de to første hulene beduinene fant, havnet også i Norge.

Fikk tak i store fragmenter

I perioden 1999–2002 fikk Martin Schøyen kontakt med Kando-familien i Betlehem, familien som hadde vært mellomledd mellom beduinene og museene i Øst-Jerusalem gjennom hele 50-tallet.

Forfalsket fragment med tekst fra Nehemjas bok i Det gamle testamente. Gjengitt med tillatelse fra The Schøyen Collection.

Gjennom annen generasjon av Kando-familien fikk han tak i relativt store fragmenter fra fire gammeltestamentlige skrifter, samt flere mindre biter av andre skrifter. I 2003–04 ble åtte fragmenter kjøpt opp fra samme kilde. Samtidig dukket småbiter, angivelig fra Judeaørkenen, opp i bibelutstillinger ved amerikanske museer.

Bygger storslått bibelmuseum

I 2009 eksploderte antallet dødehavsfragmenter på dette markedet. Fire private amerikanske samlinger kjøpte opp 30 fragmenter, de fleste kom fra Kando-familien. Mest kjent er The Green Collection, eid av Steve Green, en styrtrik amerikaner som nå bygger et storslått Museum of the Bible rett ved kongressbygningen i Washington.

Les også

Google legger ut Dødehavsrullene på Internett

Gammeltestamentlige fragmenter brukes her for å understreke Bibelens troverdighet på litt fundamentalistisk vis. Samtidig fant 16 fragmenter veien til Norge. Og nå er mellom 40 og 70 fragmenter tilgjengelige. Tilbudsprisen er flere hundre millioner kroner.

Ikke rart at flere forskere stiller spørsmålet – kan alle disse være autentiske?

Torleif Elgvin, professor i bibelfag og jødiske studier ved NLA Høgskolen. Privat

Påført i nyere tid?

Schøyensamlingens tekster og gjenstander fra Judeaørkenen ble utgitt av et internasjonalt team i 2016, i boken Gleanings from the Caves. Pergament og papyrus ble analysert av fysikere og tekstforskere, keramikkprøver ble testet radioaktivt i Budapest og Missouri, og nye teknikker og metoder ble tatt i bruk for å presentere fragmentariske antikke tekster.

Småbiter av den store Jesajarullen og en annen bokrull viste seg å representere pergament av svært høy kvalitet, laget med ekspertise vi ikke visste fantes i oldtiden.

Les også

Krangler om Jesu liv, død og oppstandelse

Samtidig løftet jeg som hovedredaktør et varselflagg: En del av fragmentene hadde karakteristika som kunne trekke autentisiteten i tvil: Ujevn håndskrift som var vanskelig å datere, enkelte bokstaver var formet slik at man kunne lure på om de var påført i nyere tid.

Moderne forfalskninger av antikke tekster

Mot slutten av arbeidet valgte vi å ta ni problematiske fragmenter ut av samlebindet. Flere av disse gjennomgikk nye tester i Berlin, og resultatene fra skanning i 2012 ble gjennomgått på nytt. Tidlig i august kom teamets faglige artikkel online. Og 8. august avslørte vi mer på en bibelfaglig kongress i Berlin.

Alle de ni suspekte Schøyen-fragmentene er moderne forfalskninger av antikke tekster, og det lyser røde lamper over de fleste av de 30 fragmentene i amerikanske samlinger.

Vår fremste ekspert på hebraiske skrifttyper, professor Michael Langlois fra Strasbourg, slo fast at 13 fragmenter i Green-samlingen, gitt ut på et anerkjent forlag i 2016, alle er falske. Selv om det ikke er noen tvil om autentisiteten til størstedelen av fragmentene i Schøyensamlingen, regner vi i dag med at flere av tekstene vi ga ut i Gleanings from the Caves, også ligger tynt an.

Blekk påført i moderne tid

Jeg kan nevne noen problematiske trekk: På flere fragmenter var blekket uvanlig blankt og skinnende. Mikroskopisk skanning og fotografering viste at blekket kunne være tydelig også der det øvre sjiktet av pergamentet var slitt av og skinnet bare var halvparten så tykt. Det ville ikke være mulig på et autentisk fragment.

Fragment med tekst fra 5 Mosebok 27,4-6. Dette fragmentet var det første forskere begynte å stille spørsmål ved. «Det er for godt til å være sant» tenkte de når teksten sier «Garisim-fjellet» og ikke «Ebal-fjellet» som den hebraiske standardteksten gjør. Foto: West Semitic Research, gjengitt med tillatelse fra Azuza Pacific University.

Les også

Utfordrer eldgamle påsketradisjoner: Skjærtirsdag – ikke skjærtorsdag?

Ruller som har ligget lenge i en hule nær Dødehavet, tilføres sedimenter av salt og andre mineraler. En Schøyen-papyrus ser ut til å være saltet med et saltkar.

Saltkrystallene er jevnt fordelt og stikker opp fra papyrusen, noen steder er det blekk både under og oppå krystallen. Da er blekket påført i moderne tid.

Og så hender det at de hebraiske bokstavene former seg etter ytterkantene av fragmentet eller rundt et hull i pergamentet.

Linje-for-linje kopier av moderne tekstutgaver

Vår tyske papyrusekspert merket seg at alle tre papyri i Schøyen-samlingen var skrevet med linjene på tvers av vertikale fibre (de horisontale fibrene utgjør da baksiden av rullen), det samme gjelder en fjerde papyrustekst i en samling i Texas, og dét var ikke regelen den gang.

Anslår vi at 10 prosent av datidens papyri var skrevet slik på tvers av fibrene, er sjansen for at alle disse fire er autentiske, statistisk sett 1/10.000.

Flere av tekstene representerer linje-for-linje-kopier av moderne tekstutgaver av Det gamle testamente eller de apokryfe bøkene Tobit og 1 Enok.

Spekulative rekonstruksjoner av manglende arameisk tekst i 1 Enok (foreslått av forskeren Josef Milik i 1976) ble bekreftet på forbløffende vis av tre fragmenter i Schøyensamlingen.

Og både i den norske og de amerikanske samlingene er det påfallende hvor mange interessante tekstvarianter vi finner til gammeltestamentlige bøker. Enkelte av tekstene er så godt designet at forskere med god greie på Det gamle testamente og Dødehavstekstene kan ha vært involvert.

Skittent spill med gamle bibeltekster

Mange av tekstene som ble kjent for 10–15 år siden, er allerede tatt inn i de faglige databasene over antikke tekster, og berømmes i fagartikler for viktige bidrag til vår forståelse av tidlig bibelsk og jødisk tradisjon.

Det har vært mange millioner å tjene på å lage nye «gamle» dødehavsfragmenter. Tekstforskere og samlere har altfor enkelt bedømt dette som autentiske vitnesbyrd fra gammel tid.

Og nå har et tverrfaglig internasjonalt team, koordinert fra Universitetet i Agder, avslørt et skittent spill med gamle bibeltekster.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Bibelen
  3. Historie
  4. Arkeologi

Relevante artikler

  1. VITEN

    Boligmarkedet flater aldri ut. Det er rett og slett umulig.

  2. VITEN

    Nei, fraværet i videregående skole var ikke spesielt høyt

  3. VITEN

    Kan vi stole på meningsmålingene?

  4. VITEN

    Vår digitale løsaktighet er vårt ansvar | Simen Gaure

  5. VITEN

    28 av 38 norske husdyrraser er truet

  6. VITEN

    «Rå melk er gambling med helsen»