Viten

Med mot til å smake

Foreldre og barnehageansatte i Norge kan lage mer barnemat selv. Det er bare å sette i gang, øvelse gjør mester, skriver forskerne i vår ernæringsserie. Foto: Fotolia/NTB scanpix

Fire av fem foreldre lar småbarna spise industriens babymat. Det er på tide med mer matmot for både foreldre og barn.

  • Universitetet I Agder
  • Doktorgradsstipendiat
  • Sissel Heidi Helland
  • Professor I Ernæringsepidemiologi
  • Nina Cecilie Øverby
    Professor
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Les også de andre artiklene i ernæringsserien:

Les også

  1. «Spis mat, ikke for mye, mest planter»

  2. Å drikke vann i store mengder er ikke spesielt sunt

  3. Blir vi slankere av å spise frokost?

Innføring av mat i et spedbarns liv er et stort skritt i utviklingen av fremtidig matatferd. Etter å ha levd nærmest utelukkende på melk i omtrent et halvt år, er det en enorm overgang for et barn å gradvis skulle akseptere familiens mat og dens konsistens, lukt og smak. Barnets egne preferanser vil tidlig møte industriens «smaks-hit»: nemlig kombinasjonen søtt, salt og fett.

Det vil kreve mot fra både foreldre og barn og ikke blindt følge strømmen.

Bare en av fem lager selv

Barn liker fra naturens side det som er søtt og salt, men ikke fullt så godt bitre og sure matvarer – dette kan være en utfordring når barnet møter matverdenen anno 2014. Matvarer som er både søte, salte og fete fins i stort omfang, men er ofte matvarer som ligger langt fra dagens helseanbefalinger. Samtidig er sunne matvarer som grønnsaker og frukter både bitre og sure, og ikke de enkleste å akseptere for barn.

Sissel Heidi Helland.

Nina Cecilie Øverby.

Forskeren Julie A. Mennella fra USA, mener det er håp. Man kan nemlig øve på å akseptere ulike smaker og like en stor variasjon av matvarer. Mennella og flere med henne hevder at tidlig erfaring med varierte smaker kan ha en svært god effekt på befolkningens helse.Så hvordan øver de minste barna i Norge på dette?

Ifølge de nasjonale undersøkelsene Spedkost og Småbarnskost velger fire av fem norske foreldre i all hovedsak mat som industrien har laget for oss til barna ved seks måneder og tolv måneders alder. Kanskje fordi det virker tryggest. Det er forståelig, for kosthold kan fremstå komplekst, og kanskje fordi mat på glass og grøt fra pose er både en enkel og rask løsning.

De fleste industriproduktene gir ikke den variasjonen i smak og konsistens som barn trenger

Industrimat

Tallene sier noe om hvor stor innflytelse vi lar industrien få i en periode hvor barns kosthold formes, og det sier noe om hvordan vi øver barna på smaksopplevelser. En britisk studie fra 2013 har sett nøyere på barnemat som kommer fra industrien. Den viser at de fleste produktene ikke gir den variasjonen i smak og konsistens som barn trenger.

Foreldre ønsker å gjøre det beste for barnet sitt. Helsepersonell får derfor ofte spørsmål om hva barn skal spise når de går over fra morsmelk til vanlig mat. De kan henvise til gode råd fra Helsedirektoratet som sier at barna gradvis bør bli introdusert til nye matvarer, få et bredt smaksspekter, og at en gjerne kan lage maten selv. For mange trengs det mot for å prøve dette.

Barn kan kjenne igjen smaker fra da de lå i mors mage. Foto: Fotolia/NTB scanpix

I utgangspunktet spiller naturen på lag med foreldre som vil lage maten selv. Barn kan kjenne igjen smaker fra da de lå i mors mage siden fostervannet tar smak av mammas mat. De kjenner også igjen smaker som de har fått introdusert gjennom morsmelken. Hvis de møter samme smaken når de blir introdusert for mat, virker det kjent og godt. En kan imidlertid undre seg over hva som skjer når barna møter barnemat som industrien har most sammen?Mat som smaksmessig nærmest er helt lik dag ut og dag inn. Hvert år er det 60 000 babyer som venner seg til den samme smaken og konsistensen. Her er det ingen familien Olsen eller Johansen-smak.

