Norske kvinner blør mer under fødsel enn tidligere
Hvert år får nesten 1500 kvinner en alvorlig blødning etter fødsel. Det er mer enn en dobling på 20 år.
På verdensbasis er blødning den hyppigste årsaken til at mødre dør under fødsel. I løpet av de siste 20 årene har antall kvinner som blør unormalt mye under fødsel, økt, også i vår del av verden. Dette er vist i flere høyinntektsland som Canada, Australia, Nederland og Storbritannia.
En kvinne har i gjennomsnitt fem liter blod i kroppen. Det er normalt å blø opptil en halv liter når du føder. Hvis du blør mer enn dette, er blødningen unormalt stor. En blødning på 1,5 liter eller mer blir betraktet som en alvorlig blødning. De som opplever et så stort blodtap blir allment påvirket, kan få alvorlige komplikasjoner og har ofte behov for blodoverføring.
Nesten 1500 kvinner får alvorlig blødning
I vår forskning har vi funnet at omtrent 2,5 prosent av alle fødende kvinner i Norge blør 1,5 liter eller mer. De siste årene har det vært rett under 60.000 fødsler i Norge i året. Dette betyr at hvert år får nesten 1500 kvinner en alvorlig blødning etter fødsel.
Sammenlignet med en studie basert på tall fra Medisinsk fødselsregister for 20 år siden er dette mer enn doblet.
Dødsfall i Storbritannia og Italia
I Norge er det heldigvis sjelden at en kvinne dør i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dødsfall som følge av blødning er så sjeldent i Norge at det er flere år siden dette skjedde sist.
Både i Storbritannia og Italia, derimot, har forskere påvist en liten økning i antallet dødsfall som følge av alvorlig blødning under fødsel de siste årene. I Storbritannia, hvor det bor mange flere mennesker enn i Norge, og det er nesten 800.000 fødsler i året, døde 80 kvinner som følge av en slik blødning bare i 2015.
Her i landet føder de aller fleste kvinner på sykehus eller på en fødestue med kompetanse til å håndtere en stor blødning. Dersom antallet kvinner som får en alvorlig blødning under fødsel fortsetter å øke, øker også risikoen for at kvinner i Norge kan dø som følge av dette.
- Les også: Hvert år blir 400 barn født utenfor sykehus. – Bekymringsfullt, mener leder i Jordmorforbundet.
Risiko for komplikasjoner
En stor blødning under fødsel kan også ha andre alvorlige konsekvenser. Kvinnen kan trenge langvarig behandling på intensivavdelingen, og hun har økt risiko for å få blodpropp, nyresvikt, infeksjoner og alvorlig fødselsdepresjon.
Det kan være nødvendig med kirurgiske inngrep, som for eksempel å fjerne livmoren, for å stoppe blødningen. Disse inngrepene har en mye høyere risiko for komplikasjoner når de gjøres i en slik akutt situasjon sammenlignet med planlagte inngrep.
Alt dette vil påvirke kvinnen og hennes familie negativt og medføre store belastninger i en tid hvor hun egentlig skulle ha all fokus på sitt nyfødte barn og seg selv.
Hva er årsaken?
Det store spørsmålet blir da hvorfor flere kvinner blør mer under fødsel nå enn tidligere. Er det noe med kvinnene som føder i dag sammenlignet med for 20 år siden? Er vi flinkere til å påvise og behandle blødninger? Eller er det noe med den moderne fødselshjelpen som gjør at kvinner i dag ender opp med flere store blødninger enn tidligere?
Det er lett å peke på kvinnenes forutsetninger i dag sammenlignet med tidligere. Gravide kvinner er eldre enn før, de er oftere overvektige, og trenger blodfortynnende medisiner i større grad enn tidligere. I tillegg er det vanligere å bli gravid ved hjelp av assistert befruktning. Alt dette bidrar i større eller mindre grad til økt risiko for blødning under fødsel, men er det virkelig nok til å forklare hele økningen?
I dagens fødselshjelp er det mer fokus på påvisning av blødning og raske tiltak for å unngå at blødningen blir alvorlig. Det kan derfor tenkes at jordmødre og fødselsleger er blitt flinkere til å registrere blødninger under fødsel som en uønsket hendelse, slik at flere kvinner har havnet i statistikken.
Kan det være fødselshjelpen?
Man kan også tenke seg at fødselshjelpen i seg selv har bidratt til at det er flere blødninger ved fødsel. Flere tiltak som for eksempel igangsettelse av fødsel, stimulering av rier og forløsning med keisersnitt har vært rapportert som risikofaktorer for blødning. Igangsetting av fødsel og «drypp» for å stimulere rier er tiltak som brukes mye på landets fødeavdelinger, og det er derfor viktig at disse brukes på riktig måte for å unngå en unødvendig risiko for blødning.
Det er forsket mye på keisersnitt i tidligere svangerskap som risikofaktor. Det er dessverre slik at de fleste som får fjernet livmoren eller som dør grunnet alvorlig blødning under fødsel, ble forløst med keisersnitt, både i det aktuelle svangerskapet og i tidligere svangerskap.
Flere keisersnitt enn tidligere
Flere alvorlige blødninger under fødsel kan altså skyldes at vi i dag gjør flere keisersnitt enn tidligere. Mange av kvinnene med de mest alvorlige blødningene hadde en sjelden tilstand hvor morkaken hadde vokst inn i arrvev i livmorveggen, slik at morkaken ikke løsnet etter at barnet var født. Dette er en komplikasjon som nesten bare oppstår etter tidligere keisersnitt.
Nå skal det også sies at de fleste keisersnitt som utføres i Norge, er nødvendige for mor og barnets helse, men et keisersnitt kan også forårsake betydelig skade dersom det gjøres uten en god grunn.
- Les mer i debatt om keisersnitt:
- Kvinner føler seg regelrett mobbet under svangerskapet og i barselperioden | Marianne Jemtegård
- Mor ønsker keisersnitt, hva ønsker barnet? Dag Bratlid
Slik kan vi være i forkant
Å vite om hva som øker faren for blødning, kan hjelpe oss med å gjenkjenne kvinner som er i risikosonen, og starte med forebyggende tiltak når disse kvinnene kommer til sykehuset for å føde. Slik kan vi være i forkant av blødningen og begrense den før den blir alvorlig.
Andre risikofaktorer kan vi påvirke i løpet av svangerskapet, som for eksempel bruk av jerntabletter hos gravide med lav blodprosent. Livsstilsmessige risikofaktorer, som økt alder ved fødsel og overvekt, krever tiltak på et forebyggende plan. Disse bør helst settes i gang før kvinnene blir gravide.
Her trengs det politisk vilje til å jobbe med helseforebyggende arbeid hos unge kvinner, som blant annet forebygging av overvekt og tilrettelegging for flere graviditeter i en alder hvor risikoen for alvorlige komplikasjoner er mindre.
