Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Min forskergruppe studerer biologiske prosesser på et detaljert nivå. Vi snakker om atomer og molekyler. Slik grunnleggende innsikt åpner nye dører. Vi kan øyne morgendagens medisinske løsninger, som i ytterste konsekvens kan redde liv. Nå skal vi være med på å utvikle ny forebyggende hiv-medisin.

Jan Terje Andersen, førsteamanuensis, Universitet i Oslo, Oslo Universitetssykehus, og medlem av Akademiet for yngre forskere (AYF).
Øystein H. Horgmo

Fryktet og stigmatiserende

Uten behandling er hiv dødelig. Det finnes ingen kur eller vaksine, men nyere medikamenter kan holde både virus og sykdommene det medfører i sjakk. Da forblir hiv en kronisk sykdom man kan leve med.

Slik er det i den vestlige verden. Like enkelt er det ikke andre steder.

Globalt blir nærmere 2 millioner mennesker hiv-smittet hvert år, og opptil 30 prosent av disse er unge kvinner og tenåringsjenter i Afrika sør for Sahara. Det vil si rundt en halv million i alderen 15–24 år. I tillegg er India ett av landene med størst pågående epidemi, og antall smittede stiger i Øst-Europa.

Daglig inntak av forebyggende hiv-medisiner og bruk av kondomer kan være utfordrende og stigmatiserende i mange av landene.

Eksisterende medisiner fungerer også bedre på menn enn kvinner. Dette har store konsekvenser.

Det er dessuten vanskeligere for sårbare grupper å få tilgang til informasjon og helsetjenester. Derfor er det vesentlig at de får mulighet til å beskytte seg mot smitte.

Her kan du se og høre unge kvinner fortelle om sin hverdag:

Håp om en ny hverdag

Målet har vært å utvikle en hiv-vaksine, men etter flere tiår med forskning har man ikke lykkes. Det skyldes at motstanderen er et smart virus som setter immunsystemet ut av spill.

Hiv angriper en type hvite blodlegemer, CD4+ T-celler, som regulerer andre immunceller. Når hiv tar knekken på disse cellene, er følgene dramatiske. Man er da sjanseløs i kampen mot infeksjoner som for friske er helt harmløse. Det oppstår sykdommer man ikke klarer å nedkjempe. Døden er eneste vei hvis behandling uteblir.

Vi har lært at hiv eksisterer i mange varianter. Det endrer seg raskt og leker med det allerede svekkende immunsystemet. En smittet person kan derfor ha mange ulike varianter av hiv samtidig.

Jan Terje Andersen (bak) leder hiv-prosjektet ved Universitetet i Oslo. Snart reiser forsker Stian Foss (foran) til Scripps Research Institute i USA. Med seg har han helt nye antistoffer som skal testes ut for deres evne til å bekjempe hiv-infeksjon.
Simone Mester

Internasjonalt samarbeid

Min forskningsgruppe skal lede et internasjonalt samarbeid sammen med noen av de fremste hiv-forskerne i USA og India, hvor målet er å lage en helt ny langtidsvirkende, forebyggende hiv-medisin tilpasset de mest sårbare gruppene.

Vi skal kombinere resultater fra vår egen forskning, som har avslørt hvordan antistoffer har evnen til å forbli i blodbanen over lengre tid, med ekspertise fra våre samarbeidspartnere, som studerer antistoffer rettet mot hiv. Utgangspunktet er altså dyptpløyende grunnforskning.

Skreddersydd design

Hiv-overflaten består av proteiner som er dekket med sukkermolekyler, og det er vesentlige forskjeller på proteinene og sukkermolekylene mellom hiv-variantene. Når immunsystemet lager antistoffer som er rettet mot hiv, har de begrenset evne til å binde variantene. De er rett og slett ikke effektive nok.

Men hos noen få hiv-positive personer dannes det sjeldne antistoffer flere år etter at de er smittet. Disse antistoffene har evne til å forhindre at de fleste hiv-variantene binder seg til våre immunceller. Våre samarbeidspartnere har studert slike antistoffer i detalj.

I vårt forskningsprosjekt skal vi dra nytte av de aller beste av disse antistoffene, og vi skal tilføre de egenskaper som gjør at de kan virke mer effektivt over lengre tid. Dette er mulig ved å ta i bruk en medisinsk teknologi som vi har utviklet basert på biologiske studier.

Teknologien gjør at antistoffene blir værende i kroppen over mye lengre tid enn naturlige antistoffer. Medisinen kan da tas mye sjeldnere enn dagens medisiner. Kanskje så sjelden som 1–2 ganger i året.

Det er også høyst sannsynlig at en slik medisin vil gi få bivirkninger. Målet er at medisinen skal kunne tas som en sprøyte når man likevel er på helsestasjonen, for eksempel for å få prevensjon.

Morgendagens løsninger

Å kunne være med å legge en del av et molekylært puslespill som kan gi bedre helse for sårbare grupper, er motiverende. Det smitter over på andre prosjekter. Utgangspunktet var ikke at vi skulle lage en ny hiv-medisin. Vi så muligheten når vi minst venter det.

Vår forskningsgruppe studerer biologiske prosesser. Når vi avslører på et detaljert nivå hvordan vi er skrudd sammen, da åpner det seg uventede muligheter som kan bane vei for utvikling av nye medisinske løsninger. Da gjelder det å gripe muligheten. Slik var det på hiv-prosjektet.

Skal vi være med å løse de store, globale utfordringene, må vi gripe sjansen når slike muligheter oppstår. Da må vi ha et robust økosystem og et universitet som er rustet til å legge til rette for forskningsdrevet innovasjon, fra tidlig til senere fase.