Viten

Vil Cola, Google og Kellogg´s bry seg om Trump?

Foto: JENNY JORDAHL

Trump vil gjerne ødelegge det globale klimasamarbeidet. Det er trist, men ikke krise.

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

For han vil ikke klare det.

Og hva med Kina? Vil de også reversere? Neppe, kinesisk næringsliv er inne i en eksplosiv lønnsom fornybar vekst.

Har Donald Trump en ideologisk motstand mot vitenskapen om menneskeskapte klimaendringer - eller vil han først og fremst agere som en opportunistisk forretningsmann? Det blir viktig for klodens klima. Foto: Charles Rex Arbogast / TT / NTB Scanpix

Britene forbyr kull

Det kanskje mest spennende er om amerikanske gigantselskaper vil bry seg om Trumps klimafornektelse.

Trump har sagt han igjen vil gjøre kull til bærende kraft i USAs energiproduksjon. Onsdag utnevnte han den profilerte klimafornekteren Myron Ebell til å forberede overtagelse av Obamas miljøadministrasjonen EPA.

Men vil amerikansk næringsliv bli med på det bakstreverske kull-løftet, nå når solenergi er blitt billigere enn kull?

Onsdag la den britiske regjeringen frem lovforslag om å fase ut kull som energikilde i Storbritannia innen 2025. Dels av klimahensyn, dels fordi kull ikke er lønnsomt lenger og avhengig av enorme subsidier.

  • Gjett hvor mye penger verden brukte på fornybar energi.

Amerkanske ungdommer som deltar på klimatoppmøtet i Marrakech denne uken reagerte sterkt på nyhetene fra hjemlandet om hvem som skal styre amerikansk klimapolitikk fremover. Foto: YOUSSEF BOUDLAL

Vil forsinke USA

Trump kan kanskje forsinke det grønne skiftet innenfor USAs grenser. Men det globale grønne skiftet har kommet for langt, og er blitt for lukrativt til at det kan stanses.

Nesten all ny energiproduksjon i 2015 var fornybar. Ikke bare fordi investorene tenker på klimaet. Men fordi det er blitt svært lønnsomt.

28. mars 2001 trakk den nyvalgte president George W. Bush USA fra Kyoto-avtalen. Det førte internasjonalt klimasamarbeid inn i mange års ørkesløst søvngjengeri. Det grønne skiftet var ikke i gang, all klimakamp var avhengig av politiske vedtak.

Først etter noen år med Obama, ble USA igjen en politisk klimadrivkraft. Det endte med Parisavtalen.

En demonstrant i San Francisco har kledt seg ut som en sørgende frihetsgudinne. Klimaopptatte mennesker over hele verden frykter at klimakampen vil stoppe opp. Foto: STEPHEN LAM / X02789

Ikke politikerne som bestemmer

Men det er ikke politikerne og de politiske forhandlingene som driver klima-revolusjonen lenger. Politikk er viktig, men ikke avgjørende. Det er næringslivet, gründerne og millioner av forbrukere som gjør jobben nå.

Selvsagt vil Donald Trump bli et tilbakeslag for globalt klimaarbeid, men neppe den katastrofen mange beskrev i onsdagens sjokkrus.

Det skjedde nemlig mye i Paris i desember i fjor.

I tillegg til selve avtalen, ble en drøss med initiativer undertegnet og presentert.

Her er to eksempler:

”The global collaborative business initiative RE100”:
53 selskaper forplikter seg til i løpet av noen år å kun bruke fornybar energi.
I denne gjengen finner vi for eksempel BMW Group, IKEA, Microsoft, Adobe, Google Coca-Cola Enterprises og Nordea.

Effekten?

De 53 selskapene vil trenge 90 TWh fornybar energi – det tilsvarer omtrent 0,4 prosent av all elproduksjon i verden, eller én prosent av all elektrisitet som verdens industri bruker. Deres overgang fra fossil til fornybar vil alene bety 56 millioner tonn mindre CO₂-utslipp – litt mer enn Norge slipper ut.

Allerede i Paris ble det klart at de store næringslivsgigantene ville gå lenger enn politikerne. Mange store selskaper har alene, og sammen med andre, kommet med forpliktelser som går mye lenger enn Parisavtalen. Foto: Jenny Jordahl

Hva gjør Walmart og Kellogg’s?

I et annet initiativ forpliktet 114 selskaper seg til å gjennomføre CO₂-kutt i tråd med det vitenskapen mener er nødvendig for å nå togradersmålet.

Her er IKEA, Coca-Cola, Walmart og Kellogg’s med.

Disse 114 selskapene slipper hvert år ut minst 476 millioner tonn CO₂ – det tilsvarer utslipp fra 125 store kullkraftverk eller nesten ti ganger som Norges samlede utslipp.

Vil disse gigantene snu ryggen til vedtatte klimatiltak og styrevedtak bare fordi Donald Trump ikke tror klimatrusselen er reell? Jeg tviler. Det er for mye økonomisk profitt på gang.

Kineserne ler helt til banken

Da Trump noen dager før valget sa han ville trekke tilbake alle føderale bevilgninger til klimatiltak, klimaforskning og utvikling av grønn teknologi, legge ned miljødirektoratet og oppheve alle Obamas reguleringer, responderte Kinas klima-sjefforhandler Xie Zhenhua. Men ikke med fordømmelse. Han nøyde seg, på ironisk kinesisk vis, med å slå fast at kloke ledere forholder seg til virkeligheten i global utvikling.

Og hva er trenden i global utvikling?

Jo, massiv vekst og utvikling av fornybar energi, batteriteknologi, elbiler og andre klimavennlige løsninger.

Mange republikanske politikere er ideologiske motstandere av menneskeskapte klimaendringer. Donald Trump er forretningsmann.

Dersom Trump trekker USA fra klimaavtalen vil kanskje noen land, som Obama halte og truet på plass, følge etter. Men kineserne vil sannsynligvis smile hele veien til banken.

Da kan de dominere klimaforhandlingene og sole seg i glansen av å være klimaflinkest, og ikke minst fortsette sitt grønne, økonomiske eventyr.

I valgkampen deltok Donad Trump på flere arrangementer i regi av kullindustrien, som her i Fitzgerald Peterbilt i Glade Spring, Virginia. Han lovet å oppheve Barack Obamas Clean Energi Plan som pålegger kullkraftverkene store utslippskutt. Foto: ERIC THAYER / X02070

Er Parisavtalen robust nok?

Men når dette er sagt. Der Hillary Clinton lovet å styrke og intensivere Obamas klimajobbing, vil Trump bli en bremsekloss. Og fordi USA er så store, har så enorme utslipp, kan hans nasjonale klimapolitikk være nok til at verden kan glemme togradersmålet.

Men igjen, det betyr ikke en global klima-pause.

Feiret verden forgjeves i Paris for et år siden? Nei. Foto: Jenny Jordahl

Parisavtalen har ingen felles utslippsforpliktelse. Alle landene har selv lagt inn løfter om egne utslippskutt. Det betyr at alle forpliktelsene står, selv om USA trekker seg. I Kyoto ble det satt ett felles utslippsmål, som så ble fordelt på hvert land. Derfor falt avtalen i praksis sammen da Bush trakk USA ut.

Mange så de frivillige Paris-løftene som avtalens store svakhet. Nå kan det vise seg å være det som gjør at avtalen overlever og vil blomstre – selv uten USA.

Les mer om

  1. Olesklode
  2. Klima
  3. Teknologi
  4. Kull
  5. Klimapolitikk
  6. CO2