Viten

Utfordringer som står igjen etter 22. juli

Topptung ressursfordeling, revirtenkning og svake kulturendringer er utfordringer vi ikke har fått løst etter 22. juli.

Rosehavet ble stadig større utenfor Domkirken i Oslo i etterkant av 22. juli 2011. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

  • Marie Nilsen, Forsker, NTNU Samfunnsforskning, Ole Magnus Nyheim, Principal Safety Adviser, Safetec, Petter Grytten Almklov, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Forskningsprosjektet «NEXUS – the next disaster» viser at vi ikke er i mål med forbedringsarbeidet innen samfunnssikkerhet.

Gjørv-kommisjonens gransking av terrorangrepene 22. juli pekte på en rekke svakheter i samfunnssikkerheten særlig knyttet til gjennomføringsevne, samhandling, koordinering, læring fra øvelser, IKT, ansvarsklargjøring og risikoerkjennelse.

Det er viktige og i vesentlig grad kulturelt betingede egenskaper ved myndighetenes evne til å sørge for grunnleggende beskyttelse av samfunnet.

Marie Nilsen, Ole Magnus Nyheim og Petter Grytten Almklov er med på forskningsprosjektet NEXUS hvor hovedmålet er å vurdere i hvilken grad lærdom fra 22. juli-angrepet har blitt omsatt til konkrete tiltak for å øke samfunnets sikkerhet og beredskap.

Kortsiktig

Vår studie viser at de endringene som har skjedd hovedsakelig er strukturelle. Politisk ledelse etterspør tiltak som gir målbar effekt, men påvirker i liten grad de kulturutfordringene Gjørv-rapporten påpekte.

I et samfunnssikkerhetsperspektiv blir en slik dominerende vektlegging av målbare tiltak en for kortsiktig tankegang. For å oppnå et bedre samvirke som inkluderer praktikere og operasjonelt personell må det jobbes systematisk og langsiktig med dette.

Sektorgrenser og revirtenkning hindrer fremdeles samarbeid mellom de som jobber med «security» og de som jobber med «safety», mellom militære og politi, mellom sentralt og lokalt nivå, mellom etater og mellom departementer.

Les også

Les også: I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

Utilstrekkelig samarbeid skyldes også at noen ledere er for bundet av sine resultatmål. For en minister kan det være fristende å prioritere egen sektor og arbeide med saker han/hun blir målt på fremfor arbeid med samfunnssikkerhet – som fordrer samarbeid på tvers.

Topptungt

Vi har intervjuet 50 ansatte i etater og forvaltningsnivå som jobber med sikkerhet og beredskapsarbeid, for å studere læringsprosesser og endringer etter 22. juli. Svarene viser at ressursfordelingen har vært topptung.

En stor andel ender opp hos sentrale myndigheter, mens ressursøkningen på lokalt nivå oppfattes som ubetydelig. Flere informanter på lokalt nivå, spesielt i kommunene, opplever at de har fått flere oppgaver uten at ressursene er blitt økt tilsvarende.

Les også

Les også: Forsker: «22. juli-kommisjonens Utøya-analyse er motstridende og uklar. Vurderinger ble gjort på feil grunnlag»

De vi intervjuet viser til at terrorhandlinger og andre tilsiktede hendelser har fått større oppmerksomhet. Øvelser på skarpe situasjoner, også de som virker svært usannsynlige, er blitt mer systematiske og omfattende.

Informanter på lokalt nivå melder imidlertid fra om at hendelser med relativt hyppig forekomst, som flom, transportulykker, storbranner og skred, som er deres hovedbekymring, får mindre oppmerksomhet.

Alexandra Bech Gjørv leverte 22.juli-kommisjonens rapport 13. august 2013. Det var svært kritisk til politiets innsats terrorfredagen, og kritiserte ledelse og kultur i politi-Norge. Foto: Bjørge, Stein J

Økt samarbeid

Justisdepartementet lanserte en lang liste av tiltak som oppfølging av tiltak etter 22. juli. Antall øvelser og tilgjengelig utstyr har økt siden terrorangrepet. De som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, opplever at deres arbeid og fagfelt har fått mer oppmerksomhet og status.

Men skal sikkerheten og beredskapen økes ytterligere, kreves systematisk arbeid for å øke samarbeidet mellom etatene. Økt samarbeid er ikke noe som vedtas, men som krever at man tilfører ressurser også nedover i organisasjonene til å arbeide på tvers.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Terrorberedskap
  3. Samfunnssikkerhet

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Det Hans Majestet Kongens Garde har lært etter 22. juli

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Norge etter koronaen? Det handler først og fremst om våre politiske valg.

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Har justisminister Sylvi Listhaug det som skal til?

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Analyse av 233.000 stortingstaler: Må det en krise til før politikerne våkner?

  6. NORGE
    Publisert:

    Sentralbordassistenten skjønte hun hadde fått vite noe av enorm betydning. Men det forsto ikke politisjefene