Viten

Veien fra pommes frites til kur for hårtap ble litt for kort | Atle Fretheim

Koblingen mellom McDonald's pommes frites og vidunderkur for hårtap ble raskt en klikkvinner. Men var det sant?

Nyheten har gått verden rundt de siste ukene: Et stoff som finnes i McDonald’s sin pommes frites kan kurere skallethet!

  • Atle Fretheim
    Atle Fretheim
    Forskningsleder, Folkehelseinstituttet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Selv om fremstillingen er grovt villedende, så er den på ett vis riktig: Japanske forskere har utviklet en effektiv måte å dyrke frem hårproduserende celler på i laboratoriet.

En sentral komponent i dyrkningsprosessen er et stoff som blant annet McDonald’s bruker i frityroljen når de lager pommes frites. Stoffet – en silikonforbindelse – gjør at oljen ikke skummer over.

Atle Fretheim er forskningsleder i Folkehelseinsituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten.


Nøkkelen til suksess

I hårvekstforsøket utnyttet forskerne en helt annen egenskap ved stoffet: Det slipper gjennom oksygen. Derfor valgte de akkurat dette stoffet som bunnmateriale i skålene der de hårproduserende cellene ble dyrket, omtrent som når man bruker bomull til å dyrke karse.

Dermed fikk cellene oksygen både fra oversiden og undersiden, noe forskerne mener er nøkkelen til suksessen. Etter at cellene dyrkes frem, blir de implantert i hud.


Mystisk kobling til McDonald’s

Yokohama-universitetet sendte ut en pressemelding da forskningsresultatene ble publisert i et vitenskapelig tidsskrift. De første par dagene var det få medier som plukket opp nyheten.

Men da én eller annen gjorde den aparte koblingen til McDonald’s pommes frites, tok det helt av.


Engelske tabloider var blant de første, tett fulgt av en del amerikanske medier. Nyheten spredte seg raskt over hele verden.

Et silikonstoff som blant annet McDonald’s bruker i frityroljen når de lager pommes frites, gjør at ikke oljen koker over. Det blir også brukt til å dyrke hårceller.

I de første oppslagene var koblingen til McDonald’s antagelig ment som en slags humoristisk vri, og som klikkagn. I artiklene kom det ganske klart frem at silikonstoffet slett ikke var i berøring med kroppen, men kun ble brukt til å dyrke celler i laboratoriet.

Les også

Les også: Kan humøret påvirke vaksineeffekt? Jeg er ikke overbevist.| Atle Fretheim

Likevel ble innholdet misforstått, og da nyheten nådde skandinaviske medier, var budskapet blitt at hårveksten kom som et resultat av at silikonforbindelsen ble satt inn i huden.

Derfra er ikke veien så lang til å tro at det å spise pommes frites kan ha en lignende virkning.

Både god og dårlig forskningsformidling

Dette er et eksempel på både vellykket og mislykket forskningsformidling. McDonald’s-oppslagene ga økt oppmerksomhet, som er ett av suksesskriteriene for god forskningsformidling. Samtidig er det ingen tvil om at mange ble sittende igjen med et helt forvrengt bilde av forskningen.


Det har vist seg vanskelig å finne ut hvem som først koblet hårforskningen til McDonald’s.

Junji Fukuda, som sto bak hårvekstforsøket, er krystallklar i sitt e-postsvar til meg: Ingen i hans forskergruppe eller i kommunikasjonsavdelingen ved universitetet står bak. Han lurer selv på hvor dette innfallet kom fra, og han er bekymret for hva slike oppslag gjør med tilliten til forskningen.


Det har han kanskje grunn til, men et litt artig påfunn var det nå likevel. Og faren for at noen har begynt å gomle pommes frites for å få tilbake håret, er forhåpentligvis svært liten.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Mat og drikke