Viten

Forskere flest behersker ikke norsk godt nok | Nina Kristiansen

Regjeringen vil sikre norsk fagspråk, men forskere behersker ikke forståelig norsk.

Forskerspråket ligner mer på gammeldansk enn norsk. Det er stivt, oppstyltet, kompakt, fullt av ukjente begreper og vanskelige sammenstillinger. Det er krevende å tyde, skriver Nina Kristiansen. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

  • Nina Kristiansen
    Ansvarlig redaktør, forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.


Torsdag la kulturminister Abid Raja (V) frem forslag til ny språklov. Et tema var mer bruk av norsk i forskning og høyere utdanning, i tillegg til engelsk. Den offentlige debatten skal foregå på norsk, slik at det er lettere for flere å delta, står det i lovforslaget.

Forskere fremskaffer kunnskap vi alle skal bruke. Forskningen legger premisser for debatt, vedtak og livsvalg. Derfor er det bra at regjeringen vil sikre norsk som fagspråk.

Problemet er at de stopper der. Lovforslaget problematiserer ikke hva slags norsk forskere faktisk skriver og snakker.

Nina Kristiansen er ansvarlig redaktør i forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Forskning.no

Ligner gammeldansk

For forskerspråket ligner mer på gammeldansk enn norsk. Det er stivt, oppstyltet, kompakt, fullt av ukjente begreper og vanskelige sammenstillinger. Det er krevende å tyde.

Her er noen ferske eksempler fra ulike nettsider og medier, der forskere formidler sine resultater til allmennheten:

«Saltvannsarealet har vært utsatt for gradvis økende trafikk.»

«Kjemikaliene hadde en dødelig effekt på dyrene.»

«Fuglene har en årlig overlevelse på 50 prosent.»

«Profesjonsutøvere tar i bruk kulturelt situerte diskursive ressurser.»

«Han var opptatt av å bruke det reproduserende potensialet i grafikken.»

«De foretok minst en times gange hver dag.»

«Man må ha fokus på prosessorienterte læringsprosesser i faget.»

«Dette synet på utvikling står i sterk kontrast til opplæringssynet i tidlig og intensiv opplæring, der lærerens rolle for barnets læring av på forhånd definerte opplæringsmål er sentralt.»

Snirklete og vanskelig

Noen av setningene kan tydes med litt strev, andre gir liten mening. Problemet er at ny og viktig kunnskap blir borte i snirklete og unødvendig vanskelige formuleringer. De som klarer å tyde forskerspråket, har en fordel. Det klarer kanskje den ene tredjedelen av befolkningen som har høy utdanning, mens resten ikke har en sjanse.

Noen forskere behersker alminnelig norsk i sin forskningsformidling. Noen få er supergode. Men hvorfor snakker altfor mange forskere et kronglete og bare delvis forståelig norsk? Vil de ikke blir forstått av flest mulig?

Les også

Koronaforskning på høygir er lite egnet for media | Simen Gaure

Mangler trening

Dette er min erfaring:

Mange mangler trening i å snakke til folk utenfor fagfeltet. De snakker mest med hverandre, og da fungerer kompaktspråket og begrepene bra. Noen av disse er lite interessert i å bruke tid på å formidle forskningen sin. Andre vil, men får det ikke til.

Noen vil skjerme seg mot innsyn. Forskerne tilhører eliten. Det kompliserte språket holder resten av oss på avstand. Andre forskere er jålebukker. De pynter seg med begreper. Andre igjen er faglig usikre, de gjemmer seg bak begrepene som kollegene bruker.

Selv de mest erfarne forskerne kan være redde for ikke å fremstå faglige nok. Det er pussig, for de er de mest kompetente i landet på sitt felt, men redselen er der allikevel. Et enkelt språk gjør at arbeidet deres virker mer trivielt, resultatene kan virke mindre. De er redde for å fremstå som banale for kollegene sine.

Handler om klarspråk

Forslaget om ny språklov handler også om klarspråk. Det er tekster som er så enkle at mottagerne kan forstå og bruke dem. Til neste år kommer forslag til ny universitets- og høgskolelov. Regjeringen sender ansvaret for norsk fagspråk dit. Da bør klarspråk inn i arbeidet. For det hjelper ikke å snakke norsk, om ingen forstår deg.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Forskning og vitenskap
  3. Uviten
  4. Debatt
  5. Språk

Relevante artikler

  1. VITEN

    Hvor frie er forskerne på Folkehelseinstituttet?

  2. VITEN

    Lesjonene mine er hypodense. Dør jeg nå?

  3. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  4. DEBATT

    Strengere språkkrav fører til bedre integrering

  5. DEBATT

    Hvorfor holdes universitetene lukket, mens barnehagene åpnes?

  6. VITEN

    To nye undersøkelser viser nordmenns holdninger og verdier. Eller gjør de egentlig det?