Norske leger: Slik bekjemper vi korona, og dette ønsker vi oss fremover.
Slik anbefaler leger å behandle korona.
Et stort flertall av dem som blir syke med covid-19, blir hjemme. Men en liten andel blir innlagt på sykehus. Nesten alltid er grunnen problemer med å puste.
Oksygentilførsel, og i noen tilfeller respirator, er avgjørende. Men medisinsk behandling vil også bedre pasientens prognose.
Dette er en oppsummering av behandlingsanbefalinger fra Norsk forening for infeksjonsmedisin.
Behandlingsprinsipper
Covid-19 har fellestrekk med andre infeksjoner vi kjenner godt, slik som influensa og bakteriell lungebetennelse. Mikroben kommer seg inn i kroppen og får fotfeste i ett eller flere organer der den formerer seg.
Immunsystemet kan bruke dager og uker på å lage et effektivt forsvar mot denne. Et friskt immunsystem vil til slutt komme med et godt immunsvar. Men faren er at dette kan være så sterkt at det ikke bare dreper mikroben, men også skader vevet der mikroben er.
Vi har medikamenter som kan påvirke alle disse prosessene, og medisinsk behandling av covid-19 faller derfor i én av disse kategoriene:
1. Antiviral behandling
Antivirale medikamenter dreper mikroben før den rekker å lage skade og er sammen med vaksiner den mest effektive måten å bekjempe pandemien på. En lang rekke medikamenter har vært forsøkt uten at vi foreløpig har lykkes.
Remdesivir:
Dette antivirale medikamentet har man hatt mest forhåpning til og brukes fortsatt som en del av behandlingen i mange land. Vi vet at det er effektivt mot covid-19 i laboratoriet. I en studie fra USA så en at behandling med Remdesivir reduserte antall døgn på sykehus. Men et flertall av andre større studier, inkludert WHO Solidarity der Norge er med, har ikke funnet dette.
Remdesivir er derfor ikke et aktuelt medikament mot covid-19.
Gilead, som produserer Remdesivir, ønsker ikke å kommentere. Red.anm.
Klorokin:
Klorokin er et gammelt malariamiddel som også brukes ved revmatiske sykdommer. Det har mange effekter på kroppens celler og surgjør miljøet i cellen slik at viruset drepes mer effektivt. Dette er vist i celler i laboratoriet. Men når medikamentet har vært testet i store forsøk på mennesker, har det ikke vist noen effekt mot sykdommen.
Det kan også gi uheldige bivirkninger i form av hjerterytmeforstyrrelser. Klorokin er derfor ikke lenger noe aktuelt middel.
Sanofi, som produserer Plaquenil med klorokin, anbefaler ikke Plaquenil som behandling for covid-19. Red.anm.
Ivermectin:
Ivermectin er også et medikament som har effekt mot enkelte parasittsykdommer. Det har på samme måte som klorokin vist virkning mot viruset i laboratoriet, men vi har så langt ikke data som viser overbevisende effekt mot covid-19 hos mennesker.
2care4 Generics, som produserer Scatol med ivermectin, er enig med legenes umiddelbare konklusjoner vedrørende ivermectin og forebyggende behandling for covid-19. Red.anm.
2. Immunstyrkende behandling
Antistoffer kan drepe og hindre virus i å spre seg. Det er en del av vår immunologiske hukommelse og en viktig del av effekten til vaksiner. I etterkant av en infeksjon vil vi finne økte nivåer av antistoff mot akkurat den mikroben som sirkulerer i blodet.
Rekonvalesensplasma:
Pasienter som har gjennomgått covid-19, vil ha høye nivåer av antistoffer. Ved tapping av blod kan vi rense ut antistoffene og gi dem til pasienter som har aktiv covid-19.
Norske blodgivere med gjennomgått covid-19 har donert plasma til blodbankene som kan brukes til dette. Prinsippet er gammelt og logisk, og behandlingen kan redusere antallet virus i kroppen hvis det gis tidlig i sykdomsforløpet.
De fleste pasientene som legges inn på sykehus med covid-19, har rukket å lage egne antistoffer mot viruset. Da har dette «ekstra» antistoffet sannsynligvis lite for seg.
Et unntak kan være pasienter som har et alvorlig svekket immunforsvar og ikke greier å lage antistoffer selv.
Monoklonale antistoffer:
Monoklonale antistoffer er kunstige antistoffer laget i laboratoriet som er rettet mot en spesiell del av viruset. Det er kommet flere varianter av dette.
På samme måte som for plasmabehandling er det vist at de monoklonale antistoffene reduserer antallet virus i kroppen. Men det er fortsatt usikkert om det påvirker sykeligheten ved covid-19 hos pasienter på sykehus.
