Viten

Kristian Gundersen i Uviten: Homeopati tatt på alvor

Lag på lag med urimeligheter, mener biologiprofessor Kristian Gundersen.

Mangelfulle bevis, mener Kristian Gundersen om virkningen av homeopati. Foto: Alim Yakubov / Shutterstock

  • Kristian Gundersen, professor i biologi, Universitetet i Oslo

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Homeopater tar seg selv på alvor. De advarer mot bruk av vaksiner og annen skolemedisin, og de har sin egen humanitære organisasjon, «Homeopater uten grenser».

Homeopatien blir også tatt på alvor av andre. Behandling dekkes av det offentlige helsevesenet i Storbritannia. EU pålegger norske myndigheter å godkjenne homeopatiske legemidler uten at de kan kreve dokumentasjon på effekt, og myndighetene, også i Norge, krever at homeopatiske legemidler skal være førstevalget i behandling av dyresykdommer i økologisk landbruk.

Kristian Gundersen, professor i biologi, er Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Universitetet i Oslo

Vannets «historie»

Vi forskere ler ofte av at de fortynninger homeopatene bruker er så store at det ikke finnes molekyler av virkestoffet igjen i medisinen. Men moderne homeopater påstår ikke at det er molekylene som virker, de hevder at molekylene setter et slags spor i vannet under fortynningsprosessen, det er altså vannets «historie» som gir effekt.

Det er ingen beviser for en slik hypotese, og det er jo så mye historie i vann. Hver gang man tar seg et glass, drikker man for eksempel noen vannmolekyler fra Julius Cæsars urin. La oss likevel akseptere vannsporene – for argumentets skyld.

Eurekaøyeblikk

Et viktig prinsipp i homeopatien er at vondt skal med vondt fordrives, dette er basert på et eurekaøyeblikk hos homeopatiens grunnlegger Samuel Hahneman (1755-1843). Han behandlet seg selv med kinin og fikk feber. Kinin motvirker vanligvis feber og derfor mente Hahneman og det er derfor det kan brukes mot feber.

Slik ble homeopatenes berømte likt-helbreder-likt-prinsipp født.
I skolemedisinen er vaksiner kanskje et eksempel på at likt helbreder likt? Men med en moderne forståelse av kropp og medisin gir det liten mening å snakke om at likt-helbreder-likt, eller at ulikt-helbreder-ulikt. Presisjonsnivået blir for dårlig, men la oss likevel oss akseptere dette også.

Hodelusekstrakt

Homeopatene operer med et stort antall legemidler, noen av dem er planteekstrakter eller uorganiske stoffer slik som arsenikk, men den offisielle amerikanske legemiddelhåndboken for homeopater opererer også med hodelusekstrakt og oppmalte grisefostre. Merkelig, men la gå med det også.

Hvordan vet homeopatene hva et bestemt homeopatisk legemiddel virker mot?

De gjennomfører såkalte «prøvinger». Disse gjøres stort sett en gang for alle og noen av prøvingene er over 200 år gamle og ikke gjentatt. I skolemedisinen er det meste av det 200 år gamle kunnskapstilfanget tilbakevist.

Drømmer registreres

Ved prøvinger er det ikke hundrevis av testpersoner, slik som i skolemedisinen. Til gjengjeld registreres en myriade av personlige situasjonsbestemte opplevelser, og også drømmer. For eksempel, rapporterte en av de 16 testpersonene under en prøving av ekstrakt fra eiketrær i Bucuresti i 1996 at han fikk «følelsen av å gå med plastsokker».

I et mylder av observasjoner kom man frem til eik bør anbefales mot utslett og depresjon. Riktignok fikk to av testpersonene kviser under prøvingen, men noen av oss har jo opplevd å få kviser uten å innta eik også.

Virker det?

Om vi aksepterer alt dette gjenstår likevel spørsmålet om homeopati faktisk virker mot sykdommer?

En stor oversikt gjennomført av det australske forskningsrådet for medisin fant nylig at det på tross av økt forskning ikke var bevis for at homeopati virket mot noen av de 68 tilstandene som hadde vært systematisk vurdert.

I Storbritannia ble antallet homeopatiske behandlinger redusert med 90 prosent fra 2000 til 2010. Kanskje moderne briter endelig har kommet til at man ikke skal akseptere lag på lag med urimeligheter, slik jeg har forsøkt gjøre i dette innlegget?

Les flere av våre Uviten-saker:

Simen Gaure: Vi får aksept for faglig fusk fordi forskerne blir redde

Øyvind Østerud: Å tro at jo mer vi gir i bistand, jo mer reduserer vi verdens fattigdom, er rett og slett feil

Nina Kristiansen: Den vanskelige brystvorten

Kristian Gundersen: Den siste akupunkturnålen?

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Homeopati
  2. Legemidler
  3. Medisin
  4. Uviten
  5. Viten