Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Røyking er den viktigste årsaken til kols i den vestlige verden: Omtrent 1 av 3 røykere har utviklet sykdommen etter 20–30 års røyking. Andelen dagligrøykere blant voksne har de siste 50 år gått ned, fra 53 prosent hos menn og 32 prosent hos kvinner, til 9 prosent hos begge kjønn. Blant ungdom er andel røykere nå nede i 2 prosent.

Vi har sett effekten av dette på reduksjon i sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

For kols har imidlertid effekten latt vente på seg.

I mange år var det slik at de som fikk hjerteinfarkt var raske med å stumpe røyken, mens de som fikk en kols-diagnose fortsatte som før. Å få hjerteinfarkt er tydelig blitt opplevd mer truende enn å bli diagnostisert med kols. Men endelig ser vi en positiv utvikling også når det gjelder kols. Nå slutter over halvparten av dagligrøykere med kols å røyke i løpet av noen få år etter at diagnosen blir stilt.

Mer synlig sykdom

Vi har fått en større offentlig oppmerksomhet om kols, og sykdommen er blitt mer synlig i samfunnet. Det har ført til at personer med kols og deres familie og venner stadig blir minnet på hva sykdommen kan medføre.

Noe av fokuset har vært uheldig ved at aviser slår opp krigsoverskrifter om den farlige og dødelige sykdommen som kommer snikende. Slike oppslag kan stigmatisere grupper der livsstil er en viktig risikofaktor for sykdom.

Fra venstre: Hasse Melbye, UIT Norges arktiske universitet, Arnulf Langhammer, NTNU og Wenche Nystad, Folkehelseinstituttet.

Noe over 10 prosent av de med sykdommen har alvorlig kols, mens de fleste har mild til moderat sykdom. Disse vil, forutsatt røykeslutt og nok fysisk aktivitet, kunne imøtese et godt liv videre. Stadig flere får medisinsk behandling mot kols og en del deltar i kols-rehabilitering. Slik rehabilitering består av hjelp til røykeslutt, råd om kosthold og individuelt tilpasset og gruppebasert trening av muskelstyrke og utholdenhet. Rehabilitering og trening har gunstig effekt på sykdomsutviklingen.

Tydeligst blant menn

Kols er ventet å bli dødsårsak nummer 3 i verden, ifølge Global initiative for chronic obstructive lung disease (GOLD).

Det vil vi kunne unngå i Norge.

I Tromsøundersøkelsen, en omfattende helseundersøkelse av Tromsøs befolkning som gjentas hvert syvende år, har vi fra 2002 til 2016 sett en nedgang i forekomsten av kols i alle aldersgrupper. Blant dem som var 40 år eller eldre hadde 7,6 prosent av kvinnene og 7,3 prosent av mennene kols i 2002. I 2016 hadde forekomsten falt til 5,6 prosent hos begge kjønn.

Vi har også undersøkt hvor mange som blir innlagt på sykehus på grunn av forverring av kols. Mellom 2010 og 2017 har andelen av menn over 40 år som er blitt innlagt med kols falt fra 3,5 til 3,0 pr. 1000. Blant kvinner har andelen innlagte holdt seg mer stabil, dette har nok sammenheng med at kvinner ikke har sluttet å røyke i like stor grad som menn. Det totale antall innleggelser på grunn av kolsforverring har vært uendret. Det har sammenheng med at forekomsten av kols stiger med økende alder, og at vi blir flere eldre.

Det vi fant i Tromsøundersøkelsen er ikke enestående. En annen stor befolkningsundersøkelse i Trøndelag, HUNT, har vist at færre hadde en nedsatt lungefunksjon forenlig med kols i 2007 enn i 1996, og dette var tydeligst blant menn. I samme periode, i Nord-Sverige, ble det funnet en enda større bedring i lungefunksjonen, både blant kvinner og menn.

Unges røykevaner lover godt

Det er spesielt positivt at få unge har begynt å røyke de siste årene. Denne tendensen kunne vi også se blant 40–50 åringer i Tromsø, hvor andelen av dagligrøykere sank fra nesten 36 prosent i 2002 til 12 prosent i 2016. Blant personer i 60-70-årsalderen er det fortsatt mange som har røykt i 30–40 år, og mange av disse har utviklet kols. Vi må derfor regne med at kols vil være en hyppig sykdom ved våre sykehus i et par tiår til, før vi kan forvente en tydelig nedgang.

Vi har sluttet å røyke av hensyn til helsen, og vi ser nå nye bevis på at det har vært til nytte. Det har vært krevende for mange, men stadig flere har klart å stumpe røyken. Dette er også en seier for myndigheter og alle andre som har gjort det vanskeligere for oss alle å røyke. Røykeloven er et godt eksempel. Det medisinske fagmiljøet har vært samlet i å bekjempe røyking, og nå har helsearbeidere som behandler pasienter med kols grunn til større optimisme. Befolkningen for øvrig kan glede seg over at helsetilstanden i Norge er blitt bedre, både når det gjelder hjerte- og lungesykdommer.

God behandling og egeninnsats

At forekomsten av kols synes å være på retur, er til liten trøst for dem som i dag plages med sykdommen. Spesielt under forverringer er det tungt å ha alvorlig kols, og ikke sjelden livstruende. Akutte forverringer skyldes oftest luftveisinfeksjon og kan ramme pasienter flere ganger i året. Helsevesenet må være forberedt på å kunne ta imot pasienter med kolsforverring samme dag de tar kontakt og sørge for optimal undersøkelse, behandling og oppfølging.

Vi trenger fortsatt å øke vår kompetanse i vedlikeholdsbehandling av kols. Pasienter med alvorlig kols har ofte andre sykdommer som gjør det ekstra krevende å finne rett behandling. Medikamentell behandling kan redusere symptomene og gi bedre livskvalitet, men for å bedre prognosen er det viktig med fokus på forebyggende tiltak som røykeslutt og fysisk aktivitet.