Viten

Studie av 100.000 arbeidstagere: Byttet jobb, ble friskere

Funnene i studien tyder på at flere mennesker kan ha noe å hente på å bytte jobb, og trolig bytte litt tidligere enn de gjør i dag, skriver artikkelforfatteren.

Det er første arbeidsdag i ny jobb, det føles spennende. Den følelsen har du godt av, den gjør deg frisk.

  • Vilde Hoff Bernstrøm
    Forskningsleder, Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Internasjonal forskning har vist økt velvære, økt tilfredshet, og bedre selvrapportert helse etter jobb-bytte. Egne studier av over 100.000 jobb-byttere i den norske helsesektoren har vist markant lavere risiko for langtidssykefravær (over 16 dager) etter bytte.


Jobben du vil vekk fra

Men la oss først ta ett skritt tilbake, til den gamle jobben.
Det kan være mange grunner til å bytte jobb, og de trenger ikke å være negative. Men internasjonal forskning har pekt på at lavere jobbtilfredshet, dårligere arbeidsforhold, manglende muligheter for vekst, samt emosjonell og fysisk belastning er blant de viktigste årsakene til at folk bytter jobb. Det samme kan også slite på helsen.

Vilde Hoff Bernstrøm, forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus, har nylig publisert studien «Job change and reduced long-term sickness absence: Who benefits?» i Scandinavian journal of Organizational Psychology. Gjennom 5 år følger hun i studien langtidssykefraværet til alle ansatte ved norske sykehus som har byttet jobb minst én gang.

Noen reagerer mer enn andre. I mitt eget materiale fra helsesektoren fremgår det at kvinner, yngre og de med høyere utdannelse får den største økningen i sykefraværet frem mot jobb-bytte. Men mønsteret er det samme for alle: i to år før de bytter jobb er risikoen for langtidssykefravær høyere enn normalt.

Endelig, en ny jobb

Så, endelig: en ny arbeidsplass, en ny utfordring, en ny mulighet. Det slitsomme ved den gamle arbeidsplassen er borte, men det er noe mer enn som så.

Tallene viser at etter jobb-bytte går helsen ikke bare tilbake til normalt, slik den var før det begynte å bli slitsomt på den gamle jobben. Helsen blir bedre, velværet høyere og sykefraværet blir lavere. Sannsynligheten for langtidssykefravær er klart lavere enn normalt i 1 ½ år etter jobb-bytte.

Les også

Les også: Nordmenn er mer borte fra jobben fordi vi er deprimerte

Det er foreslått flere begrunnelser for denne helsegevinsten, men det vi tror står sentralt er opplevelsen av noe nytt, og kanskje noe bedre. En ny arbeidsplass med nye kolleger, foreløpig uten uenigheter og gnisninger. Nye arbeidsoppgaver som ikke er blitt rutine enda. En mulighet til å lære, og til å utvikle seg selv stimulerer, gleder og gjør oss godt.

Tjener mest på bytte

Men er denne gevinsten for alle? Er det en spesiell gruppe ressurssterke og attraktive jobbsøkere som mer aktivt bytter mellom jobber, og bruker det for å fremme egen karrière? Og hva så med dem som er svakest stilt på jobbmarkedet?

Noen tjener mer på å bytte jobb enn andre. De yngste jobb-bytterne ser ut til å få en litt større helsegevinst enn de eldre, og menn får større gevinst enn kvinner. Yngre og menn bytter også jobb oftere. Dette kan tyde på at yngre arbeidstagere og menn i noe større grad bruker jobb-bytte aktivt for å oppnå noe positivt. De jakter på en bedre jobb eller nye utfordringer. Tidligere internasjonal forskning har også vist at jobb-bytte er viktigere for lønnsøkninger tidlig i karrièren, og at menn oftere bytter jobb fordi de er blitt tilbudt en bedre jobb.

Les også

Les også: Sykdommene som stjeler flest friske leveår

Det overordnede mønsteret er likevel påfallende likt for alle grupperingene: i ett og et halvt år etter bytte av jobb er sannsynligheten for langtidssykefravær betydelig redusert. I snitt er det rundt 17 prosent lavere odds for å starte ett langtidssykefravær.

Lav utdannelse

Kanskje aller mest interessant er det at denne gevinsten er like stor også blant dem som er forventet å stille dårligst i arbeidsmarkedet.

De uten fullført videregående ser ut til å få en minst like stor helsegevinst som de med bachelorgrad. Faktisk er det de med høyest utdannelse, de med mer enn 4 års høyere utdannelse, som får den svakeste gevinsten etter skifte av jobb.

Årsaken er kanskje behovet for variasjon. De som har mest varierte arbeidsoppgaver i sin nåværende jobb vil ikke på samme måte trenge å bytte jobb for å få muligheten til å lære eller gjøre noe nytt. De med lavest utdanning stiller kanskje svakere på jobbmarkedet generelt, men med mer rutinepregede arbeidsoppgaver kan de også ha mer å hente på å bytte jobb.

De uten fullført videregående skole er samtidig den utdanningsgruppen med høyest risiko for langtidssykefravær, i snitt over 40 prosent høyere odds enn de med bachelorgrad. En prosentvis like stor reduksjon vil utgjøre flere faktiske forløp for de med høyest fravær, så den potensielle gevinsten for nettopp denne gruppen kan være stor.

Hva så?

Disse funnene tyder på at flere mennesker som kan ha noe å hente på å bytte jobb, og trolig bytte litt tidligere enn de gjør i dag.

Bedre tilrettelegging for å bistå langtidssykemeldte med å se seg om etter andre jobbmuligheter tidligere i forløpet, kan dermed være en potensiell mulighet for å få ned langtidssykefraværet i Norge.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Sykefravær
  2. Helse
  3. Arbeidsliv
  4. Viten
  5. Jobb og karriere