Viten

Spinnvill sirkeløkonomi: Det beste for miljøet er ikke resirkulering

Vi trenger ikke grønn vekst i moteindustrien, vi trenger virkelig endring.

Vi kan ikke løse miljøutfordringene i klesindustrien gjennom noen lettvinte tanker om resirkulering, skriver innleggsforfatterne.

  • Nicefashion.org
  • Redaktør
  • Tone Skårdal Tobiasson
  • Sifo
  • Forskere
  • Kirsi Laitala
  • Ingun Grimstad Klepp, professor Forbruksforskningsinstituttet SIFO og Høgskolen i Oslo og Akershus
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Nordisk Ministerråd er blitt enige om en handlingsplan som de tror vil gjøre nordisk mote til «verdens mest bærekraftige». Men planen er til dels gammeldags og bygger på en overdreven tro på sirkulær økonomi. Å la materialer gå i kretsløp blir nødvendig når vi blir flere om å dele ressursene på jorden, og er en del av løsningen på veien mot et bærekraftig samfunn.

Innovasjon Norges Drømmeløft bygger også på disse tankene, men suksessen for begge disse handlingsplanene er avhengig av en god forståelse av hva grønn vekst er. Mye som jubles frem i sirkeløkonomiens navn er en dans rundt gullkalven. Kalvens navn er ikke miljø — men vekst, og resultatene er stadig mer miljøbelastning.

Er det noe galt med resirkulering også nå da, tenker du kanskje. Svaret er både ja og nei.

Dersom prisen på resirkulerte råvarer blir høyere enn prisen på vanlige råvarer kan det (paradoksalt nok) bli lønnsomt å produsere for å resirkulere. Dette kan være tilfelle for plastflasker som går rett til «gjennvinning» for å «resirkuleres» som polyester. At en slik praksis ikke er bærekraftig er selvinnlysende.

Kortlevde, resirkulerbare produkter

Hvis man skal ta sirkeløkonomien på alvor må produktene være slik at materialene kan skilles fra hverandre og inngår i rene kretsløp ved endt liv. Vi kan ta et par jeans som eksempel. Resirkulering av jeans høres fint ut, dette er en masseprodusert vare som brukes over store deler av verden. Men om den skal designes med tanke på resirkulering må all metall (glidelås, knapper, nagler) erstattes med andre og mindre robuste materialer, og uten forsterkende doble og trippelsømmer. Selvsagt kan den heller ikke inneholde elastan (stretch) for dette er et syntetisk stoff som «smelter» når det resirkuleres.Det meste av det som må til for å gjøre jeansen til godt gjenbruksmateriale vil trolig forkorte dens tekniske levetid.

Miljøpolitisk er det gjenbruk og ikke bruk som måles og veies, og heies frem.Jeans lages for det meste av bomull og vil kunne resirkuleres til pussefiller, industrielle kluter og kan også respinnes til ny tråd - men kvaliteten er lavere enn utgangspunktet, så det er teknisk sett ikke resirkulering, men «nedsirkulering». Alt du kan lage av buksene dine, har til felles at de ikke kan brukes så alt for lenge.

Langlevde «ugrønne» bukser

Alternativet til å designe jeans for resirkulering er å designe dem for lang levetid. Hvis vi tenker at levetiden for normale jeans ligger på rundt 500 dager, så vil de dongeribuksene som er produsert for resirkulering trolig ha noe kortere levetid, f eks. 300. Du kan legge til levetiden til de produktene du får fra det gamle buksepare, altså en én gangs bruk. Og da sitter du igjen med 301 bruksdager på de nye, miljøvennlige jeansene, mot 500 bruksdager på de gamle.

Hvis de samme lyse hoder som hadde jobbet med å designe klær for resirkulering i stedet hadde jobbet med å lage bukser som hadde en levetid på 1000 gangers bruk, eller 2000, så kunne de ha klart det. Problemet med en slik løsning er at den verken er innenfor det som politisk er støtteverdig som «grønn vekst» eller «sirkeløkonomi», og heller ikke faller innenfor det som betraktes som økonomisk bærekraftig. Klærs forventede levetid er ikke merket, og vi er langt unna et system for garantier om varige produkter.

Det som miljømessig er den langt beste løsningen er produkter som varer lenge og som brukes til de er utslitt. Men miljøpolitisk er det gjenbruk og ikke bruk som måles og veies, og heies frem

Snevert syn på gjenbruk

Ved siden av resirkulering er gjenbruk det som får oppmerksomhet under sirkeløkonomiens fane. Men gjenbruk forstås da bare som brukte klær som skifter eier mot penger eller gjennom veldedige organisasjoner.

Miljøgevinsten av å gjenbruke hentes bare ut når gjenbruk erstatter nykjøpDette er en veldig liten del av det som gjenbrukes. Store selskaper som H&M har innført retur- og panteordninger, og politisk er det interesse for å få til bedre innsamling av bruke klær og skille mer av brukttøyet ut fra tekstilavfallet.

