Helseforskningens ansvar legges på gravide | Marit Simonsen
Kunnskapshullet om kvinnehelse krymper stadig. Men gravide kvinner sitter fortsatt i hullet.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Mannen er mål for alle ting, sa den greske filosofen Protagoras. Eller mennesket, da. Det er vanskelig å vite nøyaktig. Men mannen er i alle fall standard i medisinen, og det er langt mer alvorlig.
Hadde nå mennesker - i sitt mangfold - vært mål for alle ting, hadde det vært én ting. Men storparten av eksisterende helseforskning er gjort med menn under lupen. Forskere forsto fort at forskning på begge kjønn kompliserte funnene og unngikk å forske på kvinner på grunn av hormonsykluser.
Men nettopp derfor trengs egen kunnskap om begge kjønns helse, som også NOU:1999:13 Kvinners helse i Norge og en rapport fra forprosjektet til Kvinnehelseportalen i fjor påviste. Fokus på saken har også ført til at forskningsetiske komiteer de siste tiårene har pålagt å inkludere kvinner i flere medisinske studier, og oppmerksomheten hjelper.
Gravide forskningsdeltagere
Men fremdeles er det et problem at de som ønsker å bli eller er gravide, utelukkes fra helseforskning. Forskerne vil her unngå å risikere å skade fosteret ved deltakelse i studiene. Blir man gravid som forskningsdeltaker, utelukkes man gjerne med det samme.
For gravide kropper er spesielle på flere måter, med økt blodgjennomstrømning, endrede hormoner, søvnmønstre, fordøyelse og anatomi i bevegelse.
Det er åpenbart viktig å lære mer om.
Thalidomid-skandalen på 1950-tallet, der tusenvis av barn fikk alvorlige fosterskader som følge av gravides inntak av kvalmestillende medisin, førte naturlig nok til at mange ble mer forsiktige med å innta legemidler under graviditet. Mange leger og forskere ble også mer forsiktige med å gi gravide ulike legemidler.
Medisiner i svangerskap
Men også gravide kvinner blir syke, og syke kvinner blir gravide. Mangelen på utprøvde behandlinger for gravide kan være langt verre enn risikoen for fosterskade. I Storbritannia og Irland er det påvist flere dødsfall som følge av at gravide har sluttet med egne medisiner i forbindelse med graviditet.
En amerikansk fødselslege ble oppringt av akutten om en gravid kvinne med hjertestans fordi de ville høre om den livreddende behandlingen kunne skade fosteret. I praksis må også mange kvinner lide seg gjennom svangerskap unødig fordi behandlingstilbudet for gravide med astma, migrene, diabetes, epilepsi og psykiske lidelser er begrenset. Kvinnen alene gis ansvaret for å veie egen lidelse opp mot en potensiell, men ukjent fare ved medisinen.
Risiko uten behandling
At gravide ikke ønsker å delta i forskning, er også en utbredt myte. Da en gravidrettet vaksine mot svineinfluensa skulle prøves ut i USA, meldte deltakende gravide at de ønsket vaksinen, at de ville bidra til forskning, eller at de ville ha vaksinen under den tette oppfølgingen som følger en studie.
Det er også foreslått relativt trygge metoder for utprøving av legemidler: Først tester man fosterets opptak i situasjoner der abort skal gjennomføres. Så kan man innføre legemiddelet én uke før termin, to, tre og så videre hos kvinner som trenger det. Det er arbeidskrevende, men nødvendig.
Forskning på gravide er risikofylt. Men risikoen de løper uten behandling, ser ut til å ha blitt helt glemt.
