Viten

Ekstrem økning av fremmede arter i Norge

Fremmedkrigerne herjer i naturen. De sprer seg, de angriper og de dreper.

Foto: Linda Bjørgan

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Den tar sats. Kaster seg opp på ryggen av gråmåken og biter seg fast. Det blir en blodig kamp, men minken vinner. Den lille kroppen er full av intens rovdyrkraft.

Et annet sted: Den kommer glidende. Sakte, men bestemt. Legger seg over eggene i fugleredet og suger ut innholdet, eller den legger seg over de små nyklekkede ungene og suger livet ut av dem. Brunskogsneglen nøyer seg ikke med grønnsaker og blomster.

Hvert år slår fem nye fremmede arter seg ned i norsk natur.

Det går trill rundt for trekkfuglene våre. Sjekk her.

Brunskogsneglen legger seg over eggene i dette tornsanger-redet et sted i Polen, og suger ut innholdet. Dette er foreløpig ikke observert av norske ornitologer. Foto: Katarzyna Turzańska-Pietras

Ekstrem økning av fremmede arter

Antall fremmede arter i Norge øker raskt og mye. Mye raskere enn forskerne har trodd. Mange gjør stor skade i naturen og koster samfunnet mye penger.

Det slås fast i en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forskerne har studert hvordan fremmede arter har kommet seg til Norge.

Trenden er helt klart. Antall fremmede arter i Norge går rett til værs. Thomas Holmern i Miljødirektoratet

-Trenden er helt klart. Antall fremmede arter i Norge går rett til værs. Den største kilden er arter som har rømt eller forvillet seg eller kommet som blindpassasjerer sammen med planleimport, sier seniorrådgiver Tomas Holmern i Miljødirektoratet. De fleste artene som følger med hageplanter, er insekter og sopper.

  • Vet du hva sjekketrikset til dansemyggen er?
  • Når rikdom blir en forbannelse: Noen opplever penger anderledes enn oss

Forskerne har studert 1170 fremmede arter som har etablert seg i Norge, og 1071 arter som foreløpig ikke reproduserer seg og derfor ikke er skikkelig etablert.

Ti fremmede arter har etablert seg i den sårbare naturen på Svalbard og 69 andre er observert der. Disse har foreløpig ikke etablert seg med reprodusering.

Utviklingen har vært eksplosiv. Antall fremmede arter i norsk natur øker raskere enn noen gang. Foto: Miljødirektoratet

Mink og brunsnegle - det er 2000 tilsammen

I 1927 ble den første pelsfarmen med amerikanske mink startet i Norge. Etter få år hadde flere rømt, og minken etablert seg i naturen i Sunnhordland. Nå finnes den i hele landet. Fisk er favorittmaten, men den tar gjerne egg, unger og voksne fugl i fulgekolonier.

I 1988 ble den første brunskogsneglen funnet i Norge. I årene etterpå økte den eksplosivt i antall og utbredelse, og har nå spredt seg til nesten hele landet. Sannsynligvis var de første blindpassasjerer på planter eller i jord importert fra land på kontinentet.

Ny observasjon: Angriper fuglereder

Sneglen til høyre i bildet har sannsynligvis drept fugleungene i dette redet. Det pussige, skriver forskerne, er at fugleforeldrene ikke gjør noe for å stoppe sneglene. Det kan skyldes at fenomenet er så nytt at fuglene enda ikke skjønner at dette er en fare. Foto: Traynor Biasiolli

Forskere i Polen har nylig publisert en artikkel i Avian Biology der de påviser at brunskogsnegler har angrepet og drept fugleunger til arter som legger redene på bakken eller lavt i busker.

Til New Scientist sier Katarzyna Turzańska ved universitetet i Wroclaw at forskerne ble overrasket over det de oppdaget. De skulle studere fuglen tornsanger og fant et rede med en brunsnegl. Dagen etter kom de tilbake, og ungene var drept og delvis spist.

Forskerne undersøkte og fant at lignende episoder var observert flere steder i Europa de siste årene.

-Hvis disse invasive sneglene også angriper fugler er det enda en grunn til at de ikke er velkomne her, sier den britiske zoologen Ben Rawson til New Scientist.

Generalsekretær Kjetil Solbakken i Norsk Ornitologisk Forening har ikke hørt om lignende funn i Norge, men sier de vil følge med.

Det er ikke mye igjen av fugleungene til tornsangeren etter at redet fikk besøk av brunskogsnegle. Foto: Katarzyna Turzańska-Pietras

Rømmer fra hagene våre

Rømming og blindpassasjer er to typiske eksempler på hvordan arter havner i norsk natur.

Andre måter bevisst utsetting og «naturlig» spredning fra nabolandene våre.

NINA har altså analysert spredningsveiene til mer enn to tusen arter. Det store flertallet arter er ulike karplanter (alle landplanter, minus mosene).

-Vi vet at fremmede arter er et økende problem, og nå har vi for første gang fått dokumentert utviklingen her i Norge, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Forbudt!

Det er blitt forbudt å selge hagelupiner ved hagesentrene - men de har allerede, ved god hjelp av veimyndigheter og hagesentre - spredt seg enormt. De er sterke og tar knekken på tradisjonelle norske markblomster. Foto: Knut Werner Alsén/NLH

Ved siste årsskifte kom en ny forskrift om fremmede organismer. Fra da ble det forbudt å selge en rekke hageplanter som har lett for å spre seg ut av hager.

Disse er forbudt å plante i Norge

Seniorrådgiver Tomas Holmern sier det er svært viktig å jobbe preventivt, altså forsøke å unngå at artene kommer hit. -Det er svært kostbart å fjerne dem når de først er her, sier han.

Forskerne frykter at mange flere arter vil etablere seg for godt i Norge etter hvert som klimaet endres. Varmere og våtere vær gjør at flere vil overleve og klare å reprodusere seg.

Har du litt ekstra tid? Sjekk disse tre mulighetene:

Kanskje du er klar for å lese noe skikkelig trist?

Eller om lureri satt i system?

Eller noe ekstremt positivt, kanskje?

Les mer om

  1. Olesklode
  2. Svalbard
  3. Natur
  4. Klima
  5. Miljødirektoratet