Viten

Smarte sensorer gir best utnyttelse av maten

Til venstre ses et bilde av fettinnholdet i en laksefilet, målt på ett sekund på transportbånd. Foto: Nofima/Shutterstock/NTB scanpix

Instrumentene som sendes ut i verdensrommet for å finne spor av liv, brukes også for å se hva maten vår faktisk inneholder.

  • Jens Petter Wold, seniorforsker, Nofima
  • Nils Kristian Afseth, seniorforsker, Nofima
  • Jon Tschudi, seniorforsker, SINTEF Digital
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Bildet av fettinnholdet i en laksefilet, målt på ett sekund på transportbånd. Skalaen på siden angir fettinnholdet i prosent. Foto: NOFIMA

Vann på Mars ble påvist med hyperspektralt kamera. Samme type utstyr brukes til å skanne matvarer for innhold og fettmengde.

Se for deg at du sitter i en båt og har fisket mange krabber. Du vet at noen er tomme mens andre er fulle av godt krabbekjøtt. Du vil beholde de fulle til kveldens krabbelag, men de tomme vil du helst slippe ut i frihet. Dessverre er det umulig å se gjennom skallet hvilke som er fulle og hvilke som er tomme.

Bilde av matinnhold i levende krabber på transportbånd. To krabber måles pr. sekund. De røde og gule områdene angir mat. Foto: NOFIMA

Farge og fett i laks

Den samme utfordringen har mange matprodusenter. For det er selvfølgelig ikke bare krabber som har ulik kvalitet. De fleste matvarer varierer i kvalitet på en slik måte at det må tas hensyn til.

Et modent eple bør behandles forskjellig fra et halvmodent. Kjøtt med mye fett har andre egenskaper enn kjøtt med lite fett. Farge og fett i en laks er av betydning for hvilket marked som vil ha den. Mengden vann i poteten bestemmer om den bør friteres eller kokes. Og slik kan vi holde på.

For en matprodusent – stor eller liten – er det svært viktig å kunne håndtere disse forskjellene på en god måte. Det handler om å oppnå riktig kvalitet på sluttproduktet.

Forbrukerne forventer stabil og god kvalitet. Vel så viktig er det at kvalitetsforskjellene kan føre til feilproduksjon og store mengder matsvinn. Vi lever i en verden der det er viktig å utnytte all mat på best mulig måte. Men dette handler selvfølgelig også om lønnsomhet. Jo bedre kvalitet og mindre svinn en produsent har, desto bedre går bedriften.


Måle på samlebåndet

Løsningen er å måle de utfordrende kvalitetsforskjellene. Hvis de kan måles, så kan man også sortere råstoff til ulike kvaliteter, eller justere prosesser slik at sluttproduktet blir bra uansett. Men målingene må skje svært fort, gjerne når råvaren er på samlebåndet.

Målingene må heller ikke ødelegge eller kontaminere maten, den skal være like hel og spiselig etterpå. Slike målinger kan oppnås ved bruk av spesielle sensorer som registrerer lys ved ulike bølgelengder, spektroskopi. Ved å belyse maten er det mulig å måle fett, vann, protein, farge, fettsyrer og en rekke andre sentrale kvalitetsegenskaper, tusenvis av ganger pr. sekund.

Les også:

Les også

På tide med stygge epler og bøyde agurker i butikken?

Norge i front på måling av kjøtt og fisk

Raske metoder for måling av fett-, vann- og proteininnhold i kjøtt, fisk og korn, brukes i dag i stor skala. Nye metoder utvikles stadig for å kunne måle enda flere kvalitetsegenskaper i stadig nye matvarer, uten å ødelegge produktet på noen måte. Både Norge og EU satser på denne type metodeutvikling nettopp for å sørge for lønnsom og bærekraftig utnyttelse av råvarene våre.

I Italia måler de på olivenolje, i Belgia er de dyktige på måling av frukt og grønt, mens Norge er i front innen målinger på blant annet kjøtt, fisk og sjømat. Her hjemme har matbedrifter, Forskningsrådet og forskningsmiljøer gått sammen om flere utviklingsprosjekter som er viktige for norsk matindustri.

Les også:

Les også

Slik kan du finne ut når frukt og bær er pakket

Jens Petter Wold, seniorforsker i Nofima. Foto: Privat

Nils Kristian Afseth, seniorforsker i Nofima. Foto: jon-are berg-jacobsen

Jon Tschudi, seniorforsker i SINTEF Digital. Foto: Privat

Stort potensial

Matindustrien vil også være med på den digitale revolusjonen. Den handler blant annet om å registrere all relevant informasjon om råvarer, prosess og marked, systematisere denne og bruke kunnskapen til å forbedre prosesser.

Dette har utvilsomt et stort potensial. For en matprodusent er kunnskap om hvordan råvarene endrer seg etter årstid, geografi og leverandør, helt avgjørende for driften. For å lykkes med den digitale revolusjonen, blir det derfor en forutsetning å ta i bruk smarte sensorer som måler de viktigste kvalitetsegenskapene hver dag og hvert sekund.

Nærinfrarødt lys

Tilbake til krabbene. Det er mulig å måle matfylden i dem. Det kan gjøres ved å gjennomlyse skallet med nærinfrarødt lys. Metoden brukes industrielt og kan sortere to krabber i sekundet. Dette gjør at produsenten får mye bedre utbytte av krabbene.

Metoden kan også brukes på fiskebåtene slik at kun fulle krabber tas med til land. Men hva med deg? Om noen år vil kanskje mobilen din være utstyrt med en sensor som gjør det mulig å utvikle en krabbe-app til å sortere krabbene som romsterer i robåten.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Råvarer
  2. Laks
  3. Sjømat
  4. Kjøtt
  5. Digital
  6. Viten