Viten

Derfor skal du ikke teste deg for sikkerhets skyld

Et utslag på en test hos legen behøver ikke bety at du er syk. Dersom du føler deg frisk og ikke har noen risikofaktorer, har det sjeldent noen hensikt å lete etter sjeldne sykdommer.

Utfører man mange tester på friske mennesker, er det stor sannsynlighet for at man feilaktig påfører folk diagnoser de ikke skulle hatt, skriver lege Kristian Amundsen Østby. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Kristian Amundsen Østby
    Lege, PhD, forsker ved Folkehelseinstituttet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Tenk deg at du går til legen for å ta en HIV-test. Du befinner deg ikke i noen risikogruppe for å være smittet, men du ønsker likevel å være på den sikre siden og ta en test. Sånn bare for sikkerhets skyld.
Legen tar en hurtigtest som til din forskrekkelse viser utslag. Testen viser altså at du er smittet med HIV.

Men gitt dette testresultatet, hva tror du sannsynligheten er for at du faktisk er smittet? Mange blir overrasket når de får vite at svaret er 23 prosent. Det er altså 77 prosent sannsynlig at testen viser feil og at du ikke er smittet likevel.

Kristian Amundsen Østby, lege, PhD, forsker ved Folkehelseinstituttet.


Kan ikke stole på resultatet?

Så da må vel denne hurtigtesten være en dårlig test? Nei, tvert imot er denne hurtigtesten en usedvanlig god og nøyaktig test. Produsenten oppgir at testen har en spesifisitet på hele 99,6 prosent. Så hvorfor kan man likevel ikke stole på resultatet?


Som med mye annet her i verden kan dette forklares med matematikk. Testens spesifisitet angir hvor stor andel av de friske som blir korrekt identifisert som friske. Det betyr med andre ord at testen feilaktig vil slå ut på 0,4 prosent av dem som ikke er smittet. Hvis alle Norges 5,2 millioner innbyggere blir testet, vil altså ca. 21.000 friske få beskjed om at de er syke. I Norge er det rundt 6000 HIV-smittede.


Dersom du får utslag på testen, er det derfor langt mer sannsynlig at du er en av de mange friske som har fått et feil svar, enn at du er en av de faktisk smittede. Dette er grunnen til at man alltid følger opp med flere prøver før man setter en HIV-diagnose.

  • Les også: Gentester kan skape stress og uro. Men de kan også avdekke sykdomsrisiko. Hva gjør vi med dem?

Det kan være hele 77 prosent sannsynlig at testen viser feil hvis du tar en HIV-test som slår ut med positivt resultat hvis du ikke er i risikogruppen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB scanpix


«Falske positive» prøvesvar

Risikoen for å få et slikt «falskt positivt» prøvesvar er altså spesielt høy når man tester for sjeldne tilstander. Men problemet kan også oppstå ved testing for vanlige sykdommer. De fleste medisinske tester har nemlig langt lavere spesifisitet enn HIV-testen i eksempelet over.

Prinsippet gjelder alle typer tester, inkludert blodprøver, bakterieprøver, kreftprøver og billedundersøkelser som røntgen og MR. Eller, for den saks skyld, når politiet bruker narkotikahunder på skoleelever i Florø.

Utfører man mange tester på friske mennesker, er det stor sannsynlighet for at man feilaktig påfører folk diagnoser de ikke skulle hatt.


Symptomer er avgjørende

Dette er årsaken til at legen ikke likeså godt kan «teste for alt når du først er innom». De fleste leger vil ikke ta en test uten at de mistenker sykdom. For hvis du faktisk har symptomer eller klare risikofaktorer, vil du ha høyere sannsynlighet for å ha sykdommen i utgangspunktet.

Dette endrer regnestykket ovenfor slik at sannsynligheten for et falsk positivt prøvesvar blir mindre, og testresultatet blir mer til å stole på.
Et testresultat betyr altså noe helt annet dersom testen tas med god grunn enn dersom testen tas «for sikkerhets skyld». Dette er ikke intuitivt for de fleste. Selv mange leger sliter med å ta dette inn over seg.


Test for prostatakreft

Unødvendige medisinske undersøkelser er ikke bare kostbart, det kan også være skadelig. Et eksempel er den mye brukte blodprøven, PSA, som mange menn ønsker å ta for å utelukke prostatakreft. Hvis prøven tas på menn uten symptomer eller risikofaktorer, er testen svært lite spesifikk, og de aller fleste som får utslag på blodprøven har ikke prostatakreft.


Likevel, dersom man først finner en forhøyet PSA-verdi, vil både legen og pasienten ofte ønske videre undersøkelse. Et ikke uvanlig forløp er at man da henvises til en urolog som vil kunne vurdere å ta vevsprøve av prostatakjertelen.

Noen av dem som får utført en slik vevsprøve vil få alvorlige infeksjoner, og for enkelte kan det bli livstruende. Noen vil få en kreftdiagnose for noe de aldri ville blitt syke av.


Kan gjøre mer skade enn nytte

Å lete etter sjeldne tilstander hos personer uten symptomer eller risikofaktorer har sjeldent noen hensikt. Selv når man leter etter vanlige tilstander må man stille strenge krav til testens spesifisitet og alltid vurdere risikoen for falske positive.

En test tatt for sikkerhets skyld kan ellers ende opp med å gjøre mer skade enn nytte. Voksne mennesker uten bestemte risikofaktorer, symptomer eller arvelige tilstander i familien har ingen helsegevinst av å ta en årlig legesjekk.


Så dersom du føler deg frisk og kroppen din stort sett oppfører seg som den pleier, kan du med god samvittighet bruke tiden og pengene dine på hyggeligere ting enn å oppsøke legekontoret. Det kan faktisk være det beste for helsen.

Les mer om

  1. Sykdom
  2. Helse
  3. Prostatakreft
  4. Forskning og vitenskap
  5. Kropp
  6. Viten

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Dette må vi tenke på hvis alle innreisende skal testes for covid-19

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    En tilfeldig helsekontroll avslørte at Inge Haugen var alvorlig syk

  3. DEBATT

    Test! Test! Test! Og hva det betyr når koronaviruset truer

  4. VITEN

    Prostatakreft: - Ingen behandling er ofte den beste behandlingen

  5. NORGE

    Tror hurtigtest for koronavirus snart er tilgjengelig

  6. NORGE

    Her tas hurtigtester for koronaviruset på legevakten. Resultatene var knusende.