Viten

Tuberkulose, pesten som kom tilbake

I noen deler av verden har tuberkulosen blitt antibiotikaresistent. Det bør vi ikke ta for lett på.

I 2012 demonstrerte ukrainske aktivister mot regjeringens manglende epidemi-tiltak. Noe av det som ble krevd var en konkret handlingsplan mot tuberkulose.
  • Signe Elisabeth Åsberg
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Bheki jobbet som bygningsarbeider og pleide å spille fotball på fritiden. Et liv uten fotball var utenkelig, men nå er det lenge siden han har vært i stand til å spille. Behki har tuberkulose og er en av pasientene i Frontlines dokumentar «TB:The silent killer».

I Norge møter jeg mange som tror de er immune mot tuberkulose etter å ha tatt BCG vaksinen, som tidligere var en del av barnevaksinasjonsprogrammet. BCG beskytter best mot hjernehinnebetennelse forårsaket av tuberkulosebakterien hos barn, men er ikke like god mot lungetuberkulose hos voksne. I dag er BCG kun en del av barnevaksinasjonsprogrammet for barn som har foreldre fra land med stor forekomst av tuberkulose.

Det er viktig å vite at du kan være mottagelig for tuberkulose selv om du er vaksinert.

Tuberkulose skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Lungetuberkulose er den vanligste formen. Pasienter med lungetuberkulose kan smitte andre når de hoster, spytter eller snakker. Én enkelt person kan smitte 10 -15 andre i løpet av ett år, og Verdens helseorganisasjon (WHO) antar at en tredjedel av verdens befolkning er smittet.

I de aller fleste tilfeller klarer immunsystemet å håndtere bakterien slik at pasienten utvikler latent tuberkulose, der bakterien ligger i dvale i immuncellene i lungene. Personer med latent tuberkulose er hverken syke eller smittsomme, men har 10 prosent sjanse for å utvikle aktiv tuberkulose i løpet av livet. Vi vet ikke hva som gjør at noen utvikler aktiv tuberkulose, men det er sannsynlig at dårlig ernæring eller svekket immunforsvar spiller en stor rolle. Personer som er underernærte, eller har diabetes eller HIV, er særlig utsatt for aktiv tuberkulose.

Dødelig for to av tre

Mellom 8 og 9 millioner mennesker, vanligvis unge voksne, blir syke av tuberkulose hvert år. De får symptomer som hoste, feber, nattsvette, svakhet og vekttap. Uten behandling er sykdommen dødelig i to av tre tilfeller.

WHO forteller at forbedret diagnosering og behandling har reddet 37 millioner menneskeliv mellom 2000 og 2007. Likevel dør omtrent 1,5 millioner mennesker hvert år av tuberkulose. I 2014 vedtok WHO en plan om å redusere årlige dødsfall av tuberkulose med 95 prosent innen 2035 og full utryddelse, definert som mindre enn ett tilfelle per million mennesker, innen 2050.

Tuberkulose er ikke noe nytt. Vi vet at mennesker i Midtøsten for 9000 år siden også levde med sykdommen. I dag finner vi 24 prosent og 11 prosent av alle tilfeller i henholdsvis Kina og India, men også Øst-Europa er hardt rammet. I Norge er det mellom 350 og 400 nye tilfeller av tuberkulose hvert år. De fleste av disse er ikke født i Norge, og antas å være smittet i utlandet.

Behandling av tuberkulose er ofte vellykket og globalt sett ble 86 prosent av nye tilfeller i 2013 friske. Europa ligger under gjennomsnittet med 75 prosent suksessrate for behandling.

Krevende behandling

De som behandles for tuberkulose i Norge har god nytte av behandlingen og de aller fleste blir friske. Det er likevel viktig å merke seg at behandlingen er krevende for pasienten, som gis en kombinasjon av flere antibiotika i opp til 9 måneder.

En pasient får behandling for tuberkulose i Allahabad i India.

WHO anbefaler at helsepersonell, som leger og sykepleiere, skal være med når pasientene tar antibiotikatablettene, slik at de er helt sikre på at de fullfører kuren. . I mange andre land er dette vanskelig å overholde. Lang behandlingstid med antibiotika, som ofte har ubehagelige bivirkninger, har resultert i at noen pasienter slurver eller ikke fullfører behandlingen.Utviklingen av multiresistent tuberkulose (MDR-TB) er en alvorlig trussel mot arbeidet for bedre sykdomskontroll. Disse bakteriene er resistente mot isoniazid og rifampicin, som er to av de vanligste antibiotikasortene vi bruker for å behandle sykdommen.

