Viten

Simen Gaure: Forvirrende statistikk om svensk kriminalitet

Et forsøk på å finne ut av hvordan kriminaliteten utvikler seg i Sverige blir forvirrende etter tolkning av statistikk. Her er en brannmann i aksjon etter bilbranner i Malmø i fjor sommer. Foto: TT NEWS AGENCY / NTB SCANPIX

Førsteinntrykket av kriminaliteten i Sverige, slik den er fremstilt på Wikipedia, er svært forvirrende.

  • Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

En metode som best er egnet til å fremstille eksponentiell vekst, er ikke særlig brukbar i en slik sammenheng.

For noen uker siden skjedde det visstnok noe i Sverige, ifølge presidenten ute i havet. Det var litt uklart akkurat hva, det skjer jo stadig noe i Sverige, og mange andre steder også. Det skulle visstnok ha noe med kriminalitet å gjøre, så jeg tok turen innom wikipediasiden «Crime in Sweden» for kanskje å få noen tips til hvor man kunne finne ut av kriminalitetsbildet.

  • Trump går til direkte angrep på svensk immigrasjonspolitikk

Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret og Uviten-spaltist. Foto: Morten Uglum

Forklarende grafikk?

Så ble jeg avsporet, for helt i starten fant jeg en artig grafisk oversikt. Forskere og slikt noe er glade i tabeller med tall, men noen ganger lager man også grafer for å få et raskt overblikk. Det har også wikipediaforfatteren Gavleson gjort, ut fra tall hentet hos Brottsförebyggande rådet (BRÅ).

Dette er et enkelt diagram. Bortover har vi årene, og oppover har vi antall anmeldte lovbrudd pr. 100.000 innbygger. Så er et utvalg av forskjellige lovbruddstyper tegnet inn med forskjellig farge. Dette er en ganske vanlig måte å plotte slike data på, men det originale grepet her er y-aksen.

Den er det som på fint kalles logaritmisk. Det er en måte å plotte på som egner seg godt der det er teoretisk grunn til å forvente en eksponentiell utvikling, altså jevn prosentvis vekst eller fall hvert år. Slik man gjerne har med priser og aksjekurser. Metoden har den fordelen at en eksponentiell økning fremstår som en rett, jevnt stigende linje i diagrammet. Hver horisontale strek i dette diagrammet svarer til en økning på ca. 2,5 ganger.

Denne grafikken fra Wikipedia er forvirrende, mener Simen Gaure. Foto: Skjermdump: Wikipedia

Les også

Trusselen mot en liberal verdensorden stammer ikke fra Det hvite hus

Uegnet for lovbrudd

Det er også en fordel at man kan få med svært store spenn, fra drap som ligger mellom to og fire pr. 100.000 innbyggere, via seksuallovbrudd som ligger mellom 84 og 184, til totalen som er mellom ... ja det er ikke så godt å si, rundt 15 000, eller kanskje nede i 13 000 i starten?

Ulempen er at diagrammet er uegnet for å sammenligne omfanget av forskjellige lovbruddstyper. For eksempel er de øyensynlig bitte små endringene i totalomfanget, krusningene på linjen helt øverst, faktisk en økning på over 2400 mellom 1994 og 2009, mer enn alle de utvalgte lovbruddene tilsammen, men det er ikke mulig å se i en slik fremstilling.

Dramatisk, knapt synlig

I midten ser vi også en grønn linje for seksuallovbrudd som er jevnt stigende mellom 2001 og 2010, altså eksponentiell vekst, for deretter å flate ut. Det er også en halvering i blå innbrudd mellom 1993 og 2013, og nær en dobling i gul mishandling, selv om heller ikke dette er lett å se, alt ser jo ganske flatt ut i diagrammet.

Det man kanskje ville kalle dramatiske endringer, blir knapt synlige.
Sant å si krever dette diagrammet at man må tenke en hel masse, det gir overhodet ikke noe klart bilde av kriminalitetsutviklingen i Sverige, tvert imot. Hensikten med slike grafiske fremstillinger er jo nettopp å få et raskt overblikk, ikke at man skal lete rundt i regneark hos BRÅ slik jeg har gjort.

Det man kan lære av dette, er at man skal være nøye når man leser fremstillinger, spesielt grafiske fremstillinger. De viser ikke alltid det det ser ut som.

Heldigvis inneholder også wikipediaartikkelen en link til datakilden, det kan alltid være lurt å sjekke hvis man kommer i tvil.

Les flere av våre Uviten-saker:

Simen Gaure: Det er for lett å tilegne seg kunnskap

Øyvind Østerud: Selvkjørende biler - hodeløs teknologi

Nina Kristiansen: Vis frem jukserne!

Simen Gaure: Vi får aksept for faglig fusk fordi forskerne blir redde

Nina Kristiansen: Den vanskelige brystvorten

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Sverige
  2. Krim
  3. Viten
  4. Uviten