For å forstå hva som er galt med dette må du forstå hvordan nordmenn handler klær. Klesforbruket er preget av en sterk vekst over lang tid, og denne veksten har ikke stoppet opp. I tiårene mellom 2001 og 2011, økte klesimport med 46 prosent og mengden tekstilavfall generert av husholdningene med 30 prosent ifølge Statistisk sentralbyrå. Det importeres 15,3 kg klærfor hver person i Norge i dagog i tillegg til det 22,2 kg tekstiler som ikke er klær.

Møt de norske klesbloggerne: Frida, Ludvig og Anniken dro til Kambodsja for å jobbe med dem som lager klær til norske forbrukere.

Gjenbruk må erstatte nye kjøp

Det er åpenbart at vi ikke er i stand til å slite ut så mye. Om vi tenker at veksten fortsetter og at innsamlingen av brukte tekstiler forbedres, hvem skal bruke alle disse klærne? Løsningen i dag er å eksportere de brukte klærne. Norge eksporterer 26 tusen tonn i året ifølge Statistisk sentralbyrå og på verdensmarkedet shippes det i dag brukte klær verdt over 30 milliarder kroner, fra rike til fattigere deler av verden. Dette er en handel det kan stilles en del etiske spørsmål til, og dersom vi fortsetter å ha rask vekst i klesforbruket blant de rike, samtidig som vi får en bedre innsamling og ntallet rike i verden vokser raskere enn fattige, så får vi et regnestykke som ikke går opp.

Miljøgevinsten av å gjenbruke hentes bare ut når gjenbruk erstatter nykjøp. Den formen for gjenbruk som er vanligst i Norge er arv og bytte mellom venner og nær familie. Denne formen for gjenbruk er utenfor det regnestykket som «grønn vekst» bygger på, og utenfor målene om å øke resirkuleringen av tekstiler. Men det er denne formen for gjenbruk som har et omfang som betyr noe miljømessig.

En nødvendig omstilling av tekstilproduksjonen

SIFO har ledet et arbeid med å kartlegge initiativer for bærekraftig utvikling innen tekstil i Norden og kommer nå med forslag til en nordisk handlingsplan. Rapporten publiseres om kort tid i TemaNord serien (Mapping sustainable textile initiatives; and a potential roadmap for a Nordic actionplan). Her la vi vekt på vekst i verdi, men reduksjon i mengde. NMRs handlingsplan legger liten vekt på konkrete tiltak, og diskuterer i liten grad dilemmaet mellom grønn vekst og miljø. Begge rapportene kan lastes ned fra Nordisk Ministerråd nettsider

Et av våre forslag for å øke verdien av tekstiler og få ned mengden er å arbeide med lokal produksjon av klær. Dette jobber vi videre med gjennom SIFO-prosjektet KRUS, om den lokale tekstile råvaren ull og lokal tekstilproduksjon i Norge.

Vi trenger ikke «grønn vekst» Kan det lønne seg å produsere klær lokalt i Norge? Nei. Det som lønner seg er å ikke betale arbeidere, ikke rense avløpsvann og ikke ta hensyn til dyr og barns rett til et levelig liv. Det er det allerede mange som tjener gode penger på. Det er dyrt å ta hensyn til mennesker, dyr og miljø uansett hvor det produseres.

Tekstiler er blitt billigere og billigere, og vi kjøper mer og mer. For de som produserer er dette en utvikling som ikke kan fortsette. Det vil ikke bli mulig å produsere stadig mer og stadig billigere i det uendelig. Den endringen som må komme på grunn av miljø, må også komme på grunn av økonomi. Tekstilindustrien taper i kampen om andelen av forbrukernes kroner, og taper i kampen om marginene. Snart er det ikke mulig å presse prisene lenger ned.

Løsningen vil gjøre vondt

I vår barndom var karuseller populære på lekeplasser, så vi vet noe om å hoppe av i fart. Det krever mot og faren er stor for at det gjør litt vondt. Men det er helt nødvendig. Vi kan ikke løse miljøutfordringene i klesindustrien gjennom noen lettvinte tanker om sirkeløkonomi. Dette er tanker som går i spinn, fordi det store problemet er at hastigheten er for stor.

Miljøutfordringene vi står overfor i form av misbruk av råvarer, vann, kjemikalier, energi og menneskers liv og helse gjør at det haster med å finne virkelig bærbare løsninger. Så i stedet for denne runddansen, er det viktig å angripe der effekten vil være størst.

Vi trenger ikke «grønn vekst», men en drastisk reduksjon slik at det produseres akkurat passe mye klær til at vi alle kan være vakre og velkledde.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!
  1. Les også

    Gjenvinningen går opp i spinningen

  2. Les også

    Du kan få hjemmebesøk hvis du ikke sorterer søppelet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    «Vi har en naiv tro på resirkulering»

  2. VITEN

    Halver ditt utslipp av mikroplast fra klær

  3. DEBATT

    Billigere klær er akkurat det vi ikke trenger

  4. BOLIG

    Antall svanemerkede boliger firedoblet på tre år: – Mange synes det er vanskelig å vite hva som er miljøvennlig.

  5. VITEN

    Forskere: Nedbrytbar plast løser ikke miljøproblemet

  6. BOLIG

    Ukens grønne tips: Fire måter å bli kvitt klærne du ikke bruker lenger