Viten

For 25 år siden senket vulkanen Pinatubo temperaturen på jorda med en halv grad

Pinatubo fascinerer klimaforskere fordi utbruddet hadde så stor påvirkning på klimaet i årene som fulgte, skriver Maria Sand. Foto: Ntb Scanpix, Bullit Marquez

Utbruddet hjalp klimaforskere å fastslå at den observerte temperaturøkningen det siste århundret er menneskeskapt.

  • Maria Sand
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I dag er krateret til Mount Pinatubo i Filippinene fylt opp av krystallblått vann i en ellers stille fjellheim, og det er lite som minner om dramaet som utspilte seg her for 25 år siden.

Den gang var fjellet 300 meter høyere og vulkaneksplosjonen 15. juni 1991 var det nest kraftigste vulkanutbruddet vi hadde i forrige århundre. Utbruddet fikk store konsekvenser for klimaet på kloden i årene som fulgte.

Foto: Maria Sand

Hus bygget på størknet lava

Forskere ble klar over at vulkanen hadde våknet til liv bare noen måneder før utbruddet.

Instrumenter ble plassert nærme vulkanen og målte flere små jordskjelv, så mye som 200 hver eneste dag. Forskerne forsøkte å advare lokale myndigheter, men møtte motstand fra lokalbefolkningen.

«Det der er da ingen vulkan?» hevdet mange, og riktig nok: Fjellet var grønt og skogskledd og det fantes ingen historier om utbrudd her tidligere. Forskerne fortvilte, men ville samtidig ikke risikere å feilvarsle et eventuelt utbrudd.

De startet å måle svovelutslippene og registerte 500 tonn hver dag - et kjennetegn på at magma stiger under bakken og slipper ut gass til overflaten.

På den tiden bodde det 500 000 mennesker nærme vulkanen, og forskerne oppdaget at de fleste husene var bygget på størknet lava.

Lokalsamfunnet rundt Pinatubo sliter fortsatt med ødeleggelsene etter de kraftige stømmene av varm aske, lava og gjørme nedover fjellet. Bildet er tatt kort tid etter utbruddet. Foto: Ntb Scanpix, Bullit Marquez

Blåste asken i alle retninger

Målinger av bakken viste at det siste utbruddet var mer enn 500 år siden. Men 13. juni økte plutselig svovelutslippene til 13.000 tonn og det var bare et spørsmål om tid før utbruddet ville komme.

Når vulkanen eksploderte 15. juni hadde myndighetene klart å evakuere mer enn 65 000 mennesker.

Lærdommen ble at den mest effektive måten å evakulere befolkningen på, var å vise groteske bilder fra et ikke-varslet vulkanutbrudd som hadde drept 23.000 mennesker i Colombia seks år tidligere.

Vulkanen slynget ut en fem kubikkilometer stor askesky bestående av karbondioksid, svovel og vanndamp 40 kilometer opp i atmosfæren. Som om ikke det var nok, kom en kraftig tyfon innover fra kysten og blåste asken i alle retninger.

Deler av askeskyen ble blandet med vann, og sementliknende blokker falt mot bakken og gjorde stor skade på hus og infrastruktur, og drepte flere mennesker.

Hele området ble mørklagt og det var til slutt umulig å se selve utbruddet. Satelittene sporet den massive askeskyen rundt jorda i ukene som fulgte.

Asken fra Pinatubo lå så tett at solen ble blokkert. Foto: Ntb Scanpix, Itsuo Inouye

Fascinerer klimaforskerne

Pinatubo fascinerer klimaforskere fordi utbruddet hadde så stor påvirkning på klimaet i årene som fulgte. Selve utbruddet slynget ut 17.000 megatonn svoveldioksid i atmosfæren og denne gassen ble raskt omdannet til sulfatpartikler.

Fordi utbruddet var så kraftig, ble partiklene sendt langt opp i stratosfæren - mye høyere enn det passasjerfly flyr.

I stratosfæren er atmosfæren så stabil at partiklene som tok seg opp dit, ble de der i flere år. De hvite partiklene reflekterte solstrålingen tilbake til verdensrommet, og i året som fulgte ble jorda avkjølt med en halv grad.

Pinatubo-utbruddet hjalp klimaforskere å fastslå at den observerte temperaturøkningen det siste århundret var menneskeskapt.

Simulerte menneskeskapte utslipp

Men hvordan? Forskere sporet svovelpartiklene fra selve utbruddet til de ble skylt ut igjen av atmosfæren to, tre år senere. De observerte også hvordan temperaturen sank under den samme perioden, for så å stige igjen når partiklene var borte.

Denne informasjonen kunne nemlig klimamodellene kalibreres etter. Det var bare klimamodellene som inkluderte Pinatubo-partiklene som klarte å simulere denne midlertidige avkjølingen.

Og det var kun modellene som inkluderte menneskeskapte utslipp av klimagasser som klarte å simulere den observerte oppvarmingen de siste tiårene.

På denne måten ble man desto mer sikker på at de økte mengdene klimagasser i atmosfæren og den globale oppvarmingen hang sammen, og kunne ikke forklares av naturlige pådrivere, slik som forandringer i solstråling eller vulkaner.

Her er to guttunger opptatt med å få løs sykkelen som sitter fast i vulkansk gjørme. Foto: Pat Roque, Ntb Scanpix

Nytt forskningsfelt

Utbruddet inspirerte også et helt nytt forskningsfelt, kalt «Geoengineering». Siden lite blir gjort for å redusere drivhusgassene som varmer opp jorda, kan man da gå aktivt inn på andre måter for å kjøle ned systemet igjen?

Et forslag som ble luftet var å slippe ut sjøsaltpartikler fra havet eller sulfatpartikler fra vulkaner høyt opp i atmosfæren, der de kunne fungere som speil for solstrålingen og reflektere den tilbake (gigantiske speil har faktisk også blitt foreslått!).

Men problemstillingen reiser moralske spørsmål om vi mennesker har rett til å gå aktivt inn med viten og vilje for å endre klimaet vårt.

Ekspertene advarer også om risikoen man tar ved å gjøre dette, men sier samtidig at vi tar en stor risiko ved å ikke redusere utslippet av drivhusgasser.

Foreløpig er det bare i modeller man foretar disse eksperimentene og det er vulkanene som er våre naturlige laboratorier.

Vulkanen kollapset

25 år etter utbruddet sliter fortsatt samfunnet rundt Pinatubo med ødeleggelsene etter de kraftige stømmene av varm aske, lava og gjørme nedover fjellet.

Vulkanen mistet faktisk så mye magma og stein at den kollapset og formet en caldera, som i dag utgjør en vakker innsjø og turistattraksjon.

Likevel var det relativt få menneskeliv som gikk tapt under utbruddet og man regner hjelpearbeidet under naturkatastrofen i Pinatubo som en av de store suksessene i moderne tid - før mobiltelefoner og internett.


Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!