Viten

Hva er egentlig «åndelig» og «spirituell»?

Selv om Norge har vært et pionérland når det gjelder statistiske undersøkelser av befolkningen, har religion stort sett vært undersøkt med et kristent perspektiv.

2013-11-2211.23.36-1-Gv4JOLoIzp.jpg Foto: Knut Melvær

  • Knut Melvær
  • Margrethe Løøv
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Den store alternativmessen på Lillestrøm er på mange måter et utstillingsvindu over hva som rører seg i det norske alternativmiljøet. Siden den første alternativmessen her til lands ble arrangert i 1993 har messer for alternativ terapi, religiøsitet og livsstil blitt et utbredt fenomen.

Selv på alternativmessen finner man et hav av symboler som kan knyttes direkte til tradisjonelle religioner. Noen av symbolene er mer åpenbare enn andre. Foto: Knut Melvær

Det arrangeres nå nærmere 50 slike messer i norske byer og tettsteder, og bransjen selv regner med at om lag 100 000 nordmenn er innom en alternativmesse hvert år. Nesten tjue år etter den første messen var det på tide å finne ut mer om hvem det er som besøker disse populære messene.I perioden 2011–2013 gjennomførte vi flere statistiske undersøkelser på Den store alternativmessen. Det hadde ingen religionsvitere gjort før. Gjennom forskning på nyreligiøsitet i Norge hadde vi en viss idé om hva man kan forvente å finne av selvforståelser, praksiser og holdninger, men manglet gode og systematiske data. Den lille statistikken som vi til da hadde om nyreligiøse strømninger var begrenset til noen få spørsmål i den store religionsundersøkelsen fra 2008.

Bunker med spørreskjema

Startskuddet for undersøkelsene våre gikk i november 2011, da Margrethe Løøv tok med seg en bunke spørreskjema til alternativmessen. Hun fikk inn 362 spørreskjema i løpet av de tre dagene hun stod i aulaen i messehallen på Lillestrøm.

Det var kun besøkende som verken var tilbydere eller arrangører som fikk svare på de 30 spørsmålene i skjemaet før de slapp inn på messen. Det betyr at datamaterialet i det minste kan fortelle oss noe om alle de som besøkte messen på Lillestrøm det året. Det Løøv ikke visste er at hun brukte en metode som ble oppfunnet i Norge for nesten 120 år siden.

Den norske statistikeren Anders Nicolai Kiær (1838–1919) var Det Statistiske Centralbyraas første direktør. Ikke bare bidro Kiær til at en vesentlig økning av statistisk innsamling fra alle sektorer i samfunnet, Kiær var også en aktiv fagperson og tok initiativ til nordisk og internasjonalt samarbeid.

Kiærs største bidrag må være artikkelen Den repræsentative undersøgelsesmethode som ble utgitt i 1897, også i engelsk oversettelse. Glem ostehøvelen, det må være en av de største påfunnene som har kommet fra dette landet.

Religion i tall

Norge har en interessant historie når det gjelder religion, statistikk og folketellinger. Den første folketellingen i 1769 kommer fra en tid uten religionsfrihet i Norge. Konventikkelplakaten som hadde blitt innført nesten 30 år før, gjorde det forbudt å holde bønnemøter eller andre religiøse samlinger uten en prest tilstede.

I 1845 ble den såkalte dissenterloven innført og lot kristne trossamfunn lov til å etablere seg i Norge. Med visse unntak: Jesuitter og munkeordnener var fremdeles forbudt. « Jøder ere fremdeles udelukkende fra Adgang til Riget» ( §2).

«Anti-Krister» og «Østlendinger»

De som betegner seg selv som åndelige eller spirituelle har en tendens til å si at de tror på blant annet magisk kraft i steiner og krystaller. Foto: Knut Melvær

Etter dissenterloven ble det også aktuelt for myndighetene å registrere «trosbekjennelse». På Kiær sitt initiativ fikk vi i 1891 rapporten med det klingende navnet «Folkemængde fordelt efter Nationalitet, Fødested og Trosbekjendelse. Blinde, Døvstumme og Sindssyge. Ægteskaber mellem Nærbeslægtede. Navnefortegnelse over Personer, 95 Aar og derover».Det som er interessant med denne rapporten er at man her finner en lang liste med selvrapporterte trosbekjennelser. Det gir oss et innblikk i hva folk kalte seg selv.

