Sangfugler sprer de farligste Borrelia-bakteriene
Måltrost og svarttrost er blant våre vakreste sangfugler, men de sprer også en variant av Borrelia-bakterien som kan gi alvorlig infeksjon i nervesystemet.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Undersøkelser viser at skogflåtten skaper mer frykt enn selv store rovdyr. Mest kjent er den flåttoverførte Borrelia-bakterien som forårsaker Lyme borreliose.
Borrelia-bakterien er den vanligste sykdomsbakterien vi kan få fra flått på hele den nordlige halvkulen, og Norge er intet unntak.
Mellom 230 og 430 mennesker havnet årlig i den offisielle borreliose-statistikken (MSIS) til Folkehelseinstituttet de siste 10 årene, men statistikken inkluderer kun de alvorlige tilfellene.
Dette er derfor bare toppen av isfjellet. Et arbeid av lege Knut-Eirik Eliassen m.fl. (2017) viste at over 10.000 oppsøkte lege med flåttbitt årlig, og at rundt 7000 fikk antibiotika i tidlig fase av sykdommen.
Livet til Borrelia-bakterien
Mennesker bites av flått og får i seg Borrelia-bakterien ved et «uhell». Livssyklusen til flåtten og bakterien er vevd sammen med vertsdyrene i økosystemene, og vi er ikke del av den naturlige smittesyklusen. Flåttens liv har flere stadier og varer rundt 3 år. Flåtten suger blod for å få energi til å komme seg fra larvestadiet til nymfestadiet, og videre fra nymfestadiet til voksen flått. Flåttmor suger også blod og legger ca. 2–3000 egg som klekker til larver.
Flåttlarvene er kanskje ikke så søte, men er vanligvis født uten smitte. Hvis larvene suger blod fra et dyr som bærer bakterien i seg, blir de selv smittet og har da med seg smitten resten av livet. De vil da selv føre smitten videre neste gang de suger blod. Det er nymfene som vanligvis biter mennesker. Hvor farlig flåtten er som nymfe, avhenger derfor av hvilket vertsdyr den sugde blod på som larve.
- Les også: En gladnyhet om flått!
Hvem er «synderne»?
Skogflåtten kan suge blod fra mange ulike fugler og pattedyr avhengig av hva som er tilgjengelig i økosystemet, men bare utvalgte arter kan spre Borrelia-bakterier videre. Vårt NFR-prosjekt EcoTick har dokumentert at klatremus, småskogmus og krattspissmus er de viktigste artene når det gjelder kombinasjonen å fôre flåttlarver og spre Borrelia. Hjortedyr er viktige verter for flått, men har ikke evnen til å spre Borrelia-bakterier.
De fleste bakkelevende fugler kan bidra til å fôre flått, men Borrelia overlever ikke i alle disse fugleartene. Rødstrupen er for eksempel en viktig vert for flåtten, men den er ikke et godt levested for Borrelia.
Det er særlig svarttrost, rødvingetrost og måltrost som er verstingene til å spre Borrelia, og de sprer en variant av bakterien som fører til mer alvorlig sykdom.
Ulike sykdomsbilder
Forsker Willy Burgdorfer oppdaget i 1982 Borrelia-bakterien. I dag er det registrert 19 ulike varianter av Borrelia-bakterier, såkalte genoarter, med ulike kjemiske egenskaper gjennom tilpasninger til å leve i ulike vertsdyr. Dette gjør at bakterievariantene også gir ulike sykdomsbilder hos mennesker.
Småpattedyr-borrelia liker seg best i huden til mennesker og er vanligste årsak til den typiske ekspanderende røde ringen eller utslettet i huden rundt flåttbittet. Fugle-borrelia er forbundet med mer akutte symptomer og er vanligste årsak til infeksjon i nervesystemet, såkalt nevroborreliose. Sykdommen kan kjennetegnes ved ansiktslammelse, smertefull betennelse i nerverøtter, hodepine og mild hjernehinnebetennelse.
Vi påviste at minst 27 av 35 barn med nevroborreliose var infisert av fugle-borreliaen. Ulike varianter av Borrelia-bakterien påvirker hvordan sykdommen utvikler seg.
De fleste som får nevroborreliose har ikke hatt den lett gjenkjennelige «røde ringen», men får nevrologiske symptomer først. Disse symptomene kan være vanskelig å skille fra andre sykdommer, som igjen kan føre til at både diagnose og behandling med antibiotika kan bli forsinket.
Fugle-borrelia farligst
Betyr dette at de som blir bitt av en flått med fugle-borrelia oftere utvikler mer alvorlig borreliose?
I et arbeid nylig publisert i Proceedings of the Royal Society of London (2019) undersøkte vi sammenhengen mellom andelen nevroborreliose hos pasienter med andelen fugle-borrelia i flått ute i økosystemet. Den klart vanligste varianten i Norge er småpattedyr-borrelia som utgjør 70–80 prosent av infiserte flått, mens fugle-borrelia er påvist i rundt 20 prosent. Til sammenligning var det 69 prosent nevroborreliose blant alle alvorlige tilfeller av Lyme borreliose, mer enn tre ganger så høyt som forventet fra andelen fugle-borrelia i infiserte flått.
Mennesker som blir bitt av en flåttnymfe som sugde blod fra en smittet fugl som larve, har derfor større sjanse for å ende opp med alvorlig borreliose.
Det handler om uflaks!
Heldigvis kan du redusere behovet for flaks ved å sjekke deg hver kveld og sørge for rask fjerning av flått, slik at du fortsatt kan nyte strofene fra de vakre sangfuglene.
