Viten

Ny undersøkelse: Farlig å senke skuldrene for mye

Den høye tilliten mellom mennesker i Norge kan være en sårbarhet i koronabekjempelsen og ikke utelukkende en styrke, viser ny undersøkelse.

Sammenhengen mellom bekymring og etterfølgelse av smittevernråd er sterkere enn den vi finner for tillit til myndighetene. Sammenhengen er sterkest når det gjelder tiltak for sosial distansering, viser den nye undersøkelsen. Jan Tomas Espedal

  • Dag Wollebæk, forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Audun Fladmoe, forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Kari Steen-Johnsen, forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
  • Bernard Enjolras, leder, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

«Vi har koronaepidemien under kontroll», varslet helseminister Bent Høie i påskeuken.

Mange av oss trengte nok gode nyheter etter flere uker hvor frykt og bekymring har dominert nyhetsbildet. En ny spørreundersøkelse vi har gjort i befolkningen, viser imidlertid at dette er et tveegget sverd: Bekymring er den klart viktigste motivasjonen for å følge smittevernrådene.

Om vi senker skuldrene for mye, kan det true oppslutningen om tiltakene.

Dag Wollebæk, Audun Fladmoe, Kari Steen-Johnsen og Bernard Enjolras, Institutt for samfunnsforskning.

Hva motiverer folk til å følge rådene?

Funnene våre illustrerer dilemmaet myndighetene står overfor når de nå gradvis skal gjenåpne det norske samfunnet: Hvordan kan man få folk til å føle seg tilstrekkelig trygge til å gjenoppta deler av det «normale» livet samtidig som vi er tilstrekkelig bekymret til fortsatt å følge anbefalingene om hygiene og fysisk avstand?

Etter å ha fått koronareglene innprentet i over en måned kan vi alle sitere dem nesten i søvne: Hold avstand til andre. Vask hendene. Host i albuen. Men hva motiverer folk til å følge disse rådene?

For å undersøke dette gjennomførte vi en representativ spørreundersøkelse blant 2000 personer i perioden 20. mars–1. april, hvor vi blant annet spurte hvorvidt folk fulgte rådene fra helsemyndighetene.

Vi valgte ut åtte anbefalinger fra myndighetene knyttet til hygiene og sosial distansering og ba respondentene fortelle hvilke de hadde fulgt.

Forskjellige typer tillit

Når det gjelder hygiene, svarer så mange som 89 prosent at de har vasket hendene mer, mens 84 prosent har unngått å håndhilse. Blant tiltakene for sosial distansering sa flertallet at de har unngått offentlige steder med mange mennesker (78 prosent) og redusert deltagelsen i sosiale aktiviteter utenfor hjemmet (77 prosent). Det var altså høy oppslutning om de viktigste rådene, og den forble høy gjennom perioden vi studerte.

Et annet viktig spørsmål er hva det er som avgjør om folk følger anbefalingene.

Vi analyserte materialet for å se hva som kjennetegner dem som svarer at de følger rådene om hygiene og avstand. Statsministeren sa i sin tale til folket i mars at tilliten skal bære oss gjennom krisen vi nå står i.

Det finnes imidlertid forskjellige typer tillit, og disse påvirker handling på ulike måter. Ett sentralt skille er mellom den tilliten vi har til hverandre (sosial tillit), og tilliten vi har til myndighetene. Norge skiller seg ut internasjonalt ved å ha mye av begge deler.

Les også

Sosialt press utsetter deg for smittefare

Tallene viser en viktig forskjell mellom de to typene tillit når det gjelder hvordan vi forholder oss til koronarådene. Som forventet følger de som har liten tillit til myndighetene, færrest av anbefalingene.

Ubetinget tillit er likevel ikke nødvendig: Det er ingen forskjell på folk med middels eller høy tillit til myndighetene. Utfordringen for myndighetene er dermed at de først og fremst må overbevise folk som har lav tillit til det de sier.

Høy tillit til andre personer gir faktisk en litt lavere sannsynlighet for å følge anbefalingene om sosial distansering i enkelte grupper, nemlig blant dem som selv er i eller har venner i risikogruppene for sykdommen, skriver artikkelforfatterne. Thomas Brun

Les også

Norge bremser koronaviruset langt raskere enn vi trodde. Allerede for en måned siden var reproduksjonstallet under 1.