Smaksreise

Franske mammaer uttrykker at de i de tolv første månedene av barnets liv legger grunnlaget for smaksopplevelsene for barnet for resten av livet. Dette er en viktig oppgave. Disse franske mammaene har snakket med forskeren Camille Schwartz og sagt at de tar med barnet på en smaksreise for å utdanne smakssansene. Nå er jo riktignok Frankrike kjent for sin gourmet-mat, men i Norge produseres mye mat av god kvalitet, så norske mammaer og pappaer kan vel gjøre det samme?

Totalt ønsker 43 prosent av norske foreldre til seks måneders gamle barn informasjon om hvordan en lager hjemmelaget barnemat. Kanskje de bare trenger et aldri så lite dytt for å sette i gang?

Matmot

Claus Meyer, mannen bak en av verdens beste restauranter, NOMA, dytter danskene litt. Han har laget en kokebok hvor han introduserer begrepet matmot . Det er et fint og viktig ord. Med matmot menes mot til å smake nye ting og mot til å være med på nye matopplevelser. Han mener barn i utgangspunktet har en medfødt eventyrlyst og er villige til å utforske mat. Meyer hevder at en må starte med de voksne; vi må tørre å smake og tørre lage nye matretter og på denne måten få barna med oss.

Franske mammaer uttrykker at de tar med barnet på en smaksreise for å utdanne smakssansene fra de er veldig små. Foto: Fotolia/NTB scanpix

Det er verdt å snakke om matmot i Norge også. Vi bør stole på oss selv slik at vi selv lager maten som de minste barna skal smake på, spise og akseptere.Foreldre som bestemmer seg for å prøve å lage mat selv må være klar over at de vil kunne møte motstand fra sine små. Barn går nemlig inn i en periode med mindre matmot ved toårsalderen. De blir skeptiske til å smake på ukjent mat og denne skepsisen er på topp mellom to og fem år. Det vil være bra for barns helse og matglede om de blir vant til å smake på variert mat før denne perioden.

Forskeren Sophie Nicklaus har vist at mange må smake mer enn ti ganger før de aksepterer ukjent mat.

Det skal mot til for å holde på så lenge og mange foreldre gir seg allerede etter ett til to forsøk.

Prøv nytt

De aller fleste barn som er eldre enn ett år, befinner seg store deler av dagen i barnehagen hvor de spiser flere måltider daglig. Mange barnehager vil trenge et lite dytt for å sette i gang med å introdusere barn for et variert kosthold. I Sverige og Finland brukes en metode kalt Sapere-metoden i noen barnehager. Dette er opprinnelig en fransk metode, som øker bevisstheten rundt sansene og lærer barna å sette ord på hvordan maten oppleves og smaker.

Barnehager som inkluderer metoden lar barna være mer delaktige i matlagingen, smake på ulike matvarer og samtidig se hvor maten kommer fra. Tanken er at dette kan øke barns vilje til å prøve nye matvarer og øke matgleden.

Foreldre og barnehageansatte i Norge kan lage mer barnemat selv. Det er bare å sette i gang, øvelse gjør mester. Å utfordre barns smaksløker og bidra til at barn får lyst til å smake nye ting er minst like viktig for norske som for franske barn, og kan bli en spennende smaksreise for hele familien. Kanskje handler det aller mest om matmot?

  • Til matens forsvar er en artikkelserie skrevet av forskere fra ernæringsmiljøet ved Universitetet i Agder. Mat er mer enn summen av næringsstoffene den inneholder, måltider er mer enn summen av enkeltmatvarene og maten du spiser påvirker mer enn din egen helse. Det finnes ingen vidundermat eller mirakelpiller du må spise, og man kan ikke spise seg hvor sunn som helst. Kanskje kosten din faktisk er bra nok? Vi ønsker å fremme sunn fornuft, matmot og forståelsen for at mat er mer enn akkurat det du spiser.