Kan vi forutse krig? Studier gir grunn til optimisme

Nå som et tiår er gått, kan vi gå tilbake og se på de prediksjonene som ble gjort fra 2010 og frem til 2018. Hvor traff vi og hvor bommet vi?

Siden 2010 har nesten 700.000 mennesker blitt drept i direkte krigshandlinger. Men krig dreper og lemlester mange flere enn dem som dør på slagmarken. Krig ødelegger helsesystemer, øker spedbarnsdødeligheten, senker forventet levealder, øker fattigdommen og frarøver barn utdannelse.

Dersom vi kunne forutsi krig som meteorologene melder storm, kunne mye av denne menneskelige lidelsen vært unngått. Hvis vi visste at en krig kom, kan vi ta i bruk effektive virkemidler som vi vet stanser volden.

Om FN hadde utplassert fredsbevarende operasjoner til alle større kriger, ville vi unngått 70 prosent av disse krigene. Det betyr at hundretusenvis av liv kunne vært reddet.

Men kan vi forutsi krig? I 2011 publiserte forskere ved Institutt for fredsforskning (PRIO) spådommer for konflikt i alle land i verden for hvert år frem til 2050. 10 år senere har vi gått tilbake og sammenlignet prediksjonene frem til 2018 med hvordan historien faktisk ble.

Særlig tre grunner

Kort oppsummert finner vi at det er mulig å forutsi borgerkrig, men vi kunne ikke predikere alle borgerkrigene vi har sett mellom 2010 og 2018.

Studien bommet blant annet på krigene i Libya og Syria i 2011. Men den traff blink flere ganger, som konflikten i Burkina Faso og avslutningen av konflikten i Sri Lanka.

Det er særlig tre grunner for at prediksjon av krig er nyttig. For det første er det en effektiv og solid måte å teste vitenskapelige teorier på, fordi spådommer lar seg evaluere.

Dersom prediksjonene våre stemmer, har vi god grunn til å feste lit til teorien. Det betyr at vi faktisk har bygget solid forståelse for hvorfor det blir krig.

Om de beste teoriene våre om krig ikke er i stand til å predikere noe, ikke engang noen få år frem i tid, er det grunn til å spørre om hva vi faktisk vet om fenomenet.

Forebygging og fremtiden

For det andre er spådom av krig uvurderlig for beslutningstagere. FNs generalsekretær, António Guterres, vil at FN skal fokusere på å forebygge krig, heller enn å reagere etter at noe er skjedd.

Vi må forstå hvor og hvorfor det er høy risiko for konflikt for å få en effektiv forebygging.

For det tredje er det nødvendig å kunne si noe om fremtiden. Her er også prediksjon av krig viktig.

For eksempel er fremskrivninger av lands bruttonasjonalprodukt (BNP) meningsløse om man ikke tar høyde for ødeleggelsen en mulig krig kan forårsake.

Slik fungerer modellen

I 2009 bygget forskerteamet vårt en statistisk modell for å predikere krig.

Vi baserte denne modellen på det beste moderne fredsforskning hadde å by på, av teorier og data om krig.

Modellen ser spesielt på fattigdom, utdanning, demografisk og etnisk sammensetning, konflikthistorie i land og i naboland samt flere samspill mellom alle faktorene.

Vi brukte historiske data for å beregne sannsynligheten for utbrudd, videreføring og avslutning av borgerkrig basert på slike bakgrunnsfaktorer.

Så brukte vi disse sannsynlighetene sammen med fremskrivinger av bakgrunnsfaktorene. Da kunne vi beregne sannsynligheten for konflikt i alle land i verden, hvert år fra 2010 til 2050.

Nå som et tiår er gått, kan vi gå tilbake og se på de prediksjonene som ble gjort. Hvor bommet modellen? Og hvor traff den?

Kan forebygge borgerkrig

Resultatene gir grunn til optimisme.

Hvis vi sier vi predikerer en krig der vi mener det er mer enn 50 prosent sannsynlig, spådde vi 30 prosent av alle kriger mellom 2010 og 2018.

Dersom vi senker terskelen for å predikere krig til 30 prosent, traff vi på nesten 70 prosent av krigene i samme periode.

Feilprediksjonen, såkalt falske positive, var lav. Henholdsvis 0,6 prosent og 3,5 prosent. Modellen skiller godt mellom hvilke land som opplever borgerkrig minst noe av tiden, og hvilke land som aldri gjør det.

Det betyr at modellen ga høy sannsynlighet for borgerkrig for de fleste av landene som hadde konflikt i perioden fra 2010 til 2018. Dette sannsynliggjør at det er mulig å bruke spådom til å forebygge borgerkrig.

Vanskelig å si når

Vi skiller mellom kriger som dreper under og over 1000 mennesker i året. Modellen identifiserte de fleste små konflikter som ville kommet til å krysse denne grensen, som for eksempel hendelsene i Niger og Den sentralafrikanske republikk.

Modellen er derimot dårligere til å predikere akkurat når en krig vil bryte ut.

Modellen er også dårligere på kriger som kommer i kjølvannet av politiske omveltninger. Krigene i Libya og Syria som oppsto etter den arabiske våren, er eksempler på dette.

Raske politiske omveltninger tar modellen ikke direkte innover seg, så det er ikke overraskende at den ofte bommer her.

Hva med USA?

I høst har det vært mye diskusjon om risikoen for borgerkrig i USA. Hvert år siden 2010 har vi predikert rundt 10 prosent sannsynlighet for krig i USA. Dette er høyt sammenlignet med mange andre vestlige land, men selvfølgelig lavere enn mange typiske borgerkrigsland i det globale sør.

USA er ikke blant de første landene vi tror vil oppleve borgerkrig, men sannsynligheten der er mye høyere enn for mange land i Europa.

Alt i alt viser modellen at det var mulig å spå borgerkrig i 2009. Nå er modellene og dataene vi har til rådighet, blitt enda bedre.

Det betyr ikke at vi kan bygge modeller som klarer å forutsi alle konflikter alltid. Det vil være et urimelig krav. Prosessene som leder til krig, er komplekse og aldri forutbestemte.

Men denne typen modeller viser både at vi vet nok om borgerkrig til å forutse mange av dem, og at disse spådommene er gode nok til å forebygge og forhindre krig.

Den kunnskapen håper vi Norge tar med seg i FNs sikkerhetsråd.