Lavere sannsynlighet for å følge anbefalingene

Det er naturlig å anta at også tilliten vi har til hverandre, vil ha en positiv effekt, fordi de som stoler på at andre samarbeider, også i større grad vil gjøre det selv.

Vår undersøkelse tyder imidlertid ikke på noen slik sammenheng.

Høy tillit til andre personer gir faktisk en litt lavere sannsynlighet for å følge anbefalingene om sosial distansering i enkelte grupper, nemlig blant dem som selv er i eller har venner i risikogruppene for sykdommen.

Om man tenker at andre ikke er til å stole på, og at de dermed ikke følger rådene, kan det gjøre at man selv velger å være enda mer forsiktig.

Bekymring teller mest

Den viktigste forklaringen på hvem som følger rådene, er likevel bekymring.

Folk som uroer seg for konsekvensene viruset har for helse og samfunn, følger flere av smittevernrådene enn dem som føler lite bekymring. For eksempel har to av tre i den minst bekymrede femtedelen av befolkningen unngått offentlige steder der det er mange mennesker, mens dette gjelder ni av ti av de mest bekymrede.

Sammenhengen mellom bekymring og etterfølgelse av smittevernråd er sterkere enn den vi finner for tillit til myndighetene. Sammenhengen er sterkest når det gjelder tiltak for sosial distansering. Bekymring for at mange eldre og syke skal dø, ser ut til å motivere aller mest til handling.

Høy tillit til andre personer gir faktisk en litt lavere sannsynlighet for å følge anbefalingene om sosial distansering i enkelte grupper, nemlig blant dem som selv er i eller har venner i risikogruppene for sykdommen, skriver artikkelforfatterne. Lise Åserud

De som senker skuldrene for mye

Undersøkelsen viser likevel at det ikke er hensiktsmessig å gjøre folk vettskremte: Sammenhengen mellom bekymring og handling er nesten like tydelig blant dem med moderat bekymring som blant dem med sterk bekymring. Det er først og fremst de som senker skuldrene for mye og tenker at risikoen ved viruset er overdrevet, som avstår fra å følge anbefalingene.

Sammenhengen mellom bekymring og vilje til handling kan bidra til å forklare hvorfor høy sosial tillit ikke øker sannsynligheten for å følge helsemyndighetenes råd. Som vi tidligere har argumentert for, er sterk tillit til andre mennesker koblet til et optimistisk verdenssyn som kan dempe bekymring.

Dermed svekkes den viktigste motivasjonen for å følge smittevernrådene. Dataene våre bekrefter at de som har høy tillit til andre, er mindre bekymret. Den høye tilliten mellom mennesker i Norge kan dermed være en sårbarhet og ikke utelukkende en styrke.

Les også

Hvis Norge for lengst har slått ned viruset – hva gjør vi nå? | Andreas Slettholm

Myndighetenes dilemma

Det er likevel foreløpig usikkert om sammenhengen skyldes at tillit «vaksinerer» mot bekymring, eller om bekymring over en usynlig smitte som alle kan ha, gjør det vanskeligere å stole på andre. Hva som kommer først av bekymring og tillit vil bli undersøkt nærmere i oppfølgingsundersøkelser.

Våre resultater understreker dilemmaet som myndighetene står overfor når de nå skal åpne deler av det fnorske samfunnet igjen. Det er en krevende balansegang å vedlikeholde en viss bekymring uten å spre unødig frykt i befolkningen.

Et vedvarende høyt fryktnivå i befolkningen kan ha negative sosiale og helsemessige effekter. Samtidig vil det være svært ødeleggende for oppslutningen om hygiene- og avstandstiltakene dersom det sprer seg en følelse av ubekymrethet i befolkningen. Halvveis hevede skuldre ser ut til å være den optimale posisjonen.

Myndighetene har ikke noen enkel oppgave i denne situasjonen. Men den er desto viktigere å få til riktig.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Samfunnet
  4. Samfunn
  5. Viten

Koronaviruset

  1. KOMMENTAR

    Det er et nederlag at folk med lav utdannelse ikke føler seg hjemme i det norske tillitssamfunnet

  2. VERDEN

    Plutselig er det smitteutbrudd der viruset nærmest var borte. Dette kan vi lære av utbruddene.

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. DEBATT

    Kommunene var bedre forberedt på koronaen enn næringslivet

  5. ØKONOMI

    Stor skuffelse i Värmland etter norsk innstramming

  6. NORGE

    Smitten øker flere steder i Norge. Er det greit å reise innenlands, eller bør man endre planene?