Viten

Kan humøret påvirke vaksineeffekt? Jeg er ikke overbevist.| Atle Fretheim

Når kan vi rimelig sikkert slå fast at én ting fører til en annen – at A forårsaker B?

Nylig påviste en engelsk forskergruppe en sammenheng mellom hva slags humør man er i på vaksinasjonsdagen og effekten. Men er det egentlig en sammenheng? Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Atle Fretheim
    Atle Fretheim
    Forskningsleder, Folkehelseinstituttet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Naboen forteller at hans unger alltid har måttet spise det de fikk servert. Derfor er de ikke er kresne på mat, forklarer han. Jeg smiler og nikker, men er ikke like overbevist.


Rødvinselskerne har fest på Facebook hver gang en ny undersøkelse viser at folk som drikker rødvin har bedre helse. Bare festbremser påpeker at hele forskjellen godt kan skyldes at de som drikker rødvin også lever sunnere – mindre pølser og brus enn øldrikkerne, for eksempel.

Rødvin og god helse - er det en sammenheng, eller betyr det bare at de som drikker rødvin også lever sunnere? Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix


Dette er vrient

Den til enhver tid sittende regjeringen tar gjerne æren for det når økonomien går rett vei, til tross for at Norge er som en dupp i havet, prisgitt konjunkturene rundt oss.

Les også

Les også: Nei, fraværet i videregående skole var ikke spesielt høyt | Atle Fretheim

Forskere har i flere tiår mast om at en påvist sammenheng, for eksempel mellom rødvin og bedre helse, ikke betyr at det ene er årsaken til det andre («Korrelasjon innebærer ikke kausalitet!»). Men dette er vrient. En spørreundersøkelse blant voksne nordmenn for noen år siden, viste at de fleste hadde vansker med å se skillet mellom sammenhenger og årsakssammenhenger. Og det er ikke så rart, for skillet er ikke så klart som mange skal ha det til.

Hyppig mobilbruk - urolige barn?

Grunnen til at vi ser etter sammenhenger er jo at vi jakter på årsaker! Når mine kolleger ved Folkehelseinstituttet spør tusenvis av gravide hva de spiser under svangerskapet, er det fordi de jakter på mulige årsakssammenhenger mellom mors kosthold og barnets helse. Finner de en sammenheng, vekkes mistanken om det kanskje er snakk om en årsakssammenheng.

Les også

Les også: Ubrukelige kvalitetsmål i forskningen | Øyvind Østerud

Danske forskere påviste en sammenheng mellom hyppig mobilbruk blant gravide og det å få urolige barn. Er mobilbruken årsaken? Eller kan det være at mødre som sjelden bruker mobil er ganske forskjellige fra andre mødre, og dermed også får barn som er litt annerledes?

Eller kanskje det bare var en tilfeldig sammenheng? At norske forskere ikke fant noe tilsvarende i en lignende undersøkelse kan tyde på det.

Røyking og sykdom

Så hva skal til da, for å slå fast at en sammenheng er uttrykk for en årsakssammenheng? Statistikeren Sir Bradford Hill foreslo noen kriterier for litt over 50 år siden. Han hadde da slitt med dette spørsmålet lenge, ikke minst i sine studier av sammenhengen mellom røyking og sykdom.

Noe av det han vektla var om sammenhengen var sterk eller svak, og om resultatene stemte overens på tvers av forskjellige studier. Men heller ikke disse kriteriene gir klare svar, og når det kommer til stykket er det i stor grad en subjektiv vurdering om man lar seg overbevise om at en sammenheng er en årsakssammenheng, eller ei.


Forskere på jakt etter årsaker

Det er ikke bare foreldre, rødvinselskere og regjeringer som fremmer påstander om årsakssammenhenger for å stille seg selv i et godt lys. Forskere på jakt etter årsaker ivrer naturligvis også etter å lykkes. Finner de en sammenheng formulerer de seg gjerne litt tvetydig, så det både høres som om de har, og ikke har påvist en årsakssammenheng.

Nylig påviste en engelsk forskergruppe en sammenheng mellom hva slags humør man er i på vaksinasjonsdagen, og effekten av vaksinen. Da en av forskerne ble intervjuet i New York Times, understreket hun at de ikke hadde påvist en årsakssammenheng. Men så la hun til: Blant de mange faktorene som påvirker effekten av vaksiner, ser det ut til at humøret er blant de viktigste.

Jeg er ikke like overbevist.

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Helse
  4. Forskning og vitenskap