Viten

Sulter humlene ihjel foran matfatet?

Humlene dør i hopetall under norske lindetrær, men vi vet fortsatt ikke hvorfor det skjer.

Flere tusen humler kan ligge døde under enkelte lindetrær. Blir de forgiftet, sulter de ihjel eller blir de så ruset at de dør? Frode Ødegaard

  • Frode Ødegaard

Humledøden under blomstrende lindhar vært et omdiskuterttema etter at Aftenposten tok opp dette i sommer. Det er ikke rart at mange uttrykker bekymring og undring når man nærmest vasser i døde og halvdøde humler under lindetrær i parker og alleer over hele landet. Det er lett å tro at noe er veldig galt når insektene begynner å regne ned fra himmelen. Både forskere, gartnere, birøktere og forvaltere er i villrede om hvordan man skal reagere.

Dør av sult

Det er vanskelig å tenke seg at døden under lindetrærne er naturlig. For det første er fenomenet sjelden å se på andre sentblomstrende planter, og det ser ut til å være flere døde humler under fremmede og hybridiserte lindetyper enn det er under vanlig lind.

I tillegg er mengdene enorme – flere tusen dyr kan ligge døde under enkelte trær.

Frode Ødegaard, seniorforsker, NINA Geir Mogen

Én teori om humledøden går på at de forgiftes av lindenektaren. Forgiftningshypotesen er knyttet til sukkerstoffet mannose, som noen hevder at finnes i lindenektar. Men ved å fôre døende humler med nektar fra samme tre som de er funnet under, har humlene kviknet til igjen. Kjemiske undersøkelser klarte heller ikke å påvise mannose i nektaren.Men studier har vist at døende humler som ligger under lindetrær er tomme for trehalose (opplagsnæring), noe som tyder på at de nærmest sulter ihjel.

Man mener da at dette kan forklares med at lindeblomstene tiltrekker humler etter at de er tomme for nektar, slik at humlene forgjeves surrer rundt et tomt matfat helt til de går tom for energi.

Ny matkilde

Når det er sagt, vet vi også at blomsterbesøkende insekter normalt er ekstremt flinke til å fortsette søket andre steder når de finner en tom matkilde. Samtidig er det veldig lite "smart" av en plante å bruke energi på å tiltrekke pollinatorer, altså viktige medhjelpere for egen reproduksjon, for så å ta livet av dem.

Selv om det er lite nektar, trenger ikke matkilden egentlig å være tom. Hvis humlene er veldig sultne vil det til enhver tid være store mengder energirik honningdugg fra bladlus tilgjengelig hos parklinden. Kan det da være noe med, eller i, honningduggen som er problemet?

Dessverre er det trolig ikke her svaret ligger. Humledøden er like omfattende på sølvlind og storlind, som ikke produserer særlig honningdugg.

Dør av rus

At humlene kvikner til igjen etter å ha blitt foret på lindenektar under kontrollerte forhold, trenger ikke å være representativt for situasjonen humlene opplever i naturen. Vi har sett at humledøden er verre i varme og tørre sesonger. Kan det være fordi man får opphopning av stoffer som normalt ikke er giftige, eller kan det være noe med pollenet eller honningduggen?

Noen har hevdet at nektaren i blomstene kan være angrepet av giftig sopp som enten medfører gjæring eller annen forgiftning. Det er vanlig at sommerfugler spiser gjæret frukt og blir beruset. De sitter da på bakken og kan plukkes som bær, men kommer seg etter en stund når rusen er over.

Selv om humler ikke skulle bli særlig beruset av gjæret nektar, kan dryppende honningdugg også medvirke til at dyrene faller til bakken og blir klissete slik at de har vanskelig for å bevege seg. Kanskje dør de av sult og utmattelse før de har sovet ut rusen? Men igjen, vi vet at sølvlind ikke har honningdugg, så dette kan ikke gjelde for dem.

Forvirrede humler

En annen hypotese er at blomstene skiller ut stoffer som forstyrrer humlenes hormon— eller nervesystem slik at de nærmest blir gale, og ikke forstår at de må fly til andre blomster der det er mat. Siden humledøden først og fremst er observert i byer og jordbruksområder, kan det heller ikke utelukkes at lindeblomstene samler opp giftige stoffer fra ulike typer forurensning.

