• Denne artikkelen ble først publisert 17. oktober 2014

I sommer har klimaforskere avdekket voldsomme metanlekkasjer fra havbunnen utenfor Sibir og Alaska. Og tre store svarte hull er funnet på Sibirs tinende tundra.

Store mengder fjærlignende boble med metangass bruste til overflaten i Laptevhavet utenfor Sibir i sommer. Forskerne som oppdaget det ble overrasket og bekymret.
PETE HILL

Metanbrusingen i polhavet skyldes sannsynligvis at varmt sjøvann fra Atlanterhavet har trengt inn i polhavet og tint frosne metanhydrater på havbunnen. Hullene på den tinende tundraen skyldes sannsynligvis voldsomme metaneksplosjoner.

Klimaforskerne er både overrasket og skremt av det som nå oppdages, selv om mengdene metan som nå siver ut er små. Metangass er mer enn 20 ganger så potent klimagass i atmosfæren som CO2.

Svært bekymret

Klimaforskere er ofte lavmælte og legger inn mange forbehold når de uttaler seg. Sommerens unntak er den svenske professoren Jason Box ved Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelse.

Rett før han dro inn i Grønlandsisen for å måle bresmelting, fikk han vite hva svenske, russiske og amerikanske forskere om bord i den svenske isbryteren Oden hadde observert i Laptevhavet nord for Sibir. Da slo han til på Twitter:

Altså, hvis bare en liten del av karbonet på havbunnen havner i atmosfæren er klodens klima i alvorlig trøbbel. Metan er et hydrokarbon, og dannes når organisk materiale råtner uten at det er oksygen tilgjengelig. Når tundraen tiner frigjøres mye av karbonet som metan.

Twitter-meldingen har gått verden rundt og har satt i gang heftige debatter, og ikke minst oppmerksomhet om det som skjer i nord – såkalte tilbakekoblingseffekter av klimaendringene. Varmere luft tiner tundraen og varmere hav tiner havbunnen. Dette fører til nye og større utslipp av klimagasser og drivhuseffekten forsterkes ytterligere.

«Bruste overalt»

Og det forskerne på toktet i det arktiske polhavet hadde observert var oppsiktsvekkende. Målet med ekspedisjonen er å kartlegge metanlekkasjer og innhold av metan og andre stoffer i luft og vann i polhavet. De fant mer metan enn de hadde drømt om.

Sjefsforsker Örjan Gustafsson ved Universitetet i Stockholm meldte om svært høye funn av metan i vannprøver på vei mot kontinentalsokkelen i Laptevhavet. På grunnere vann oppdaget de enorme mengder med fjærlignende bobler av metan som bruste helt opp til havoverflaten. «Vi er overrasket», skrev han, og lanserte to kilder: matanhydrater på dypt vann som tinte, og oversvømmet gammel permafrost som tinte på grunnere vann.

Store sorte hull

Omtrent samtidig som dette ble oppdaget meldte nettstedet Siberian Times om funn av mystiske store og dype svarte hull på Tundraen i Sibir. Det oppsto raskt spekulasjoner om alt fra rombesøk til meteorittnedslag.

Men forskere fra Russian Academy of Sciences' Institute of the Earth Cryosphere, var raskt på banen og sjekket hullene. De mistenker eksplosjon i store underjordiske lommer med metan som er frigjort fra den smeltende tundraen.

Små mengder - foreløpig

Klimaforsker Maria Sand ved CICERO sier vitenskapen vet svært lite om det som foregår. -Jeg syntes dette er bekymringsfullt, særlig med tanke på de enorme mengdene med karbon og metan som ligger i permafrosten som smelter i økende tempo. Dette er potensielt en kraftig forsterkende klimaeffekt i Arktis. Allikevel vet vi altfor lite om hvor mye og hvor kjapt metan og CO2 vil frigis til atmosfæren, så det er altså for tidlig å konkludere med hvor mye dette vil påvirke oppvarmingen. I alle framtidsscenarioene beregnes det at Arktis vil varmes opp og permafrosten smelte, men økningen av metanutslipp som da vil skje, er ikke inkludert fordi vi ikke vet hvor stor denne økningen vil være, sier Sand.