Viten

Er det grenser for hva du kan huske?

Hvordan og hva husker du? Det jobber vi med å finne ut av.

Har du lyst til å trene opp hukommelsen din, kan både spill og huskeregler funke. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix

  • Erik Arntzen, professor i psykologi, Institutt for atferdsvitenskap, HiOA
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvordan husker mennesker i ulike aldre? I forskningsgruppen vår ved Institutt for atferdsforskning (HiOA) bruker vi ulike metoder for å studere dette.

Det vi er opptatt av, er å finne ut av hvordan det å huske noe og det å gjenkjenne noe påvirkes av forhold i miljøet rundt oss.

Men dette med hukommelse har vært et sentralt forskningsområde i over hundre år.

Hukommelse i hundre år

De første eksperimentelle systematiske studiene ble gjort på slutten av 1880- og begynnelsen av 1890-tallet, av den tyske psykologen Hermann Ebbinghaus og professor Edward Lee Thorndike ved Colombia University. De er pionérer innen psykologifaget, og det de som forsker på hukommelse har jobbet med i årene siden har i stor grad bygget på arbeidet disse to gjorde.

I Thorndikes studier ga han deltagerne lister med parvise tysk-engelske ord som de skulle huske over tid, for å se hvor lenge de husket disse.

Ebbinghaus studerte derimot glemsel: Hvor fort vi glemmer over tid.

Han gjorde studier hvor han selv var deltager, og lærte seg over 2000 meningsløse tre-ords stavelser. Deretter testet han hvor lenge han kunne huske disse stavelsene – og det var fra flere minutter til flere dager.

Det er flere tradisjonelle modeller for hukommelse, og de handler ofte om strukturelle forhold, som korttidshukommelse, langtidshukommelse og arbeidshukommelse - mens det vi er opptatt av i forskningsgruppen vår er hva som gjør at vi husker noe og hva som gjør at vi glemmer noe.

Vi snakker om dette som om det er noe vi gjør, noe aktivt, og ikke en ting, slik man ofte bruker ordet hukommelse.

Glemmer du telefonnummeret?

For å ta korttidshukommelse først:

Alle har vel opplevd å få lest opp et telefonnummer, og hvis det så går litt tid husker du ikke dette nummeret – men ditt eget nummer som du hadde for ti år siden kan du på rams.

En typisk test for det som betegnes som korttidshukommelse er at forsøkspersonene får se et visuelt symbol som for eksempel tre bokstaver, MAC. Dette blir vist kun en kort stund. Umiddelbart etter dette kommer et tresifret nummer, som for eksempel 587, og så blir du bedt om telle baklengs med tre. Etter dette blir forsøkspersonene bedt om å si de tre bokstavene som ble presentert tidligere.

Du kan jo teste deg selv og se hvordan det går!

Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?

Så til langtidshukommelse: Forskere mener at det finnes flere typer av langtidshukommelse, som for eksempel episodisk minne og semantisk minne.

Du husker kanskje helt spesielle hendelser, som din første skoledag? Det er det vi kaller et episodisk minne.

«Flashbulb»-minner er en type semantisk minne, der vi husker spesielle detaljer eller spesielle ting. Mange husker akkurat hva de gjorde da president Kennedy ble drept, eller da Armstrong landet på månen. Og hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?

Semantisk minne omhandler i det hele tatt de fleste minner, og de fleste av disse kommer som et resultat av språklige påvirkninger. Det er snakk om direkte kunnskap som vi har lært gjennom livet - enten det er pugging på skolen eller ting du har lært i jobben din.

Symboler på en skjerm

Metodene som ble brukt for å forske på hukommelse for 100 år siden er selvsagt videreutviklet, og vi har fortsatt denne forskningstradisjonen hvor vi jobber med forskjellige metoder for å studere hva mennesker husker og over hvor lang tid de husker.

Erik Arntzen. Benjamin A. Ward

Noen av metodene vi bruker i laboratoriet i vår forskningsgruppe baserer seg på såkalte «hvis-så»-relasjoner. Disse går kort fortalt ut på at oppgaver blir presentert på en dataskjerm. Deltagerne blir vist et symbol på skjermen, og deretter forsvinner dette symbolet. Etter en viss tid kommer flere andre symboler til syne. For å løse oppgaven må deltageren da huske hva det første symbolet var. Dette kan være vanskeligere enn du tror!

Det vi gjør, er at vi gradvis endrer hvor lang tid som går mellom det første symbolet som forsvinner, og de nye symbolene som blir vist. På den måten kan vi se hvor lenge vi husker sammenhengen mellom disse symbolene, og hvordan vi kan påvirke dette, slik at deltagerne husker over lengre og lengre tidsintervaller.

Enkelt forklart er målet med denne metoden, som kalles delayed matching-to-sample på fagspråket, å se om vi mennesker klarer å huske noe, og hvor lenge.

