Viten

Mindre diskriminering i jobber som krever høyere utdanning

Innen IKT, økonomi og administrasjon er det ikke påvist systematisk forskjellsbehandling.

Jobbsøkere med muslimske og pakistanske navn blir fremfor alt blir diskriminert når de søker jobber innen transport, på lager, i utdanningssektoren og i helse- og sosialsektoren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Gunn Elisabeth Birkelund
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Høy sysselsetting er viktig for integrering av innvandrerbefolkningen og for velferdsstatens økonomiske bærekraft. Vi vet at mange innvandrere fra asiatiske og afrikanske land sliter på arbeidsmarkedet. Lakmustesten på integrering er imidlertid knyttet til hvordan det går med etterkommerne av innvandrere: lykkes de innen utdanning og arbeidsliv eller blir de diskriminert?

Et stort forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, finansiert av Norges forskningsråd, har undersøkt om etterkommerne etter innvandrere blir diskriminert når de søker jobb.

Det handler da om at jobbsøkere blir urettmessig forskjellsbehandlet på grunn av kjennetegn som er usaklige i forhold til jobbkravene. Slike kjennetegn kan være et fremmedklingende navn, kjønn, alder, og så videre.

Felteksperimenter

Vi har utført to felteksperimenter i arbeidsmarkedet, ett i Oslo og ett i de tre byene Stavanger, Bergen og Trondheim.

I hvert eksperiment har vi sendt to jobbsøknader til samme jobbutlysning og sjekket respons /mangel på respons fra arbeidsgiver. De to søknadene var likelydende bortsett fra at den ene hadde et typisk muslimsk/pakistansk navn og den andre et typisk norsk navn.

I alt har vi sendt 1784 søknader til 892 utlyste stillinger innen seks fagfelt.

Figuren viser respons fra arbeidsgivere til søkere med typisk norsk og typisk muslimsk/pakistansk navn i Oslo og de andre byene.

Høy respons

Ser vi alle jobber under ett, er hovedbildet at det er ganske høy respons fra arbeidsgiverne, og dette gjelder for begge på jobbsøknadene, både de med typisk norsk og de med typisk muslimsk/pakistansk navn.

Arbeidsgiverne I Oslo responderte på 51 prosent av søknadene med typisk norsk navn og 39 prosent av søknadene med typisk muslimsk/pakistansk navn. I de andre byene var responsen henholdsvis 49 og 42 prosent. Dette betyr at forskjellen i respons er relativt moderat.

Fagfelt avgjør

Gunn Elisabeth Birkelund Tron Trondal/ Universitetet i Os

Undersøkelsen viser at jobbsøkere med muslimsk/pakistanske navn fremfor alt blir diskriminert når de søker jobber innen transportarbeid og lagerjobber (lagermedarbeider, sjåfør, lastebilsjåfør), utdanningssektoren (pedagogisk leder, lærer, førskolelærer, barnehageassistent), og i helse— og sosialsektoren (sykepleier, miljøterapeut, vernepleier).Diskriminering er derimot ikke påvist i jobber innen media & IKT (kommunikasjonsrådgiver, systemutvikler, webutvikler), økonomi og regnskap (regnskapsmedarbeider, regnskapsfører, økonomimedarbeider), og administrasjon /forvaltning (konsulent, veileder, saksbehandler).

Les også

Innvandrere med norske venner har mye større sjanse for å være i jobb

Regionale likheter

Det bor flere innvandrere og etterkommere etter innvandrere i Oslo enn andre norske byer, både i absolutte tall og relativt til innbyggertallet. Derfor kunne man kanskje forvente å finne regionale forskjeller i diskriminering.

Dette er imidlertid ikke tilfelle: Vi fant ingen forskjeller mellom Oslo på den ene siden og Stavanger, Bergen, Trondheim på den andre siden.

Tidligere forskning har funnet at det er mindre diskriminering i offentlig sektor. Det kan skyldes flere ting: mer formaliserte ansettelsesprosedyrer, mer politisk styring av ansettelser. I våre eksperimenter fant vi imidlertid ingen forskjeller mellom offentlig og privat sektor.

Tidligere forskning har også funnet at menn med innvandrerbakgrunn blir mer diskriminert enn kvinner med innvandrerbakgrunn. Vi fant imidlertid ikke merkbare kjønnsforskjeller.

Men vi fant mindre diskriminering i jobber som krevde høyere utdanning.

Kristian Gundersen i Uviten:

Les også

Uønsket statistikk om innvandrere og kriminalitet?

Lengre tid for å få jobb

Analyser av registerdata bekrefter funnene fra eksperimentene.

Hvis vi ser på nylig utdannede jobbsøkere, finner vi at ett år etter utdanning har 76 prosent kvinner og 69 prosent menn fra majoriteten fått jobb, 65 prosent av kvinner og 59 prosent menn med indiske foreldre, og henholdsvis 62 prosent kvinner og 65 prosent menn med pakistanske foreldre får jobb.

Analyser viser dessuten at etterkommere etter pakistanske innvandrere ikke er den gruppen som møter de største vanskelighetene med å få jobb.

Det er særlig de med bakgrunn fra Afrika som sliter med innpass på arbeidsmarkedet.

Ikke gi opp!

Disse eksperimentene ble utført i perioden 2011-2013, da det var lav arbeidsledighet. I dag er det mindre press i økonomien, og det kan derfor ta noe lengre tid før jobbsøkere får respons fra arbeidsgiver. Vi har ingen grunn til å tro at det relativt sett er vanskeligere for minoriteter i nedgangstider enn i oppgangstider.

Det er også grunn til å være optimistisk på sikt. Arbeidsgivere vil gradvis bli vant med jobbsøkere som har fremmedklingende navn, akkurat som resten av befolkningen.

Oppfordringen til arbeidsgiverne er at de må huske å se på CV-en til søkerne. Mange jobbsøkere med fremmedklingende navn har norsk skole/utdanning.

Oppfordringen til jobbsøkere med minoritetsbakgrunn er at de må ikke gi opp. De må søke flere jobber enn andre, men forskjellene er ikke store, så det gjelder å stå på!

  • Elin Ørjasæter oppsummerer forskningen her: Blir innvandrernes barn diskriminert når de søker jobb?
    Les også vår serie om medienes dekning av innvandring:
Les også

Lav tillit til dekningen av innvandring

Les også

- UDI vil være en vennlig kjempe

Les også

De er «typisk norske» og «ekstra gode»

Les også

«Europa er vakkert bare på bilder»

Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn

  2. NORGE

    Nordmenn med innvandrerforeldre opplever like mye diskriminering som foreldrene

  3. SID

    Mats (18): Det siste jeg vil se, er at venninnen min ikke får drømmejobben fordi hun heter Melika og ikke Marthe.

  4. NORGE

    Tyrkiske innvandrere og barna deres: Færre i jobb, lavere utdannelse og yngst giftealder

  5. SID

    Jeg var bedre kvalifisert, men han var etnisk norsk - og fikk jobben

  6. KRONIKK

    Får vi en tsunami av eldre arbeidstagere på Nav?