Viten

Influensaen er her: 13 spørsmål og svar om årets virus

Den årlige vinterinfluensaen er her, senere enn vanlig. Kommer vaksinen til å virke godt nok?

Massevaksinering gir en viss grad av «flokkimmunitet», at sjansen for å spre smitte i befolkningen blir mindre når flere er vaksinerte, skriver Steinar Westin. Shutterstock/NTB scanpix

  • Steinar Westin
    Mangeårig fastlege og professor i sosialmedisin ved NTNU
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Vi er blitt vant til disse årlige epidemiene, og hver vinter er vi like spente på om det blir en snill eller slem variant av viruset som treffer oss. For det er spesielt med influensasykdommen at den kommer i verdensomspennende bølger, stort sett med utgangspunkt i Sørøst-Asia. Og vi vet ikke hvilken variant av viruset som treffer oss sterkest hver vinter.

Steinar Westin, mangeårig fastlege og professor i sosialmedisin ved NTNU. Geir Otto Johansen

Dermed er det alltid knyttet spenning til om den vaksinen vi har brukt i forkant, virker godt nok. For som alle forstår, det tar tid å utvikle og produsere vaksinene.

Og til en viss grad må valget av hvilke virus vi vaksinerer mot, baseres på gjetning om hva som kommer. Vanligvis velges det ut tre eller fire virusvarianter, med god hjelp av Verdens helseorganisasjon (WHO). Og det valget må tas allerede vinteren i forkant dersom produsentene skal rekke å utvikle nok vaksine til høsten.

Så da er vi alle fortsatt spente: Har WHO og Folkehelseinstituttet truffet riktig i år?
Og så er det dette vi ofte lurer på:

Hva er forskjellen på influensa og forkjølelse?

Vi er alle vant til vinterforkjølelsene. De skyldes et helt annet virus, vanligvis det som på fint heter adenovirus. Også det kan gi hoste og snue, med feber og sykdomsfølelse. Men får du en skikkelig influensasykdom, kjenner du forskjellen. Oftest høyere feber, mer kroppsverk og muskelstølhet. Kort sagt føler man seg mye sykere enn ved en vanlig forkjølelse.

Når bør jeg oppsøke lege?

De aller fleste av oss friske tåler en influensasykdom, og stort sett er det unødvendig å kontakte lege annet enn om det blir behov for sykmelding. Men når sykdommen slår uvanlig hardt eller varer uvanlig lenge, kan det være grunn til å kontakte fastlegen. Noen rammes for eksempel av lungebetennelse i etterkant.


Er det lurt å holde seg unna legevakten?

I det minste er det lurt å tenke på at man kan smitte andre på venteværelset når man hoster.

Når er jeg eller andre smittsomme?

Smitten skjer stort sett ved hoste, det vi kaller dråpesmitte. Men også ved kroppskontakt, så ikke klem på andre når du har influensa! Når sykdommen er i god bedring, har vanligvis antistoffene tatt over, så smitterisikoen blir liten.

Les også

Hvis halve verden blir influensasyke – hvem bør få hjelp først?


Hvordan unngå smitte?

Ved å holde seg unna større forsamlinger og folk som hoster. Det kan være lettere sagt enn gjort. Så vi kan snu på det og tenke hvordan vi selv kan unngå å smitte andre. Det handler mye om «hostehygiene». Det vil si at vi ikke hoster uhemmet ut i luften, men i lommetørkle eller i albugropen hvis vi først er ute blant folk. I Japan vet vi jo at folk går med munnbind i influensatider, til og med på gaten.

Anne Gjertsen

Hvorfor virker ikke antibiotika på influensa?

Influensa er en virussykdom, og antibiotika har som kjent ingen virkning mot virus. Derimot kan det iblant bli bruk for antibiotika hvis man rammes av «ettersykdom», som for eksempel lungebetennelse.

Hvis man har tatt vaksine, kan man likevel bli syk?

