Viten

Endelig nobelpris til teknologien som endrer alt

CRISPR vil radikalt forandre hvordan vi holder oss friske og produserer mat i fremtiden.

Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna er tildelt nobelprisen i kjemi for utvikling av genredigeringsverktøyet CRISPR. Foto: Eloy Alonso/Reuters/NTB

  • Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale
    forfattere av boken "Fremtidsmennesket: Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg"
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

CRISPR høres som den billigste snacksposen du finner i butikken, men egentlig er dette en av de viktigste forkortelsene du vil lære. Selv om teknologien bare er åtte år gammel, er årets nobelpris strengt tatt allerede flere år på overtid. Dette er nemlig teknologien som kan endre alt. Alt som lever, altså. For med CRISPR kan forskere enkelt og presist omskrive livets kildekode – DNA.

Forskerne snublet over CRISPR da de forsøkte å forstå hvorfor noen yoghurtbakterier klarer seg bedre enn andre. Bakterier kan, som deg, smittes av virus og bli syke. De kan også utvikle en slags immunitet. Blir de infisert av et virus de har møtt før, iverksetter de et motangrep med enzymer som klipper i stykker virusets DNA. Det er denne «gensaksen» som kalles CRISPR.


En «universal gensaks»

Genistreken – en nobelpris verdig – var det de to forskerne Jennifer Doudna og Emmanuelle Charpentier som først kom opp med. Med noen små justeringer omgjorde de CRISPR til en «universal gensaks» som kan fjerne, legge til eller bytte ut biter av DNA slik man ønsker i alle typer levende organismer. Dette kalles genredigering. Om en celle har en «skrivefeil» i DNA-et, kan CRISPR brukes til å rette den opp. Hva betyr det i praksis?

Tenk deg at det hadde sneket seg inn en K for mye i brødoppskriften du bruker, så mel ble til melk. Resultatet ville ikke blitt mye til brød. Minst like dramatisk effekt kan en «skrivefeil» i DNA-et ditt ha, fordi det kan gjøre at cellene dine ikke fungerer ordentlig.

Sigrid Bratlie har en PhD i molekylærbiologi fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo. Hun har jobbet i Bioteknologirådet og er nå spesialrådgiver i Kreftforeningen og i Norsk Landbrukssamvirke. Hallvard Kvale har en PhD i samtidshistorie fra Universitetet i Oslo. Han er kommunikasjonsansvarlig ved Institutt for samfunnsforskning og har tidligere vært kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.

Genteknologi gir muligheten til å korrigere slike «skrivefeil» i den genetiske koden. Teknologiene før CRISPR var imidlertid i stor grad begrenset til å sette inn biter med DNA-kode fra andre celler eller organismer – uten særlig kontroll over hvor de havnet og hvilke andre konsekvenser det fikk.

Med CRISPR kan «skrivefeil» i den genetiske koden derimot rettes opp på akkurat riktig sted.

Les også

Hva mener nordmenn egentlig om genmodifisert mat?


Billigere og enklere

CRISPR er også mye billigere og enklere å bruke enn de gamle genteknologiske metodene. Resultatet har revolusjonert forskningsverdenen. Så langt i år er det publisert mer enn 4500 vitenskapelige artikler i verden om bruk av CRISPR. Det er nesten 20 artikler hver eneste dag! Dette gir en formidabel vekst i kunnskapen om hvordan gener påvirker liv – fra bakterier og insekter til planter, dyr og mennesker.

Men CRISPR vil også få stor betydning utenfor laboratoriet. Et av feltene dette gjelder, er genterapi. Med genterapi er det blitt mulig å reparere eller kompensere for genfeil i cellene til syke personer. CRISPR kan gjøre dette langt mer presist og effektivt, og for enda flere sykdomstyper.

I fjor ble amerikanske Victoria Gray den aller første pasienten med en medfødt genetisk sykdom som fikk prøve CRISPR-behandling. Hun er nå symptomfri etter over 30 år med store smerter og hyppige sykehusinnleggelser grunnet den alvorlige sykdommen sigdcelleanemi. En rekke CRISPR-baserte genterapier er nå under utvikling, for sykdommer som synstap, cystisk fibrose, muskelsykdommer og kreft.


