Hetebølge rundt Nordpolen
Havområdene i Arktis er fire grader varmere enn normalt. Utbredelsen av sjøis er nå den nest minste siden 1979.
Tirsdag melder NASA at august er varmeste måned noen sinne målt.
Den som trodde at global oppvarming ville roe seg ned etter at den kraftige El Nino-effekten er over, må tro om igjen.
Den globale varmerekorden fra 2015 blir sannsynligvis slått i år. Første halvår 2016 var rekordvarm, juli og deretter august ble de varmeste måneder NASA noensinne har målt de siste 136 årene.
Klikk på pilen under her så ser du hva som har skjedd med august-temperaturene de siste tiårene:
Oppvarmingen skjer raskest i nord: På Svalbard var det heterekord i juli med ni grader i gjennomsnitt. Nå melder Danmarks Meteorologiske Institut om at store havområder i Arktis er fire grader varmere enn normalt – etter arktiske forhold den reneste hetebølge.
En umiddelbar konsekvens er at enorme områder med havis har smeltet. Store områder med mørkt åpent hav absorberer mer varme, og enda mer is smelter. En ond sirkel – i hvert fall for dem som bekymrer seg for klimaendringer.
I dag melder Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling i Bergen at utbredelsen av sjøis i Arktis er den nest minste siden man startet med systematiske satellittobservasjoner i 1979.
10. september dekket sjøisen 4,885 millioner kvadratkilometer. Det er omtrent en halv million kvadratkilometer, eller vel ti prosent mindre isdekke enn i september i fjor.
Seniorforsker Lasse Pettersson sier årets svært lave isdekke skyldes en kombinasjon av naturlig værvariasjon og pågående klimaendringer.
– Akkurat som i 2012, da det ble satt rekord, har to store stormer herjet Arktis i august. Disse bidro til å bryte opp sjøisen og akselererte smeltingen, sier han.
– Men den langvarige trenden med klimaendringer er klar. Det blir mindre og mindre sommeris og vinterisen blir tynnere.
– Er det et tidsspørsmål før Arktis blir isfritt om sommeren?
– Slik det ser ut nå, kan nye områder i sentrale deler av Arktis bli isfrie om sommeren. Men på grunn av havstrømmen i Arktis vil vi nok ha isdekke langs for eksempel kysten av Canada hvor drivisen pakkes sammen, hele dette århundret, sier Pettersson.
Isforsker Rasmus Tonboe ved Danmarks Meteorologiske Institut skriver på instituttets nettside at de usedvanlig høye havtemperaturene i Arktis nå skyldes at havisen forsvant svært tidlig i år. Det lave isdekket også i fjor førte til at de arktiske havområdene absorberte svært mye solenergi.
– Alle arktiske havområder som ikke er dekket av is, er nå fire grader varmere enn normalt. Det gjelder Karahavet, Laptevhavet, det Østsibirske hav, Beauforthavet, Baffinbukten og Grønlandshavet, sier Tonboe.
Han påpeker at dette mørke varme havet fortsetter å suge opp solenergi, og at selv om isen utover høsten og vinteren vil dekke til også disse havområdene blir isen tynn. Smeltingen vil dermed starte tidlig igjen også neste år.
– Vi har en situasjon nå hvor vi med stor sannsynlighet kan konstatere at havisen i Arktis vil være svekket og særdeles sårbar også inn i 2017, sier Rasmus Tonboe.
Siden 2007 har utbredelsen av havis i Arktis ligget på et betydelig lavere nivå enn tiårene fra 1970 til 2000.
