Viten

Er unges skjermbruk voksnes nye syndebukk? | Ole Jacob Madsen

Istedenfor å skylde på skjermen bør vi bry oss mer om de unge som bruker den.

Det høres alarmerende ut når de fleste norske ungdomsskole- og videregåendeelever bruker mellom to og fire timer foran skjermen, skriver Ole Jacob Madsen. Foto: Wilma Nora D. Nygaard/ NTB scanpix

  • Ole Jacob Madsen
    Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Til stadighet dukker det opp bekymringer for konsekvensene av unges bruk av skjerm og sosiale medier. Like ofte står det psykologer parat til å bekrefte uroen.

I juni sammenlignet psykolog Trond Hegglund skjermbruk med dop i en sak i NRK: «Psykologen er ikke i tvil om at overforbruk av sosiale medier, noe han definerer som mer enn to timer daglig, er skadelig».

Få måneder senere, under NRKs Debatten i september, uttalte psykolog Elke Rønningen: «I verste fall er konsekvensen at vi ødelegger en hel generasjon».

Les også

WHO fraråder all skjermtid for de minste. – Moralistisk, mener Hedvig Montgomery

Flere timer, større risiko

Internasjonalt har også den innflytelsesrike, amerikanske psykologen Jean Twenge i boken iGen vist at jo flere timer foran en skjerm, desto større er risikoen for et høyt nivå av depressive plager og selvmordstanker.

Samlet sett høres dette alarmerende ut når de fleste norske ungdomsskole- og videregåendeelever ifølge Ungdata bruker mellom to og fire timer foran skjermen, utenom skoletiden.

Det finnes håp

Men heldigvis finnes det håp også for den oppvoksende generasjonen. Det finnes studier som gir et annet bilde, men som er mindre omtalt og oppskattet.

I forfjor gjennomførte Daniel Kardefelt-Winther en systematisk litteraturstudie for Unicef, og konkluderte passende nok med en U-form: Både ingen og overdreven skjermbruk hadde en svakt negativ virkning på barns psykisk helse. Moderat bruk så ut til å ha en svakt positiv effekt.

Antagelig fanget man opp i hver sin ende av U-en både sosioøkonomisk utenforskap som medfører å bli stengt ute fra den digitale verden, og psykososial utenforskap, der man flykter inn i den digitale verden.

Les også

Svak dokumentasjon om skjermtid for barn | Atle Fretheim

Fokusere på ensomhet

I juni kom en rapport fra Nordisk ministerråd som ga noenlunde samme konklusjon. «Vi skal la være å skyve skylden for de unges mistrivsel over på sosiale medier. I stedet bør vi fokusere [sic] på de problemer som de unge har omkring ensomhet og manglende foreldrestøtte» sa Michael Birkjær, en av forskerne i rapporten.

Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Foto: Paul S. Amundsen

I tillegg publiserte Folkehelseinstituttet nylig funn som viste en liten økning i depresjon ved økt bruk av sosiale medier. Men ikke mer enn at førsteforfatter Geir Scott Brunborg uttalte: «Funnene våre tilsier at foreldre i liten grad trenger å bekymre seg for at ungdommene deres vil bli deprimerte av å bruke sosiale medier».

Brunborg foreskrev kognitiv adferdsterapi, familiebaserte forebyggingstiltak, å redusere sosiale forskjeller og å minske tilgjengeligheten av alkohol som langt mer virksomme tiltak for å bedre unges psykiske helse, enn frakobling fra sosiale medier.

Feilslått

Disse funnene tilsier at teknologi aldri kan forstås isolert, men alltid må forstås i sammenheng med menneskers videre liv, der alt fra individuell sårbarhet, hjemmeforhold og sosioøkonomisk bakgrunn spiller inn.

Timene foran skjermen er mer symptomatiske for barn og unges oppvekstvilkår, enn direkte skadelige i seg selv. Eksempelvis hvis barn stadig blir overlatt til seg selv og skjermen i fravær av voksne.

Derfor er det også feilslått å gjøre skjermene til syndebukk. Skjermene gjør isteden det de alltid har gjort: de reflekterer, også hvordan unge har det.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Skjerm
  3. Barn
  4. Depresjon
  5. Uviten
  6. Viten
  7. Debatt

Uviten

  1. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?

  2. VITEN

    En benk i Botanisk hage minner oss om at realfag ikke handler om personer og politikk.

  3. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  4. VITEN

    Medieomtalen av barns psykiske helse er ikke alltid like pålitelig

  5. VITEN

    Skulle skrive om kjemifaget og kritiserte mangfold. Da ble det rabalder.

  6. VITEN

    Nå må fedmeforskerne tenke nytt