Det vitner et religionsmangfold blant en minoritet i et kristent land, som kun noen tiår før det grunnlovsbefestet forbud mot visse religiøse identiteter.

Blant de som stod utenfor statskirken finner vi Atheist, Anti-Krist, De fries Samfund, Den mosaiske Trosbekjendelse, Enestaaende, Egersundsk Separatist, Hedning, Positivistisk Samfund, Uden Religion og Østlænding.

Etter denne tellingen gikk Statistisk sentralbyrå over til å spørre de som stilte seg utenfor statskirken om hvilket trossamfunn, om noen, de var medlem i. Det var ikke før i 2008 med den store internasjonale spørreundersøkelsen om religion vi igjen fikk systematiske data på hva folk anså seg selv som. Litt over en tredjedel av Norges befolkning svarte da at de var «en åndelig person». Under halvparten, 42prosent, av disse av de åndelige rapporterte også at de «følger en religion». Dette er det nærmeste vi kommer en oversikt over hva folk vil kalle seg selv siden undersøkelsen i 1891.

«Universalister» og «Gnostikere»

Det skulle altså gå over hundre år før vi fikk nye undersøkelser med nyansert data på hvilke selvbetegnelser knyttet til religion som brukes i Norge. I 2011 kom i tillegg til vår egen undersøkelse på alternativmessen en studie utført av Pål Ketil Botvar ved Stiftelsen Kirkeforskning, som kartla selvbetegnelser blant lesere av det alternative magasinet Visjon . Begge disse undersøkelsene ga folk muligheten til å velge forhåndsdefinerte selvbetegnelser fra en liste.

- En person som tror på klarsyn, er gjerne tilbøyelig til å tro på healing og reinkarnasjon også, skriver Løøv og Melvær. Foto: Knut Melvær

I vår undersøkelse kunne man også selv skrive inn selvbetegnelser. Den åpne kategorien i spørreundersøkelsen er spennende, selv om vi ikke finner såpass akkumulerte tall at vi kan dra noen generaliseringer fra det. Her finner vi for eksempel «gnostiker», «forvirret», «human-etiker», «kristen», «holist» og et «universelt\galaktisk vesen».

Kanskje ikke overraskende er det mest brukte selvbetegnelsene blant besøkende på alternativmessen «åndelig» og «spirituell». 48 prosent oppga betegnelsen «åndelig», 36 prosent så på seg selv som «spirituell».

Åndelig, men ikke religiøs

17prosent av de besøkende krysset av for betegnelsen «religiøs», og kun én prosent for «nyreligiøs». Betyr det at alternativmessen egentlig ikke er et særlig interessant sted for en religionsviter som forsker på norsk nyreligiøsitet?

At vi i den siste store internasjonale spørreundersøkelsen som tok for seg religion (ISSP 2008) fikk et spørsmål hvor respondenten fikk mulighet til å identifisere seg som «åndelig» henger sammen med at man hadde lagt merke til at mange hevdet de var «åndelig, men ikke religiøs». Dette var noe særlig de som forsket på nyreligiøsitet hadde begynt å legge merke til.

Innenfor nyreligiøse bevegelser, også i Norge, finner vi flere som uttrykker skepsis til etablert religion og forbinder det med maktbruk, konflikt og begrensninger for individuell utvikling. For religionsvitere skaper dette et dilemma. Er det riktig av oss å definere noen som «religiøse» som selv ikke ønsker å gjøre det? Man skal ikke gå lenge rundt på messeområdet før man kjenner igjen et hav av symboler, praksiser, myter og erfaringer fra pensumlitteraturen på religionsstudiet.

En alternativreligiøs «pakke»

Datamaterialet kunne også fortelle at det var en statistisk kobling mellom det å betegne seg som åndelig/spirituell og visse trospåstander. De besøkende på alternativmessen som betegner seg som åndelige/spirituell har en tendens til å si at de tror på et guddommelig selv, reinkarnasjon, karma, magisk kraft i steiner og krystaller, åndelige hjelpere, kommunikasjon med de døde, klarsynthet, telepati og healing. Sammenhengen gjelder den andre veien også: De som ikke betegner seg som åndelig/spirituell kan ikke forventes å oppgi at de tror på disse tingene.

