Viten

Nullkost eller fullkost i barnehagen etter korona?

  • Siril Alm
    Siril Alm
    forsker, Nofima

Noen smører matpakker, andre ansetter kokker. Men kanskje det er best å la barna være med på matlagingen selv? Foto: Gorm Kallestad / NTB

I verste fall kan de ulike mattilbudene føre til klasseskiller.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

En rekke kommuner melder at de har droppet mattilbudet i barnehagen som følge av smitteverntiltakene mot korona. Andre opprettholder matservering for å redusere smitterisikoen.

Det er påvist at covid-19 smitter via menneskelig kontakt, ikke gjennom mat. Derfor kan mat tilberedes i barnehagen etter vanlige retningslinjer, uavhengig av smittevernnivå.

Barn skal ikke dele mat og drikke. Ved gult nivå bør barna spise i sine kohorter. Ved felles spiserom bør kohortene spise til forskjellig tid. Bord og stoler bør vaskes av etter hver gruppe.

Ved rødt nivå gjelder samme anbefalinger, men det er i tillegg presisert at barn ikke kan delta i matlagingen. Man kan ha buffetservering så lenge smitteverntiltak overholdes, og man følger vanlige retningslinjer for matservering gitt av Mattilsynet.

Det viktigste er fortsatt å redusere kontakt mellom mennesker og at barn i barnehager spiser i mindre kohorter.

Argumenter for fullkost eller delkost

Barnehage.no har denne høsten utført en undersøkelse blant norske kommuner om mattilbudet i barnehagene. Tilbakemeldingen fra barnehagene viser at det er utfordringer knyttet til hvor matboksene skal oppbevares.

De er usikre på om maten kan stå kaldt eller på plassen til barna. De er også bekymret for kontaktsmitte mellom utstyret til barna. Barnehager som går for fullkost, mener det er lettere å ha kontroll med hele smitterekken når det er barnehagen som handler inn, tilbereder og serverer maten selv.

Andre barnehager går for delkost. Da har barna med matpakke til ett måltid, mens resten serveres av barnehagen.

De har argumentert med at de kan øke kvaliteten på det de serverer, uten å øke prisen. De kan i større grad jobbe med holdninger til mat, smake på mat barna ikke har smakt før og jobbe med mat som kultur.

Siril Alm er forsker ved Nofima og skrev doktorgrad om barns matvaner og hvordan vanene påvirkes av sosiale forhold. Foto: Audun Iversen

Argumenter for nullkost

Undersøkelsen viser at omtrent halvparten av de deltagende barnehagene ikke serverer mat som følge av pandemien. De mener at nullkost, altså at barna tar med all maten selv, gir dem mer tid til barna og ekstra renhold.

Matservering og smørelunsj krever tid og praktisk tilrettelegging, som bestilling og mottak av varer, tilberedelse og opprydding. Ansatte som tidligere lagde mat, kan inngå i det pedagogiske personellet. Denne løsningen gjør at barnehagene er mer fleksible og kan dra på tur, fordi det er lett å ta med matpakken.

Noen mener at foreldrene pakker sunne og gode matpakker som overgår tilbudet i barnehagen.

En del barnehager sier nå at de vurderer å droppe mattilbudet på permanent basis siden de har gode erfaringer med å gå fra full- til nullkost.

Forebygge klasseskiller

Koronapandemien ser altså ut til å ha rokket ved etablert praksis i mange barnehager. Midt i denne debatten bør man ikke glemme hensikten til de nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i barnehagene. Nemlig at måltider i barnehagene kan bidra til å redusere sosiale ulikheter mellom barn.

En rekke studier viser at menneskers kosthold og helse i mange tilfeller reflekterer deres sosialøkonomiske status. Barn til foreldre med lav inntekt og utdannelse har generelt dårligere matvaner enn andre barn.

Matvaner som etableres i barndommen, danner grunnlag for fremtidige matvaner og helse.

Ifølge retningslinjene bør barnehagene tilby mat som hovedsakelig er plantebasert, med grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og sjømat. Maten kan være både medbrakt og/eller tilberedt i barnehagen.

Når maten tilberedes av ansatte i barnehagene, er det forholdsvis enkelt å kunne tilby samme mat til barna uavhengig av familienes ressurser. Men hvordan kan man sørge for at alle barn får den anbefalte maten når de har hver sin matpakke?

