Viten

Den delte skolen

Minoritet- og majoritetselever kan klumpe seg sammen på ulike skoler, selv om foreldrene er positive til et flerkulturelt skolesystem.

Det som i utgangspunktet var en jevn fordeling av grupper på de ulike skolene, kan utvikle seg til å bli et segregert skolesystem selv om ingen ønsker det, viser masteroppgaven til Edvard Nergård Larsen.Foto: NTB scanpix

  • Edvard Nergård Larsen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Oslo er det flere elever med minoritetsbakgrunn enn majoritetsbakgrunn ved to av fem grunnskoler.

I seks skoler er minoritetsandelen høyere enn 90 prosent.

Hva skaper egentlig etnisk segregering – altså at ulike etniske grupper går på hver sine skoler? Flykter majoritetsforeldre fra minoritetsdominerte skoler?

Les også det store forskningsarbeidet om medienes artikler om innvandring?:

Les også

Lav tillit til dekningen av innvandring

Ikke lett å få svar

Å skaffe kunnskap om dette, innebærer noen utfordringer. Man kan i første omgang spørre foreldre, enten via dybdeintervju eller surveyer. Men foreldre oppgir sjelden at de velger bort en skole fordi det går mange minoritetselever der. Samtidig viser amerikanske undersøkelser av nettsteder hvor foreldre kan søke opp informasjon om skoler at etnisk sammensetning er en av faktorene som er hyppigst vurdert.

Edvard Nergård Larsen. Foto: UIO

Jeg utviklet et dataprogram hvor fiktive foreldre, med enten majoritets— eller minoritetsbakgrunn, velger grunnskoler for barna sine. Denne typen simuleringer er ikke ukjent for epidemiologer, klimaforskere og geologer, men i samfunnsvitenskapelig sammenheng kan det oppfattes som mer fremmed.De fiktive foreldrene evaluerer først nærskolen sin, og vurderer om de er misfornøyd med andelen innvandrere eller ikke. Deretter vurderer de å søke om skolebytte, og velger den skolen som best passer sine preferanser, både med tanke på etnisk sammensetning og avstand til hjemmet.

Så kommer nye foreldre til i simuleringen, og gjør nye valg basert på fjorårets elevkull. I virkeligheten er dette valget mer nyansert: Foreldre vurderer sannsynligvis også skolenes resultater på nasjonale prøver, rykter om skolenes sosiale miljø med mer. Dette kan legges til i senere versjoner av modellen for å gi mer realistiske beskrivelser av virkeligheten.

Ikke ønsket

Mine simuleringer viser at etnisk segregering kan oppstå som en utilsiktet konsekvens selv blant foreldre uten noen særlig grad av fremmedfiendtlighet. Selv hvis vi antar at foreldrene foretrekker en flerkulturell skole, og bare vil bytte hvis de selv tilhører en svært liten minoritetsgruppe ved sin skole, kan segregeringsmønstre oppstå – og forsterkes over tid.

Hvis vi i tillegg antar at foreldre er interessert i å begrense reiseveien for sine barn, vil dette dempe segregeringen noe, men ikke eliminere utviklingen helt.

I begynnelsen av simuleringen vil minoritets- og majoritetsforeldrene være ganske jevnt fordelt utover de forskjellige skolene. Likevel vil det være enkelte skoler hvor den ene gruppen er betraktelig mindre enn den andre, grunnet tilfeldigheter. Kanskje ligger det kommunale blokker ved disse skolene, som i høy grad er befolket av familier med innvandringsbakgrunn.

Noen få foreldre vil derfor være misfornøyde med sin tildelte skoleplass: Selv om de foretrekker at skolene er blandede, er de i en så liten minoritet på sin skole at de ønsker å bytte. Disse foreldrene bytter skoler, som igjen gjør at neste års foreldre møter en enda litt skjevere fordeling av etnisiteter. Dette fører igjen til at flere søker skolebytte året etter.

Tipping point

På denne måten kan det som i utgangspunktet var en jevn fordeling av grupper utvikle seg til å bli et segregert skolesystem over tid. Små endringer i terskelen for når foreldre begynner å se til andre skoler gir potensielt store endringer i graden av segregering.

Når andelen innvandrere i en enkelt skole når et visst kritisk vendepunkt, kan dette utløse en endring i oppførselen hos majoritetsforeldrene med barn i skolen. I sosiologien kalles dette «tipping points», gjort kjent av den nobelprisvinnende økonomen Thomas Shelling.

«Hvit flukt» fra enkelte skoler kan deretter oppstå, og i tillegg tendenser til at innvandrerfamilier søker barna sine til skoler med en allerede høy innvandrertetthet.

Sammen forårsaker disse mekanismene segregering, til tross for at foreldrene selv ikke ønsker et så delt skolesystem.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Disse tallene viser hvor populære barneskolene i Oslo er.– Jeg tror rykte fanger foreldre mer enn det burde

  2. KRONIKK

    Bør skoleplasser heller tildeles via lotteri?

  3. OSLOBY

    Har skrevet bok om Oslo-skolen: – Det er blitt en konkurranse. Og da er det noen som taper.

  4. OSLOBY

    Disse nabolagene tømmes for beboere med norsk bakgrunn

  5. A-MAGASINET

    Mens innvandrere ofte ender i lavlønnsyrker eller uten jobb, kommer barna deres seg opp og frem

  6. OSLOBY

    Fersk rapport om Grønland: Her lever 60 prosent av barna i fattigdom