Nina Kristiansen: Foreldre holder barna på unødvendige dietter
Det kan se ut som foreldre i dag leker doktor med egne barn.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Foreldre som har barn med alvorlige sykdommer gjør alt de kan for at barna deres skal leve så normalt som mulig. Men det finnes også foreldre som gjør det motsatte: de har friske barn som de behandler som syke.
Satt på diett
En svensk studie, nylig omtalt på forskning.no, viste at ni av ti barn ikke hadde matallergi, til tross for at foreldrene fortalte at de hadde det. Mange barn var helt unødvendig satt på diett.
2585 barn på 7–8 år var med i studien ved Umeå universitet. Foreldrene til 21 prosent av barna oppga at ungene hadde en matallergi. Det vil si 543 barn, som ikke fikk spise melk, egg, fisk eller hvetemel. Fire år senere var tallet steget til 26 prosent. Nå var 672 av 12-åringene matallergikere, fortsatt ifølge foreldrene.
Men det er bare mellom fem og åtte prosent barn som har matallergi, ifølge svenske tall. Det stemmer også i Norge, ifølge Astma- og allergiforbundet. Det skulle tilsi at bare 206 av de 2585 barna var matallergiske.
Hva da med resten?
Ni av ti uten matallergi
Forskerne gjorde en egen studie på en gruppe av barna med påstått matallergi. De ble testet for mat som foreldrene mente at de var allergiske mot. Men det var de aller fleste slett ikke. Bare ett av ti barn var allergiske mot en eller flere matvarer.
Dette stemmer overens med en studie Merete Eggesbø på Folkehelseinstituttet gjorde på Oslo-barn for noen år siden. Hun fant at ett av fem barn gikk på diett uten å ha matallergi.
Matallergi er vanligere hos barn enn hos voksne. Men mange barn vokser av seg allergien innen skolestart.
- Intoleranser er blitt en unnskyldning for slanking
De svenske forskerne tror at mistanke om allergi da barna var babyer har ført til årelange, unødvendige allergidietter uten videre undersøkelser hos leger.
Det er vanlig at foreldre selv setter diagnose på barna og utsetter dem for restriksjoner i matveien, ifølge professor Karin Lødrup Carlsen ved Universitetet i Oslo.
Kraftig økning i allergier
Selvpålagte restriksjoner er blitt en livsstil
Også svært mange voksne holder seg unna matvarer de tror de er allergiske mot, selv om de aldri har fått diagnose eller medisiner. Det kan skyldes matintoleranse, som burde betydd forsiktighet og ikke avhold, eller det kan skyldes feilaktig oppfatning om at et kosthold uten gluten eller melk er sunnere.
Mange har i dag et anstrengt forhold til mat, oppsøker useriøse klinikker, leser på seg allergier og ulne diagnoser. Å leve med selvpålagte restriksjoner er blitt livsstil.
Og det er penger i folks redsel for bestemte matvarer. Det kommer stadig flere produkter uten gluten og laktose. Det er dyrt, men selger godt, ifølge butikkjedene.
Og så sant det ikke er direkte usunt, får vel voksne holde på som de vil med gode eller misforståtte reguleringer av eget kosthold.
Forskere advarer mot å sette barna på «allergi-diett» uten grunn
Krongler til ungenes sosiale liv
Men det er bekymringsfullt når de leker doktor med barna sine ved å holde dem vekk fra viktige næringsmidler og forteller dem at de har et helseproblem de ikke har.
Det kan også føre til ernæringsmessige konsekvenser, ifølge forskerne fra Umeå.
Det krongler til ungenes sosiale liv når de ikke kan spise det ene eller det andre. Og de kan fortrenge oppmerksomheten som barn med virkelig matallergi behøver.
Så hvordan gikk det med de mange svenske barna som likevel ikke var matallergiske? Jo, de ble fulgt opp ett år etterpå. Med færre begrensninger opplevde barna nå at sosial omgang var enklere.
Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
Les flere Uviten-artikler:
Kristian Gundersen: Er forskningspolitikken forskningsbasert?
Simen Gaure: Hvorfor tror ikke alle på forskning?
Øyvind Østerud: Det miljøindustrielle kompleks
Nina Kristiansen: Unødvendig bekymring for slanking i svangerskapet?
Kristian Gundersen: Vær Sokrates på nett!
Øyvind Østerud: Antidoping på tynn is
Nina Kristiansen: Når mediene vinkler hardt på pessimisme, kan fakta komme i andre rekke