Bekymret for klasseskiller

Barnehageansatte kan nok oppleve dette som en vanskelig problemstilling. Man kan selvfølgelig gi foreldrene råd og veiledning om hvilken mat som bør sendes med barna, men det er jo foreldrene som til syvende og sist lager den.

Ikke alle har økonomi, tid, kunnskap eller motivasjon til å lage sunne og varierte matpakker. Dette er nok spesielt utfordrende for familier med mange barn.

Et annet tankekors er at det er ingen minimum- eller maksgrense for hvor mye barnehagene kan kreve i diettpenger. Undersøkelser viser at kostpenger kan spenne fra omtrent 0 til over 1000 kr i måneden.

Det er ofte private barnehager som krever mest diettpenger. De har ofte ansatt egne kokker som sørger for at barna får god mat.

Foreldreutvalget for barnehager er bekymret for at dette kan skape klasseforskjeller mellom barn, siden familier med lav inntekt ikke har råd til å la barna sine gå i barnehager som krever mye diettpenger.

Manglende kunnskap

I en studie jeg har utført, sa en av de matansvarlige i en privat barnehage i Tromsø at de ansatte anså matlaging som en pedagogisk aktivitet.

Hun fortalte at dersom man tar barna med i matlagningen, kan man gi dem en praktisk innføring i matlaging. Hvordan man måler, veier, teller, varmer, skreller og kutter opp mat, i tillegg til å lære seg hygiene.

Selvfølgelig øker man smitterisikoen om ti barn lager maten i barnehagen. Men jeg mener at en slik innstilling til barnehagenes måltider kan rettferdiggjøre fullkost eller delkost i barnehagen når vi går tilbake på grønt nivå.

Det er mulig å anse matlaging som en pedagogisk aktivitet på lik linje med å lære barna bokstaver og tall.

Ytringer i mediene om de ulike tilnærmingene til fullkost eller nullkost vitner bare om enkeltstående barnehagers erfaringer. At noen mener at foreldrene pakker mer ernæringsriktige matpakker enn den maten barnehagen kan tilby, er ikke tilstrekkelig for å fastslå at nullkost gir det beste mattilbudet for barna.

Undersøkelsen som barnehage.no har gjort, er bare utført blant kommunale barnehager. Vi vet ikke om de private barnehagene har forandret mattilbudet som følge av pandemien. Dersom de private barnehagene opprettholder fullkost mens de fleste kommunale går for nullkost, kan det bidra til enda større sosiale forskjeller enn før pandemien.

Men hva med de familiene som har mindre ressurser? Klarer de å tilby like gode matpakker?

Dette er noe vi bare kan få svar på gjennom en omfattende undersøkelse av barnas mattilbud i både kommunale og private barnehager.

  1. Les også

    Flere kvinner enn menn sliter med tørre øyne. Slik kan skjermbruk og sminkevaner påvirke øynene.

  2. Les også

    Mobilen plinger, og plutselig har den fengslet deg i ti minutter. Hvorfor lar vi oss så lett distrahere?

  3. Les også

    Det er store likheter mellom konspirasjonsteorier og religion

Les mer om

  1. Barn
  2. Barnehage
  3. Matpakke
  4. Kosthold
  5. Viten

Flere artikler

  1. FORELDRELIV
    Publisert:

    Norske barn spiser ikke nok fisk, frukt og grønt. Matforskere har funnet ut hva som skal til for sunnere kosthold.

  2. VITEN
    Publisert:

    Flere kvinner enn menn sliter med tørre øyne. Slik kan skjermbruk og sminkevaner påvirke øynene.

  3. VITEN
    Publisert:

    Deprimerte fokuserer ofte på det negative. Et nytt dataprogram kan hjelpe.

  4. VITEN
    Publisert:

    Klimaendringene forandrer Norges klimasoner. Flere dyr risikerer å dø ut.

  5. VITEN
    Publisert:

    Nytt håp for bedre behandling av Alzheimers.

  6. VITEN
    Publisert:

    Mobilen plinger, og plutselig har den fengslet deg i ti minutter. Hvorfor lar vi oss så lett distrahere?