Den antibiotikaresistente tuberkulosen

Globalt sett er 3,5 prosent av nye tilfeller nå MDR-TB. Over halvparten av disse tilfellene kom i 2013 fra India, Kina og Russland.

I Norge er andelen av pasienter med MDR-TB meget lav ,og de fleste tilfellene er smittet utenfor Norge. Folkehelseinstituttet oppgir at siden 2002 har ingen pasienter utviklet MDR-TB i Norge.

På verdensbasis var 9 prosent av MDR-TB tilfellene i 2013 noe som kalles XDR-TB, det vil si ekstremt resistent tuberkulose.

Disse bakteriene er resistente mot flere ulike grupper antibiotika og er i mange tilfeller umulig å behandle. De siste årene har det også vært rapportert om totalt resistent tuberkulose. I disse tilfellene er ikke bakteriene følsomme mot noe godkjent antibiotikum, og man er overlatt til eksperimentelle medisiner.

Bheki og søsteren hans har begge HIV og MDR-TB. Tuberkulose følger hånd i hånd med HIV epidemien og krever kombinert behandling av begge sykdommene.

MDR-TB behandles med en kombinasjon av andrelinje antibiotika som er reservert for resistente stammer av bakterier. Behandlingen har ofte alvorlige bivirkninger. Antibiotikumet Amikacin, som ble oppdaget for 40 år siden, brukes fortsatt mot MDR-TB, og kan føre til øresus og nedsatt hørsel.

Globalt sett er suksessraten for behandling av MDR-TB kun 48 prosent, men det kan gjøres bedre. Ethiopia, Kasakhstan, Myanmar, Pakistan og Vietnam har en suksessrate på over 70 prosent. Dette er svært vellykket med tanke på at behandlingen kan ta opptil 2 år.

For Bheki blir det stadig vanskeligere å leve med bivirkningene av behandlingen. Han må ta flere piller daglig og plages med at han føler seg kvalm og svak. Til slutt får han nok. Han snakker til legen sin, og ber henne om å få «den medisinen som vil gjøre meg frisk, i stedet for alt dette»

Sykepleieren forteller at det ikke er noen enkelt-medisin som kan erstatte alle de andre. Bheki spør legen om hun noensinne har kjent smerten som følger med å ta så mange medisiner. Men faktum er at ingen av medisinene kan droppes. Alle med MDR-TB behandles med antibiotika som kan gi ubehagelige, men også alvorlige bivirkninger. Vi har ingen alternativer.

Resistent tuberkulose i vesten

I slutten av januar i år skrev LA Times om en pasient som er rammet av det som antas å være den mest resistente tuberkulosestammen hittil sett i USA. Som en siste løsning kjemper legene for at den amerikanske pasienten skal få prøve et nytt antibiotikum utviklet i Japan. Foreløpig har de fått avslag.Det er vanskelig å ta innover seg hva dette betyr. I vår tid er vi vant til at antibiotika er tilgjengelig og fungerer. For flere stammer av tuberkulose er ikke dette lenger tilfellet.

Mycobacterium tuberculosis har flere beryktede slektninger, deriblant bakterier som gir lepra, eller spedalskhet, og Buruli-sår, samt «non-tuberculosis mycobacteria» (NTM) som angriper mennesker med nedsatt immunforsvar.

Det forskes intenst på mykobakterier over hele verden. Ved å studere samspillet mellom mycobakteriene og immunforsvaret vårt kan vi få bedre innsikt i hvordan de ulike artene manipulerer immuncelle våre. Ny kunnskap om mycobakterier vil gi oss større mulighet for å utvikle vaksiner, diagnoseverktøy og behandlinger.

Tuberkulose er sykdommen som alltid har vært med oss, men som har trukket seg sakte tilbake de siste tredve årene takket være forebygging, forbedret diagnosering og behandling. Men resistensutvikling har allerede ført til at behandling svikter og vil gjøre det vanskeligere å utrydde sykdommen.

  • Du kan lese mer om tuberkulose i Verdens helseorganisasjons rapport for 2014

Les også

  1. Meslinger blir enda farligere enn ebola i Vest-Afrika

  2. Vil innføre Gunhild Stordalens behandling i Norge

  3. Asiatiske gnagere er de nye hovedmistenkte i pestgåten