Viten

Villsvin i Norge – hva nå?

Etter over tusen års fravær gryntes det i norske skoger. Er villsvinet en trussel?

Villsvin lever i flokker bestående av hunner og unger av begge kjønn. I Norge er flokker påvist i Innlandet og Viken i grenseområdene mot Sverige. Her er en flokk villsvin øst for Göteborg. viltkamera.nina.no

  • John Odden, forsker, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
  • Jørgen Rosvold, assisterende forskningssjef, NINA
  • Christer Moe Rolandsen, forsker, NINA
  • Inger Maren Rivrud, forsker, NINA

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Villsvin observeres stadig oftere i Norge. Dette reiser mange spørsmål: Hvordan vil denne nye arten påvirke andre arter og naturtyper? Er de en trussel mot mennesker og norsk natur? Det er behov for mer kunnskap om villsvin i Norge.


Det gryntes i norske skoger. Villsvin er igjen blitt en del av vår fauna etter å ha vært borte i over tusen år på grunn av kaldere klima, jakt og ødeleggelse av leveområder. Reetableringen skyldes innvandring fra Sverige. De svenske villsvinene var også utryddet i en periode, og dagens villsvin stammer fra individer rømt fra innhegninger.

Bestanden i Sverige har økt raskt. I 1990 ble det skutt 300, mens det nå skytes 100.000 villsvin hvert år. I dag regnes villsvinet som en naturlig del av den svenske faunaen.

John Odden, Jørgen Rosvold, Christer Moe Rolandsen og Inger Maren Rivrud ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Feller stadig flere i Norge

Villsvinet har stor naturlig utbredelse i Europa, Asia og Nord-Afrika, og etablerte bestander av rømte villsvin fra villsvinfarmer finnes på andre kontinenter. Arten er svært tilpasningsdyktig, har stor formeringsevne og finnes i alt fra semi-ørken til tropiske miljøer, i skog og fjell.

Hvor mange villsvin vi har i Norge, vet vi ikke sikkert. Det vi vet, er at fellingstallene viser en økning av antall skutte individer, fra 70 villsvin felt i 2014/2015 til 295 felt i 2018/2019. De fleste blir skutt i Halden og Aremark, men flokker synes også å opptre nordover langs svenskegrensen opp til Elverum. Streifdyr er observert helt opp i Trøndelag.

Flest villsvin blir observert i grensetraktene i Sørøst-Norge, som denne i 2018. viltkamera.nina.no


Sosial art

Villsvin er sosiale dyr, og hunndyrene lever i flokker ledet av eldre dyr. Flokken består av hunner og unger av begge kjønn. Hanngrisene forlater flokken i en alder av 8 til 15 måneder og lever i små grupper eller går alene utenom parringstiden.
I Europa yngler villsvin stort sett mellom mars og mai, og i enkelte områder kan de få to kull i året. Suggene får normalt fire til seks unger. Ungene er godt beskyttet mot kulde ved at moren bygger et isolerende rede.

Villsvin finner mat på eller i jorden og spiser det meste de kommer over. I Europa består dietten av frukt og nøtter, røtter og grønne plantedeler, men matseddelen kan inneholde kadaver, fugler, små pattedyr, mark og insekter, avhengig av tilgangen. De lange og harde hjørnetennene gjør villsvinene i stand til å finne mat under bakken, og opprotet mark er et velkjent sportegn i villsvinområder.


En uønsket art i Norge

I dag ansees villsvinet som en fremmed art i vår natur, og myndighetene har erklært at villsvin er uønsket i Norge. Dette begrunnes i at villsvinet kan ha negative effekter på stedegne arter og sjeldne naturtyper. Villsvin kan være vektor for overføring av parasitter og sykdommer, og den senere tid har overføring av afrikansk svinepest til husdyr fått mye oppmerksomhet sørover i Europa.

Sykdommen kan potensielt få store konsekvenser for svinebønder. Mange land har satt inn drastiske tiltak som lange gjerder og nedskyting av villsvin for å holde sykdommen unna.

Les også

Elven ble farget rød da svinepesten rammet. Nå får Norge kraftig kritikk for svak beredskap.

Halden og Aremark er stedene i Norge hvor det blir skutt flest villsvin. viltkamera.nina.no


Frykter store beiteskader

Økte villsvinbestander vil utvilsomt føre til konflikter med landbruket. Villsvin kan forårsake betydelige skader da de gjerne forsyner seg av gress, korn, grønnsaker og poteter. I gressproduksjon kan villsvinets oppriving føre til at skadelige bakterier blandes i fôret til husdyr.

Noen er også redde for å møte på villsvin når de går på tur i skogen. Villsvinet er et stort dyr, men angrep fra villsvin er sjeldne.


Populært med villsvinjakt

Det er ulike oppfatninger om villsvin skal være velkomne tilbake eller ikke. Mange jegere ser positivt på villsvinet som jaktobjekt. Det debatteres også om villsvinet bør klassifiseres som «fremmed» ettersom arten har hatt tilhold her før. Norsk naturforvaltning har i så måte flere dilemmaer.

Eksempelvis koloniserte rådyrene Norge for drøyt 100 år siden, og moskusene på Dovre ble satt ut på 1900-tallet. Det blir også påpekt at det er lite sannsynlig at villsvin vil ta med svinepesten fra lenger sør i Europa til Norge, men at det heller er via oss mennesker. Kommer først den afrikanske svinepesten hit, er det en fare for vedvarende sykdomsforekomst i villsvinpopulasjonen, som utgjør en smitterisiko for tamsvin.

Les også

Naturovervåkingen i Norge må trappes kraftig opp

Trenger mer kunnskap

Vi trenger økt forståelse for hvordan villsvinet påvirker ulike arter og naturtyper her i nord, og om konsekvenser for jord- og skogbruk. Det trengs også mer informasjon om spredningspotensial for å beregne bestandsutvikling og utbredelse fremover og mer kunnskap om faktorer som naturlig kan begrense villsvinutbredelsen i Norge.

Men det er ting på gang. Vi er i ferd med å utvikle metoder for å overvåke bestandsutviklingen, og det foregår systematisk innhenting av helsedata med tanke på patogener og parasitter av Veterinærinstituttet. Myndighetenes mål er færrest mulig villsvin på et minst mulig område.

Med en stor, svensk villsvinbestand kommer vi uansett til å ha villsvin i Norge. God kunnskap om villsvin i norsk natur er derfor viktig for at forvaltningen og politikere kan ta kunnskapsbaserte beslutninger.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Natur
  3. Dyr

Relevante artikler

  1. VITEN

    Hva vet vi om immunitet mot covid-19?

  2. NORGE

    Utryddet i 100 år. Nå er billen tilbake. Men skogen dens er truet.

  3. VITEN

    Når immunforsvaret under covid-19 blir angrepet fra to fronter

  4. NORGE

    Sprer disse smitte med norske loft som base?

  5. KRONIKK

    Klimakamp og biomangfoldkamp er like viktig

  6. KRONIKK

    La 2020 bli vendepunktet for naturen. Vi har fem forslag som må inn i regjeringens planer.