Roche, som distribuerer det monoklonale antistoffet Regn-Cov2 i Europa, påpeker at legemiddelet ikke er godkjent av Det europeiske legemiddelbyrå eller Statens legemiddelverk for pasienter med Covid-19 sykdom. Roche informerer at de har delt resultater fra kliniske studier med europeiske legemiddelmyndigheter, slik at de kan vurdere om behandlingene skal godkjennes til bruk hos pasienter med covid-19-sykdom.
Lilly, som produserer det monoklonale antistoffet bamlanivimab, sier deres data antyder at legemiddelet trolig ikke kan hjelpe innlagte pasienter å bli bedre i sene stadier av koronasykdom. Red.anm.
3. Immundempende behandling
Mange av de prosessene som kan være helt avgjørende for å overvinne viruset, kan hos noen etter hvert påføre kroppen mer skade enn det selve infeksjonen gjorde.
Vi har en lang rekke medikamenter som kan dempe immunforsvaret vårt. Hva skal vi da velge?
Forskningen må også gi svar på når vi skal bruke disse medikamentene. Vi vil jo ikke hemme immunsvaret i begynnelsen av sykdomsforløpet. Selv om noen grupper har større risiko for alvorlig sykdom, er det ikke mulig å forutse hvem som vil få en alvorlig «overreaksjon» fra immunsystemet sitt.
Vi kan også bremse immunsvaret for mye. Det hjelper ikke å bli bra av covid-19 om du i stedet får en alvorlig bakteriell lungebetennelse.
Deksametason:
Deksametason er et kortisonlignende preparat som vi har mye erfaring med bruken av. Det har en bred immundempende effekt. En kort kur med lavdose deksametason har lite bivirkninger og reduserer dødeligheten av covid-19 hos pasienter med lungesvikt.
Pasienter som legges inn på sykehus, vil derfor vanligvis få behandling med deksametason (eller tilsvarende) i syv til ti dager.
Middelet har ikke gunstig effekt på covid-19 hos dem som har mild sykdom utenfor sykehus.
Vital Pharma er enige i legenes vurderinger og påpeker at deksametason er det eneste steroidet som har vist gunstig effekt mot covid-19.
Krka sier at deksametason er et viktig immundempende middel for pasienter med lungesvikt, og at det derfor er effektivt i behandlingen av covid-19-pasienter. Red.anm.
Tocilizumab:
Tocilizumab er et såkalt monoklonalt antistoff som retter seg mot signalstoffet interleukin-6 (IL-6). IL-6 er en viktig del av signalveien som aktiverer immunceller og fører blant annet til feber.
Man kan tenke seg at det vil dempe en immun «overreaksjon» ved covid-19. Og to studier har vist bedret overlevelse ved denne behandlingen. Vi venter nå på endelig avklaring i internasjonale retningslinjer, men behandlingen gis allerede til utvalgte pasienter ved norske sykehus.
Legemiddelfirmaet Roche påpeker at legemiddelet tocilizumab ikke er godkjent av Det europeiske legemiddelbyrå eller Statens legemiddelverk for pasienter med covid-19-sykdom.
Roche informerer at de har delt resultater fra kliniske studier med europeiske legemiddelmyndigheter, slik at de kan vurdere om behandlingene skal godkjennes til bruk hos pasienter med covid-19-sykdom.
Sanofi, som lager medisin med monoklonale antistoffer, svarer at det er gjort en studie på monoklonale antistoffer fra Sanofi. Denne studien viste ingen fordel av behandlingen hos pasienter med alvorlig covid-19-relatert lungebetennelse. Disse dataene analyseres videre for å redegjøre aktualiteten for tilleggsstudier. Red.anm.
Hva er det vi ønsker oss?
Øverst på ønskelisten står effektive antivirale medikamenter, og aller helst medikamenter som kan tas før pasientene blir så syke at de havner på sykehus.
Det er lagt ned et stort arbeid i å utvikle dette, men foreløpig har vi ingen gode kandidater.
Dette i motsetning til det som står som nummer to på ønskelisten: god kunnskap om immundempende behandling utover deksametason som vi allerede vet
reduserer dødeligheten.
Her har vi en rekke gode kandidater, men vi vet ennå ikke hva som kan være effektivt, og hva som gir minst bivirkninger.
Børre Fevang er overlege ved Oslo universitetssykehus.
Jan Erik Berdal er overlege ved Akershus universitetssykehus.
Hanna Eilertsen er legespesialist ved Nordlandssykehuset.
Jan Kristian Damaas er overlege ved St. Olavs hospital.
Vidar Ormaasen er overlege ved Oslo universitetssykehus.
Børge Førland Gjøse er overlege ved Stavanger Universitetssykehus.
Kristine Mørch er overlege ved Haukeland universitetssykehus.
Vegard Skogen er overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Olav Lutro er overlege ved Stavanger Universitetssykehus.
Asbjørn Ellingsen er overlege ved St. Olavs hospital.
Marius Trøseid er overlege ved Oslo universitetssykehus.
