Viten

Snusen er ikke frikjent | Atle Fretheim

En rekke medier rapporterte nylig at risikoen ved snusbruk «er lik null». Men forskningen frikjenner ikke snus.

Snusdebatten er nylig trigget av en ny studie som ser på helsen til snusbrukere og de som ikke snuser. Foto: Ingar Storfjell

  • Atle Fretheim
    Atle Fretheim
    Forskningsleder, Folkehelseinstituttet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Det som trigget snusdebatten denne gangen var en ny studie i tidsskriftet The Lancet, der forskerne hadde beregnet hvor mange mennesker i verden som får svekket helse eller dør som følge av snusbruk.

Første skritt i en slik beregning er å anslå hvor farlig snus er: Blir folk syke av snus? I så fall, hvor stor er denne økte risikoen?

  • Les også: Unge kvinner snuser stadig mer

Atle Fretheim er forskningsleder ved Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Privat


Studier av snus og helse

Forskerne fant ganske få studier, og de fleste var av typen der man sammenligner bruk av snus blant personer rammet av sykdom med bruk av snus blant friske (kasus-kontroll studier).

Slike studier kan gi misvisende resultater, blant annet fordi de som snuser, kan være forskjellige fra dem som ikke snuser. De drikker kanskje mer også, for eksempel. For å ta høyde for dette benyttet forskerne et sett kriterier, der de fleste måtte være oppfylt for at snus skulle regnes som helsefarlig.

Ett av kriteriene var at forekomsten av sykdom skulle være minst halvannen gang så høy blant snusbrukere. Forskerne påla seg selv økt bevisbyrde for å unngå at snus ble uskyldig «dømt». Denne terskelen – en forskjell på minst 50 prosent – er skjønnsmessig satt.

Man kan godt mene at den er for streng, eller for mild. Det å finne den rette balansen mellom at uskyldige blir dømt og at skyldige går fri er en av de evige utfordringene, i vitenskapen som i rettsvesenet.

Hva viste resultatene?

Resultatene viste at forekomsten av enkelte sykdommer kanskje var litt høyere blant snusbrukere, men ikke på langt nær så mye som 50 prosent. Flere av de andre kriteriene var heller ikke oppfylt. Forskerne konkluderte derfor at snus måtte frikjennes, i lys av bevisets stilling. Hvorvidt de dermed feilaktig frikjente snus fra å være helsefarlig, gjenstår å se – om vi noen gang finner ut av det.

Les også

Hvordan faktasjekker vi tallene som ikke finnes? | Nina Kristiansen

Da forskerne skulle rapportere resultatene, sto de i fare for å gå i en klassisk felle. Nemlig å hevde at snusbruk ikke medfører helsefare. Det at man ikke har bevist at snus er helsefarlig, er nemlig ikke det samme som å ha bevist at snus ikke er helsefarlig: Absence of evidence is not evidence of absence.

En parallell fra hverdagslivet kan være leting etter nøkler: Finner man dem i leiligheten, har man håndfast bevis. Finner man dem ikke, er det ikke dermed sagt at de ikke er der likevel, et eller annet sted.


Hva skrev forskerne?

I artikkelen skrev forskerne at resultatene ikke gir støtte for at snus bidrar til dårlig helse («existing evidence does not support attributing burden to snus»).

Det er fort gjort å tolke dette som at snus ikke forårsaker sykdom. Dessuten, ettersom forskerne la til grunn at snus ikke er helsefarlig, viste selvfølgelig beregningene deres at snus ikke forårsaker et eneste sykdomstilfelle. Da er det ikke rart at norske medier gjenga resultatene som at «Risikoen for følgeskader ved bruk av snus er lik null»!

Men forskningen frikjenner ikke snus, i alle fall ikke helt: Tallene tyder på at snusbruk kan være forbundet med helsefare, selv om faren neppe er veldig stor. Og kanskje er den null. Kanskje.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Snus
  3. Helse

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Blir man psykisk syk av å fjerne blindtarmen?

  2. VITEN
    Publisert:

    Kan humøret påvirke vaksineeffekt? Jeg er ikke overbevist.| Atle Fretheim

  3. VITEN
    Publisert:

    Hvorfor får barn emaljefeil?

  4. VITEN
    Publisert:

    Er det å spise rødt kjøtt like ille som å fly og røyke?

  5. NORGE
    Publisert:

    Forsker: – Helsegevinsten er enorm ved å gå fra røyk til snus. Det er myndighetene lite villig til å opplyse om.

  6. VITEN
    Publisert:

    En gladnyhet om flått!