Viten

La kj-lyden dø i fred! | Nina Kristiansen

Mange klager over at kj-lyden blir borte. Men også klagerne har endret på sitt eget språk mange ganger.

Det er ikke mulig å stoppe språkutviklingen. Den er sterkere enn foreldreformaninger og politiske vedtak, skriver Nina Kristiansen. Foto: Ørn Borgen

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    ansvarlig redaktør, forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Språket utvikler seg. Ord og lyder dør. Nye kommer til. Det betyr at vi har et levende språk.

Men det er alltid noen sure gamlinger, fra 30 år og oppover, som klager på endringer i språket. Nå sist Kjetil B. Alstadheims raljering over en stortingsrepresentant som sa skjønnsdelt og sjueatten. DN-redaktøren vil ta vare på kj-lyden i norsk.

Nina Kristiansen er ansvarlig redaktør i Forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Forskning.no

De som klager over at kj-lyden blir borte, har selv endret seg språklig. De eldste har sluttet å si De til folk de ikke kjenner og bruker ikke lenger ord som manufaktur og jumper.

De litt yngre klagerne har økt bruken av engelske ord med engelsk uttale midt i norsken, men sier ikke lenger omforladels og kveldsmat.

Tapte norske lyder

Og går vi lenger tilbake – for hvem vet når vi snakket den norsken som noen vil bevare til evig tid – har norsken mistet stungen d og th-lyden. For noen århundre siden sluttet dessuten nordmenn å uttale h-lyden i hvem og hva.

Nå sier vi va, kva og ka, og det funker den dag i dag. Ingen sørger over tapet av disse lydene, for vi klager bare over språkendringer som skjer i vår egen tid, ikke de som skjedde med foreldrene og forfedrene våre.

  • Lærere, jeg ber om hjelp. Er løpet «shørt» for språket vårt? | Therese Grønlund

Det er ikke mulig å stoppe språkutviklingen. Den er sterkere enn foreldreformaninger og politiske vedtak.

Stortinget har bare gjort ett eneste vedtak som regulerer talemålet. Det skjedde i 1950 da telefonnumrene ble utvidet til seks tall. Denne utfordringen ble løst gjennom en forenkling i tellemåten. Tallene skulle nå uttales i rekkefølgen de ble skrevet, sekstitre i stedet for treogseksti. Det tok 50 år å gjennomføre reformen.

Også kj-lyden bruker lang tid på å forsvinne. Allerede på 1940-tallet så språkforskerne starten på at sj fortrenger kj.

Forsvinner om de ikke er i bruk

Lyder og ord kan ikke vernes på noe annen måte enn gjennom at de er i bruk. Noen ord dør fordi de handler om ting som er borte, som kassettspilleren og pausefisken, noen grammatiske former og lyder taper, fordi andre er enklere. Nå vinner a-endingen frem i Oslo og Østfold-l-en og skarre-r-en sprer seg.

Vanskelige lyder taper lettest. Datteren min kan ikke uttale r. Fordi hun er oslojente, er det rulle-r-en som gjelder. Logoped hjalp lite. Bare si at du kommer fra Arendal, sier jeg til henne når hun strever med rullingen. For vi har mange r-lyder på norsk, og hun klarer de andre.

Bare 22 ordpar blir et problem

Det kommer til å bli noen morsomme misforståelser mellom kjede og skjede, skylling og kylling. Men ifølge språkforskere er det bare 22 ordpar der sj og kj skiller ordene fra hverandre. Det blir også rart å ha en lyd som skrives på så mange måter: skjør, sjø, kjør, ski, tjern, mars og kyr. Men vi kommer til å klare det fint.

Engelsk rettskrivning er arvet kaos fra en miks av anglosaksisk, latin, norrønt og fransk. Kineserne og iranerne har ikke kjønnspronomen, på språket pirahã er ordet for venn og fiende det samme. Også i norsk har mange ord flere betydninger, som skjønn, går, tre og for.

Og det fine med språket, er at vi klarer oss veldig bra. Vi gjør oss forstått.
Endringene går også så sakte at de som er mest fortørnet over ungdommens språk, har dødd ut før det snakkes i alle generasjoner.

Så vi får kose oss med kj-lyden så lenge vi har den. Og plassere den varsomt på det store språkmuseet når den tid kommer.

Les mer om

  1. Språk
  2. Uviten
  3. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Forskere flest behersker ikke norsk godt nok

  2. NORGE
    Publisert:

    Babyen ble akuttplassert få dager etter fødsel. Det skjer med 30–40 nyfødte hvert år.

  3. VITEN
    Publisert:

    Er det moralsk riktig å drepe myggen?

  4. VITEN
    Publisert:

    Lesjonene mine er hypodense. Dør jeg nå?

  5. KULTUR
    Publisert:

    Helene Uri: Er det barnslig å snakke om «sjærlighet»?

  6. OSLO
    Publisert:

    Statsbygg frikjent på alle punkter