Personer med demens husker bedre

Dette er forskningsprosjekter hvor vi også har deltagere med demens. Demens er nettopp kjennetegnet ved problemer med å huske. Kort fortalt har vi forskningsresultater som viser at det er mulig å lære personer med demens å huske litt bedre over tid ved bruk av denne metoden.

Vi har også brukt disse metodene for å undersøke om det er forskjell på hvor mye eldre og yngre mennesker klarer å huske.

Da har vi sett at fra man er 70 til 95 år blir evnen til å huske mindre. Og eldre kommer totalt sett dårligere ut enn yngre mennesker når det gjelder å huske oppgaver og ting.

Dette høres kanskje selvfølgelig ut, men det vi ser på er, altså hvorfor eldre husker mindre. Vi vet ikke alt om dette – men en av flere ting som spiller inn kan for eksempel være at eldre deltagere løser øvingsoppgaver i forsøkene våre dårligere fordi det kan se ut som de har et annet øyebevegelsesmønster når de ser på dataskjermer, og at det påvirker hva de er oppmerksomme mot.

Det er også gjort andre studier på hvor lenge mennesker klarer å huske. Ett eksempel: I en studie fra 1975 brukte psykolog H.P. Bahrick og medarbeidere ved Ohio Wesleyan University skolebilder for å se om de som deltok i forsøksgruppen husket andre personer på bildene 34 år etter at de hadde avsluttet skolen. Noen deltagere kunne oppgi navn på sine gamle medstudenter med 90 prosents nøyaktighet. Hadde du klart det samme? Dette er forresten det som kalles selvbiografiske minner.

Husketeknikker

Så lurer du kanskje på – er det noen teknikker du kan bruke for å bli bedre til å huske ting? Ja, det er flere.

Mnemoniske teknikker er én. Her kan du tenke på et spill vi kjenner fra vi var barn, noen kaller den Kims lek.

Den går ut på at det blir plassert en del gjenstander på et bord som er tildekket av et tøystykke. Etter at tøystykket blir fjernet har du et visst antall sekunder før tøystykket blir lagt over igjen. Da skal deltagerne si hvilke objekter som er under tøystykket. Her kan du øke antall sekunder det går før du fjerner tøystykket, eller du kan øke antall objekter på bordet – og slik trene opp hukommelsen din. Igjen, prøv selv hvor mange ting du klarer å huske av det som ligger på bordet!

En annen husketeknikk er det som kalles chunking. For eksempel dersom du ser en bokstavrekke som inneholder 21 bokstaver som ikke gir mening: Kigsetrobefrnatrnosrg. Du skal altså huske disse 21 bokstavene. Da kan det være til hjelp å lage tre-bokstavers meningsløse ord: kig set rob fer nat trn srg. Enda bedre er det om du klarer å lage meningsfylte ord av det som står der: Forskningstorget er bra.

Mange har kanskje gjort dette for å pugge lekser eller huske andre ting, uten at de da visste at dette er en husketeknikk som altså kalles chunking.

Repetere, repetere, repetere

Videre har forskning på husketeknikker vist at gjentagelse er nyttig, for eksempel når du finner et telefonnummer som du skal ringe om ikke lenge.

Så hvis du skal prøve å huske noe: Repetisjon, repetisjon, repetisjon!

En annen teknikk er å bruke såkalte tankekart, en teknikk jeg bruker mye selv i studier. Jeg starter midt på skjermen med å lage en tekstboks der jeg skriver stikkord, hvis jeg for eksempel skal undersøke hukommelse. Så kobler jeg på andre bokser rundt, med stikkord som har med forsøket å gjøre. Jeg ser for meg bilder som jeg kobler til de ulike boksene, og dette hjelper meg med å huske innholdet.

Øvelse gjør mester

Vi vet altså at det er mange måter å påvirke det å huske, og det trenger ikke å være vanskelig.

Har du lyst til å trene opp hukommelsen din, kan både spill og huskeregler funke. Det er bare å sette i gang.

Om artikkelforfatteren:

Professor Erik Arntzen har jobbet som forsker i 25 år. Hans forskningsinteresser er først og fremst hvordan hendelser i miljøet påvirker vår adferd, som begrepsdannelse og hukommelse. Han har også jobbet med forskningsprosjekter om spilling og forbrukeradferd.

Vil du lære mer om det å huske? Det er et av mange temaer på Forskningstorget i Oslo de neste dagene. Arrangementet er en del av de nasjonale Forskningsdagene.

Her er flere spennende saker fra Viten:

Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Les mer om

  1. Viten
  2. Forskning og vitenskap
  3. Skole og utdanning
  4. Universitet
  5. Høyskoler

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Julia Shaw fikk syv av ti til å huske en kriminell handling de aldri hadde begått

  2. VERDEN

    Hunder husker mer enn antatt

  3. KARRIERE

    Disse tre enkle grepene gir deg bedre hukommelse

  4. KULTUR

    Einsteins hjerne på glass

  5. VITEN

    Har fulgt over 400 unge: Positive minner kan beskytte mot depresjon

  6. A-MAGASINET

    Slik trener politimannen opp konsentrasjonen etter hjerneskaden