Genredigerte matplanter

Et av områdene der forskningen går raskest, er genredigering av planter, dyr og mikroorganismer til mat og industri. Særlig er det mange prosjekter som har som mål å håndtere utfordringer knyttet til klima og bærekraft.

Genredigerte matplanter som bedre tåler tørke, nedbør og insekter, er ett eksempel. Genredigerte mikroorganismer som kan produsere biodrivstoff eller biosement – med vesentlig lavere klimagassutslipp – er et annet. Bruksmulighetene både innen medisin og landbruk ble fremhevet i begrunnelsen for nobelprisen.

Mulighetene bringer også med seg flere kontroversielle spørsmål. Genmodifisert mat har vært et stridstema blant både politikere og forbrukere i flere tiår. Det er ingen grunn til å tro at dette vil stanse når CRISPR-produktene er klare for massemarkedet. At fremtredende forskere også prøver å bruke CRISPR til å gjenopplive mammuten og potensielt utrydde malariamyggen, er heller ikke ukontroversielt.

Les også

Evolusjonens jovial side: Du er god nok som du er (så vidt)

Glohet debatt

Det største og vanskeligste etiske spørsmålet er imidlertid om vi skal bruke CRISPR til å overstyre vår egen evolusjon. Siden menneskekroppen består av rundt 37 billioner celler, vil de færreste pasienter som behandles med genterapi, bli helt friske. Det er rett og slett for mye som må repareres, og for mange skader som allerede har skjedd. Hvis man derimot reparerer genfeilen allerede før eller like etter befruktning – når det blivende barnet bare er én enkelt celle – kan man forhindre at barnet blir sykt i det hele tatt.

En slik genetisk endring vil imidlertid også gå i arv til barnets etterkommere. At vi kan bestemme utfallet av det genetiske lotteriet – som i nesten fire milliarder år har foregått på naturens premisser – i generasjoner, medfører etiske spørsmål uten sidestykke i historien. Og det haster å diskutere dem. De første CRISPR-babyene er allerede født – i Kina i 2018. Selv om akkurat dette eksperimentet møtte unison fordømmelse, og forskeren som sto bak – He Jiankui – sitter i fengsel for det han gjorde, er debatten fortsatt glohet.

De siste årene har stadig flere forskere og internasjonale organisasjoner tatt til orde for at det i fremtiden kan være forsvarlig – ja, kanskje til og med moralsk påkrevd ‒ å genredigere enkelte barn før de blir født, for å forhindre alvorlig sykdom. Er det akseptabelt å overstyre evolusjonen på denne måten? Er det forsvarlig å la være hvis det kan forhindre sykdom og lidelse? Forhåpentlig kan denne nobelprisen bidra til å sparke i gang en debatt som begynner å haste.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
  1. Les også

    – Skal ikke «århundrets gjennombrudd» bli tillatt i Norge?

  2. Les også

    Ett steg nærmere tryggere genredigering

  3. Les også

    Kavli-pris for forskning som hindres av lovverket

  4. Les også

    Kinesiske forskere skal ha laget CRISPR-babyer

  5. Les også

    Innen ti år kan to mødre få barn helt uten sæd- eller eggdonasjon. Begge blir likevel biologiske foreldre.

Les mer om

  1. Genteknologi
  2. DNA
  3. Sykdom
  4. Planter
  5. Viten

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    I denne skålen vokser poteter med genredigert DNA. Ville du spist en slik potet?

  2. VERDEN

    Nobelprisen i kjemi for genforskning

  3. NORGE

    Innen få år kan det bli mulig for to personer av samme kjønn å få barn, helt uten sæd- eller eggdonasjon

  4. VITEN

    Evolusjonens jovial side: Du er god nok som du er (så vidt)

  5. A-MAGASINET

    Hennes oppdagelse kan snu opp ned på verden slik vi kjenner den

  6. VITEN

    Står vi overfor et gjennombrudd for genetiske vaksiner?