Man bør også se på i hvilken grad de hybridiserte og fremmede lindeartene bidrar sterkere til humledøden enn vanlig lind. Nettopp hos slike typer lind kan man tenke seg at det kan oppstå nye egenskaper som den finjusterte balansen mellom plante og pollinator ikke har rukket å tilpasse seg.

For å forstå hva som egentlig skjer, trenger vi åpenbart mer forskning. Dette krever omfattende eksperimentelle studier og samarbeid mellom entomologer, fysiologer og biokjemikere/toksikologer.

Hvis dronningen dør

Kanskje har humledøden under lindetrærne mindre betydning for humlebestandene enn man skulle tro. Linden blomstrer mens humlebestandene er på topp, og de fleste arbeiderne skal likevel snart dø. Men dersom store mengder humlearbeidere dør et par uker tidligere enn normalt, kan det ha stor betydning. På denne tiden er det kjønnsindividene i humlebolet som fostres opp, og et frafall i arbeiderstokken kan derfor ha stor indirekte betydning på produksjonen av nye dronninger og hanner.

De nye dronningene, som klekkes på ettersommeren, er ute av bolet en liten tur for å pare seg og ta til seg opplagsnæring til overvintringen. Dersom disse dronningene tiltrekkes av lind og lider samme skjebne som arbeiderne, vil det være særlig alvorlig for bestanden.

Det er de vanlige humleartene som står for storparten av pollineringen av frukt og bær i bynære strøk og i jordbrukslandskapet. Dersom linden medfører vesentlig nedgang i bestandstall for vanlige humlearter, kan det få økonomiske konsekvenser for bonden.

Ikke hugg – ikke plant

For å finne ut mer om hvilken betydning lindedøden har for humlebestandene, vil det være vesentlig å sette i gang et overvåkingsopplegg slik at man kan finne ut noe om omfanget av humledøden, og ikke minst variasjonen fra år til år. Man bør også registrere arts- og kastesammensetningen på døde humler for å sammenligne dette med humlediversiteten i nærmiljøet og med levende humler som besøker lindetrær. Vi må også måle forskjeller mellom ulike fremmede, hybridiserte og naturlige lindetyper.

Inntil man vet mer, vil det trolig være et for drastisk tiltak å hugge alle lindetrærne i byer og tettsteder. Lind er en god trekkplante for honningbier, som i liten grad reagerer på nektaren.

Honningbien er riktignok et husdyr, og slik sett en fremmed art i norsk natur, der man uansett kan tilpasse bestandsstørrelse til ressursgrunnlaget. Man kan likevel tenke seg større konkurranse mellom honningbier og villbier (inkl. humler) mot slutten av sesongen dersom man slutter å plante lind.

På den andre side har planting av parklind og storlind medført at vi nå har fått etablert den svartelistede tegearten Deraeocoris lutescens(svært høy risiko) i store mengder på Østlandet. Dette er et lite insekt som suger plantesaft fra bladene og som kan medføre stor skade på naturlige lindetrær og forstyrre balansen i naturlige økosystemer.

Å unngå nyplanting av lind vil også bidra til å begrense import av denne. Og for humlenes del og for opprettholdelse av biologisk mangfold i bynære strøk, mener jeg det vil være et viktig tiltak å unngå nyplanting av fremmede og hybridiserte lindetrær.

Foreløpig er det altså mange hypoteser og få sikre svar. Vi får bare håpe de bevilgende myndigheter også ser behovet for økt kunnskap om fenomenet rundt humledøden under lindetrærne.

Du kan lære mer om de forskjellige humleartene i Artsdatabanken:

  1. Les også

    Månelanding i nærmiljøet

  2. Les også

    - Om våren jobber jeg i snitt åtte timer daglig

  3. Les også

    Vil redde humlene

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Dette vanlige bytreet dreper tusenvis av humler

  2. A-MAGASINET

    For humlene er Norge et paradis

  3. VITEN

    Studie av 18.000 norske ungdommer: Disse drikker mest og tidligst

  4. VITEN

    Brukte Munch fugleskitt som kunstnerisk virkemiddel?

  5. VITEN

    Norske pensjonspenger kan ødelegge verdensarv

  6. VITEN

    Savnet romsonde funnet i sprekk på komet