Viten

Under halvparten av forskningsresultatene som publiseres i dag lar seg bekrefte

Det er ikke så gøy å gjøre akkurat det samme som de andre, isteden skal det være nytt og paradigmeoverskridende. Hver gang.

De fleste sensasjonelle avisforsider skyldes sterke enkeltstudier, problemene starter når studiene ikke kan bekreftes.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Kravene til hva som er vitenskap har variert opp gjennom tidene, og man er i grunnen ennå ikke helt enige om dette ennå. Men mange bekjenner seg til en variant av et poppersk vitenskapssyn (etter filosofen Karl Popper): at vitenskapelige påstander i prinsippet skal være mulige å falsifisere, eller motbevise.

Etter hvert som mange har prøvd å motbevise en påstand, men stadig ender opp med å bekrefte den isteden, vokser det frem en vitenskapelig teori.

  • Forskere fra SIRUS tar et oppgjør med skremselsartikler og dårlige helseråd
    Dette skulle tilsi at vitenskapelige tidsskrifter burde være fulle av forsøk på å falsifisere nye resultater, for å styrke teorier eller forkaste dem. Men slik er det ikke. Det er ikke så gøy å gjøre akkurat det samme som de andre, isteden skal det være nytt og paradigmeoverskridende. Hver gang.

Det blir lettere å få penger av noen da.

I noen fag har man undersøkt dette fenomenet nærmere.

Svakere effekt

I Reproduserbarhetsprojektet har man undersøkt et hundretalls forsøk innenfor psykologi. Man har gjort eksperimentene om igjen, sammen med forskerne som har publisert dem. Mange av funnene har vært del av psykologisk kjernekunnskap i mange år. Men akk, en stor andel av resultatene lot seg ikke gjenta, eller man fikk mye svakere resultater enn før.

En av undersøkelsene hadde funnet at hvis man ikke trodde man hadde fri vilje, var man mer tilbøyelig til å jukse. En annen hadde funnet at kvinner i forhold synes menn utenfor forhold er mer attraktive når de selv har eggløsning.

Les også:

Les også

- Det siste, håpløse påfunnet fra kostholdsguruene er at nesten alt vi drikker er skadelig

I begge disse studiene fant man svært mye svakere effekt enn i originalstudiene. Litt illevarslende var det at forskergruppens ry og prestisje ikke hadde noen innvirkning på om resultatene lot seg reprodusere: de vitenskapelige stjernene hadde like vaklende resultater som mer anonyme forskere.

Kløneri og dårlig kontroll

Også i biomedisin har man undersøkt reproduserbarhet. Med henblikk på å finne ut hvorfor studiene ikke er reproduserbare, og å anslå hvor mye ikke-reproduserbar forskning koster. De kommer frem til et usikkert estimat på 28 milliarder dollar hvert år.

Ingen av undersøkelsene konkluderer med at forskere farer med fusk og fanteri i særlig grad. Det er ikke derfor resultatene ikke lar seg reprodusere. Snarere er det kløneri, altså dårlig designede forsøk, dårlige analyser og tvilsom rapportering.

For medisinere fant man tidvis dårlig kontroll med reagenser som bakterier/virus/celler.

Dette, kombinert med et press for å publisere bidrar i sterk grad til at det publiseres halvgode og -dårlige resultater, med svært kort holdbarhet. Alle vil finne ut noe nytt, fint og positivt, ikke kjedelige gamle greier som alle har visst om siden forrige påske.

Liten tillit

Det vi skal lære av dette er at det ikke er så lurt å hoppe på den første og beste vitenskapelige undersøkelse og tro fullt og fast på den. Det er godt mulig at det ikke er så solide resultater som det kan se ut som. Dette er også noe å huske på neste gang man leser om at der og der tilbys en revolusjonerende ny behandling som de etablerte professorer ikke tror på. Kanskje det er gode grunner til at de ikke tror?

Vi skal også huske på at det er helt rimelig med en og annen ikke-reproduserbar undersøkelse, verden er for komplisert til at vi kan regne med aldri å ta feil.

Problemet her er at man kun klarer å gjenskape rundt 40 prosent av resultatene, de resterende 60 prosent ser ut til å være engangssannheter. Det gir liten tillit til forskningen.

Les også

  1. Når immunsystemet ditt tar opp kampen mot kreft

  2. Mange kokker og mye søl