Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Et økende antall eldre mennesker i Norge vil føre til flere personer med demens i årene fremover. Det er ca. 80.000 personer med demens i Norge i dag, og ca. 40 prosent av disse bor på institusjoner, hovedsakelig på sykehjem.

Angst forekommer hyppigere hos personer med demens enn hos dem som ikke har demens. Dette gir betydelig belastning for personene og deres omsorgsgivere, og økt risiko for sykehjemsinnleggelse. Ofte blir angst hos personer med demens vurdert som en del av selve demenssykdommen. Dermed overses ofte angst som krever behandling.

Nedsatt hukommelse

Angst kan være vanskelig å skille fra depresjon, somatiske sykdommer og reaksjon på funksjonssvikt hos eldre, og dette kan gjøre at angst blir ikke oppdaget.

På grunn av nedsatt hukommelse og dårlig språk kan personer med demens ha vansker med å gi uttrykk for sin angst. Et tilpasset kartleggingsverktøy for angst hos personer med demens har manglet på norsk.

Redusert livskvalitet

En forskergruppe ved forskningssenteret for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdommer (AFS) ved Sykehuset Innlandet har, i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse, undersøkt forekomst og forløp av angst blant sykehjemsbeboere med demens.

Et kartleggingsverktøy for angst hos personer med demens utviklet i England ble oversatt til norsk (skalaen RAID-N) og testet på norske sykehjemsbeboere med demens.

Resultatene fra studien viste at hver tredje beboer med demens på norske sykehjem har betydelig angst. Angst hadde sammenheng med dårlig fysisk helse, depresjon og redusert livskvalitet.

Et av de viktigste funnene i studien var at sykehjemsbeboere med demens som hadde både angst og depresjon, hadde det mye verre etter ett år enn eldre med kun angst eller kun depresjon.

Nytte av studien

Økt forståelse, kunnskap og bevissthet om hvordan angst uttrykker seg hos personer med demens er viktig blant helsepersonell på sykehjem.

Verktøy som er utviklet spesielt for å kartlegge angst hos personer med demens kan være nyttig til å oppdage alvorlighetsgrad av angst, og dermed bidra til å sette i gang hensiktsmessige tiltak for behandlingen.

Bedrer diagnostikken

Solberglia sykehjem i Nedre Eiker kommune er ett av de deltagende sykehjemmene i studien.

– For oss som jobber daglig på et sykehjem, ser vi at angst er et stort problem for mange av dem som bor der. Mye av personellets tid og oppmerksomhet, går med til å forebygge og lindre angst. Det jobbes kontinuerlig med å skape trygghet for dem som bor på et sykehjem, sier sykehjemsoverlege Ingunn Holmefoss Hovland ved Solberglia sykehjem.

Hun sier at de har god nytte av å bruke et kartleggingsverktøy for å finne ut om det er angst som pasienten lider av. De bruker det nye verktøyet flere ganger pr. uke.

– Forut for dette studiet, hadde vi anerkjent angst som et problem hos våre beboere i vårt sykehjem. Til tross for dette klarte vi ikke fange opp diagnosen og behandle beboerne godt nok. Det er en god støtte å endelig ha fått et verktøy som kan brukes ved demens. Vi bruker kartleggingsverktøyet RAID-N, også til å teste om behandlingen virker, sier Hovland.

Artikkelforfattere:

Alka Rani Goyal, Førsteamanuensis, Oslo Met

Sverre Bergh, Forskningsleder, Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet HF

Knut Engedal, Seniorforsker, Professor dr.med., Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Marit Kirkevold, Professor, Instituttleder, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Oslo Met

Øyvind Kirkevold, Professor, assisterende forskningssjef, Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet HF