Det viste seg også være en sterk sammenheng mellom de forskjellige trospåstandene. En person som tror på klarsyn, er gjerne tilbøyelig til å tro på healing og reinkarnasjon også.

I et felt som vanligvis beskrives som flytende og løst definert, har vi med andre ord klart å finne noen forutsigbare trekk. Med tanke på at alternativmessene har blitt såpass populære, vil det være spennende å følge utviklingen over lengre tid.

«Åndelig,» «spirituell» eller «religiøs» – hva så?

Vi vet fremdeles ikke så mye om hvordan folk forstår betegnelser som «åndelig»og «spirituell». Derfor gjennomførte vi en såkalt frilistingsundersøkelse på alternativmessen i 2012 og 2013. Her kartlegger vi hvilke assosiasjoner de besøkende har til begrepene «åndelig», «spirituell» og «religiøs». På den måten får vi kunnskap om hvordan folk forstår disse begrepene og hvordan begrepene eventuelt kan skilles fra hverandre.

«Et liv med tid til livet» var blant ønskene til deltakerne på Alternativmessen i Lillestrøm i 2013. Foto: Knut Melvær

Som forventet er «åndelig» og «spirituell» for det meste synonyme. Om jeg spør deg om det første ordet du tenker på dersom jeg sier «åndelig», vil det sannsynligvis være «spirituell» og vice versa.Deretter vil det komme opp ord som «energi», «fri», «åpen», og «universet». Det som viste seg å skille de to er at folk forbinder «åndelig» med begreper som «kjærlighet», «krefter» og «tanker».

«Spirituell» har mer spesifikke konnotasjoner som gjerne viste til aktiviteter på alternativmessen: «alternativt», «chakra», «healing» og «krystaller».

For betegnelsen «religiøs» oppga de besøkende ord som «Gud/er», «kirke», «tro», «prest», «Jesus» og «kristendom». Vi fikk også ord som «gammeldags» og«hjernevask».

Snakker man med utstillere ved alternativmessen er det ikke uvanlig at man vil få anekdoter hvor personen forteller om negative erfaringer med organisert religion, som oftest kristne miljøer. Men vi fant ingen statistisk sammenheng mellom slike negative holdninger og de som betegnet seg som spirituell og/eller åndelig.

Fra ord til tall

Selv om Norge har vært et pionérland når det gjelder statistiske undersøkelser av befolkningen, har religion stort sett vært undersøkt med utgangspunkt i et kristent perspektiv. Fokus har vært på formell tilhørighet til ulike trossamfunn. Det kan på sett og vis rettferdiggjøres med tanke på at Den norske kirke har vært dominerende både i medlemstall og samfunnsmessig innflytelse.

Fra et religionsvitenskapelig og sammenlignende perspektiv er det likevel problematisk. Antall medlemmer i Den norske kirke synker, samtidig som et økende antall nordmenn slutter opp om andre verdensreligioner og nyreligiøse strømninger. Religionsvitere i Norge, som stort sett befinner seg på humanistiske fakultet, har mer eller mindre overlatt statistisk forskning på religion til sosiologer og kirkeforskere.

Det er uheldig, fordi religionsstatistikk er viktig både for vår forståelse av religion og for samfunnsdebatten. Det ligger makt i tall. Derfor håper vi at religionsstatistikken i årene som kommer både vil fokusere på etablerte religioner og nyreligiøsitet, og at flere religionsvitere vil våge seg inn i tallenes verden.

Relevante artikler

  1. VITEN

    «Facebook-skandalen er en parantes. Spredningen av personlig informasjon vil fortsette å øke»

  2. VITEN

    Hvorfor har vi egentlig sex?

  3. VITEN

    Boligmarkedet flater aldri ut. Det er rett og slett umulig.

  4. VITEN

    «Ingen er født til å hate», tvitret Obama. Men er det riktig?

  5. VITEN

    «Kan rollespill få flere til å velge naturfag?»

  6. VITEN

    Slik skal mobilen få deg til å ta bedre valg