Viten

Vil du bli kvitt armfettet? Ikke lytt til disse ekspertene!

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    ansvarlig redaktør, forskning.no

Ekspertene mange medier bruker når de skrive rom kropp og kosthold, har tynt faglig grunnlag, mener Nina Kristiansen. Foto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB

Vi fortjener bedre journalistikk om kropp og kosthold.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I den elleville Dagbladet-artikkelen «Øvelsene for å fjerne armfettet» er ekspertene hentet inn. Og du får nok av råd. Noen av dem i strid med hverandre.

Det er uklart hvilket armproblem artikkelen egentlig handler om.

For noen har mye fett på overarmene og vil kvitte seg med det.

Andre har overflødig hud som henger. Slikt såkalt «grevinneheng» kommer med alderen, når huden blir mindre elastisk.

Og de med heng kan være tynne som streker. Dagbladet roter fett og løs hud sammen.

Trening og kirurgi

Første ekspert ut er en personlig trener. Hun sier at du skal bytte ut den løse huden med muskler. Det høres kanskje vanskelig ut å bytte ut hud med muskler, men PT-en «vet hvordan du skal lykkes».

Du må styrketrene overarmene. I tillegg kan du forme kroppen gjennom å spise sunt og regelmessig, sier PT-en.

Så slipper en forsker til. Han forteller at du slett ikke kan trene eller slanke bort slapp overarmshud. Huden vil henge når du går ned i vekt, og henget må fjernes med kirurgi, sier han.

Tredje ekspert, som jobber på treningssenter, vil at vi annenhver dag skal gjøre push ups eller strekke og belaste overarmene. Da blir de strammere. Han garanterer resultater etter to uker.

Utholdenhet og matpakke

Nestemann inn er også forsker. Han er enig med første forsker i at det ikke går an å trene vekk slapp hud.

Han sier også at styrketrening ikke virker mot underarmsfett. Det er en myte, sier han, for det er nemlig individuelt hvor fett forsvinner fra eller legger seg på kroppen.

Så han råder til både utholdenhetstrening og endringer i kostholdet. Da kan du gå ned i vekt og endre kroppsfasong.

Her får eksperten et problem. For om du går ned i vekt, kan du jo få løs overarmshud – som ikke kan trenes bort.

Men det tar ikke slutt. For ekspert nummer fem får ordet. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og snakker om kosthold og trening. Hun nevner ikke slappe overarmer, men anbefaler matpakke.

Google hjelper ikke

Siste ekspert ut eier et treningssenter. I motsetning til de to andre treningsekspertene tror han ikke på øvelser som fjerner fettet akkurat der du vil.

Vil du ha mindre fett på armene, må du gå ned i vekt, sier han. Da må du trene hardt og mye. Han forteller ikke hva vi skal gjøre med den løse huden som oppstår ved vekttap.

Ingen av de seks ekspertene blir spurt om de bygger rådene på resultater.

Artikkelen avsluttes med fem øvelser for å bli kvitt overflødig armfett.

Forvirret? Det hjelper ikke å google. Da finner du flust med medieoppslag med enda flere råd om trening av løs hud og armfett. Og du får opp klinikkene som vil skjære bort huden eller suge ut fettet.

Står dårlig til

Dagbladet er ikke alene om tilfeldig og skjødesløs informasjon og råd om kosthold og kropp. Mange medier bruker selvutnevnte eksperter med tynt faglig grunnlag og stiller dem ikke kritiske spørsmål.

Heller ikke forskere blir utsatt for særlig kildekritikk. Har de forsket på det de uttaler seg om? Og hva var resultatene?

Særlig på stoffområdet mat og helse står det dårlig til med den journalistiske kildekritikken. Det kan virke som alle slipper til med råd og tips, og journalister skiller ofte ikke mellom tung faglig bakgrunn og kort praktisk erfaring.

Folk er opptatt av mat, trening og hvordan kroppen ser ut og virker. Men det betyr ikke at vi fortjener å bli servert hva som helst. Også dette feltet fortjener god og kritisk journalistikk.

Les mer om

  1. Uviten
  2. Journalistikk
  3. Helse
  4. Kropp
  5. Trening