Ja, noen kan bli syke selv om de er vaksinerte. Det henger blant annet sammen med hvor godt vaksinen har truffet, og ennå vet vi ikke helt hvilken virusvariant som kommer til å dominere i vinter.

Les også

Mange vil ha influensavaksine – lagrene tømmes

Hva er vitsen med vaksine da?

Den gode nyheten er at de aller fleste vaksinerte vil få et mildere sykdomsforløp, selv om ikke vaksinen har truffet helt i blinken. Dessuten gir massevaksineringen en viss grad av det vi kaller «flokkimmunitet», dette at sjansen for å spre smitte i befolkningen blir mindre når flere er vaksinerte. Det er dette vi som jobber i helsesektoren, må tenke på også – at vi ikke sprer virus på arbeidsplassene våre og dermed til sårbare pasienter.

Les også

Jeg er reddere for et aggressivt influensavirus enn for å bli smittet med hiv | Ingeborg Senneset

Hvem er mest utsatt for årets influensa?

Vi snakker om de såkalte risikogruppene, de av oss som bør vaksineres på grunn av alder, svekket helsetilstand eller kroniske sykdommer og som kan få de mest alvorlige forløp av sykdommen. Vi regner faktisk med at influensaen krever rundt 900 liv i gjennomsnitt hver sesong her til lands. Mange på grunn av ettersykdommer som lungebetennelse.

Hvem tilhører risikogruppene?

Der har Folkehelseinstituttet en lang og detaljert liste. Først og fremst de med kjent kronisk sykdom, ikke minst KOLS, diabetes eller hjerte- og karsykdom samt beboere på alders- og sykehjem. Også alle med kjent nedsatt immunforsvar, som personer under kreftbehandling. Gravide etter 12. svangerskapsuke anbefales også vaksine. Og så er det dette med alder. Jeg ser at de skriver «alle fra fylte 65 år». Der må jeg medgi at jeg som fastlege har vært mer romslig med rådene. På den annen side har jeg anbefalt vaksine til enkelte unge, friske personer i nøkkelroller som av sosiale grunner ikke bør rammes av influensa.


Hvordan skiller årets influensa seg fra tidligere år?

Det vet vi ikke ennå. Det er ulike konkurrerende virusvarianter i omløp, både såkalte influensa A, som tidligere har gitt de alvorligste sykdomsforløpene, som for eksempel svineinfluensaen i 2009 (den som fikk betegnelsen H1N1) og den vanligvis litt snillere influensa B. Men selv A-variantene tror vi kan gi mildere sykdom nå enn den vi hadde i 2009.

Les også

Diktatur kan være nyttig. Slik ble kopper utryddet i 1980.


Er man mindre utsatt hvis man hadde influensa i fjor?

Generelt ja. Vi antar at en gjennomgått sykdom gir lengre varende og «bredere» immunitet enn vaksinen alene. Du kan se på den som en kjempekraftig vaksine. Men igjen, vi kan altså treffes av virusvarianter som omgår de tidligere antistoffene.

I dag snakkes det mye om «influensere». Kommer det fra samme ordet som influensa?

Ja, faktisk. Grunnbetydningen er «å influere», kommer fra italiensk og betyr tilstrømning eller innflytelse, også utlagt som epidemi.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Influensa
  3. Vaksine
  4. Sykdom
  5. Viten

Viten

  1. A-MAGASINET

    Ved hjelp av blant annet denne pusteloggen, har Elin Arnesen (50) fått tilbake livet

  2. A-MAGASINET

    400.000 nordmenn får sovepiller hvert år. Søvnløse Anders Bortne (46) mener å ha funnet en bedre løsning.

  3. A-MAGASINET

    Mange norske tunneler er potensielle brannfeller. Slik kan virtual reality gjøre dem tryggere.

  4. A-MAGASINET

    Visste du at dette kan «hypnotisere» deg?

  5. A-MAGASINET

    Hva f*** skal vi med banneord?

  6. A-MAGASINET

    Blir du usikker når du møter folk med munnbind?