Viten

Kan strøm til hjernen styrke hukommelsen ved Alzheimer?

Flere enn Tesla-gründeren strømmer til nevropsykologien.

Hjernen består av et nettverk av signaler og kan sammenlignes med et komplekst trafikksystem. Foto: Illustrasjon: NTB/Shutterstock

  • Ingrid Daae Rasmussen
    psykolog og PhD-student ved Institutt for psykologi, UIT Norges arktiske universitet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Fredag 28. august demonstrerte Elon Musk hvordan selskapet Neuralink kan registrere enkel hjerneaktivitet hos griser, med løfter om lagring av minner og manipulering av aktivitet hos mennesker i nær fremtid. Forskning på og bruk av elektrisitet som behandling for psykiatriske og nevrologiske sykdommer, er ikke ny.

På Universitetet i Tromsø pågår studier rettet mot hukommelsesvansker for personer med Alzheimers sykdom. Løftene er ikke å kurere sykdommen, men et forsøk på å redusere symptomer.


Et komplekst trafikksystem

Hjernen vår er et energikrevende organ. Til tross for at den kun veier 2 prosent av vår kroppsvekt, forbruker den 15–20 prosent av blodet som pumpes ut i årene. Millioner av hjerneceller, kalt nevroner, jobber med å frakte informasjon fra våre omgivelser og lage alt fra enkle bevegelser til kompliserte strategier.

Hjernen består av et nettverk av signaler og kan sammenlignes med et komplekst trafikksystem. Noen ganger fungerer ikke infrastrukturen optimalt. Nevronet – alias elbilen – prakket med viktig informasjon, tar feil avkjørsel og havner på grusveien istedenfor motorveien.

Ingrid Daae Rasmussen er psykolog og PhD-student ved Institutt for psykologi, UIT Norges arktiske universitet. Hun er tilknyttet forskningsgruppen Kognitiv nevrovitenskap.

Stadig flere hull i veien fører til at trafikken flyter saktere. Kanskje fører veisperringer til at bilen ikke når helt frem, kanskje blir den distrahert av blinkende, lokkende veiskilt som fører til unødvendige omveier. Informasjonen i bilen blir byttet ut, og viktige beskjeder går tapt. Slik fungerer hukommelsen for oss alle iblant.

For dem med Alzheimers sykdom blir det stadig flere hull i veien. Det gjør at bilene må bremse ned. Noen går helt tom for strøm og blir stående i veikanten. Kan vi gjøre noe for å hjelpe disse bilene i et nettverk som sårt trenger vedlikehold, men som istedenfor blir gradvis mer nedslitt?


Våkne under behandling

På Institutt for psykologi i Tromsø deltar personer med Alzheimers sykdom i et forskningsprosjekt som undersøker om svak strømstimulering kan påvirke hukommelsesfunksjon. Prosjektet er et samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Behandlingsmetoden kalles transkraniell strømstimulering (tDCS). Elektroder plasseres på hodet, og hver behandling varer omtrent 20 minutter. Deltagerne er våkne under hele behandlingen. Noen kjenner en stikking under elektrodene, andre forteller at de knapt kjenner en kribling. tDCS er en godkjent behandlingsmetode for depresjon, og effekten for en rekke andre lidelser undersøkes. Tanken er at nevronet skal få en ekstra «boost» for å klare å navigere seg frem på stadig mer slitte veier.

Les også

Moser har funnet tidssansen for opplevelser og minner

Pasientene er svært forskjellige

Det er en økende interesse for tDCS, både i forskningsfeltet og kommersielt. I 2008 og 2009 kom de første studiene som viste en bedring i hukommelse hos personer med Alzheimer etter tDCS. Lovende resultater gjør det fristende å konkludere med at behandlingen virker. Men her gjelder det å skynde seg langsomt.

I årene som fulgte kom det blandende resultater. En gjennomgang av studiene viste ulikheter i metodeoppsett som gjorde at resultatene vanskelig kunne sammenlignes. Pasientene var gitt ulik strømstyrke, elektrodeplasseringene varierte, det samme gjorde hyppigheten av behandlingen. I tillegg er pasienter med Alzheimers sykdom en heterogen gruppe. Det er store forskjeller i hvor preget hjernen er av sykdommen og hvor store vansker den enkelte opplever i hverdagen.

I vår studie ser vi på hvordan individuell variasjon virker inn på strømbehandlingen. Ved hjelp av hjerneavbildning (MR) av hver deltager kartlegger vi grad av skade – atrofi – i hjernen. MR-bildene brukes til å regne ut hvordan strømmen distribueres i hjernen, og vi kan med økt presisjon treffe ønsket område. Innsamling av data er nå avsluttet, analysering pågår og resultatene vil bli publisert det kommende året.

Les også

Vil røske opp i myter om hva som gir bedre hukommelse

Daglig strømstimulering

I en annen pågående studie undersøkes effekten av daglig tDCS-stimulering over fire måneder. Her foregår behandlingen hjemme hos pasienten. Dette prosjektet bygger på en studie av en deltager som presterte betydelig bedre på hukommelsestester etter åtte måneder med daglig stimulering.
I mangel på en kur mot Alzheimer jobber forskere både i Norge og internasjonalt med å finne årsaken bak nedbrytingen. Og hvordan vi så kan gripe inn med effektive tiltak for å reversere skadene. Parallelt med dette jobber vi med å hjelpe de hjernenettverkene som allerede er rammet. Strømtilførsel til den enkelte kan hjelpe med å holde hjulene i gang.

Referanse:

Martin Bystad, Ingrid Daae Rasmussen, Ole Grønli & Per M. Aslaksen (2017): Can 8 months of daily tDCS application slow the cognitive decline in Alzheimer’s disease? A case study, Neurocase

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Helse
  2. Viten
  3. Psykologi
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. VITEN

    Hvilken risiko utgjør underliggende sykdommer blant voksne med covid-19?

  2. VITEN

    Hvordan (over)leve i en visuell verden når synsfeltet blir borte

  3. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  4. VITEN

    Åreforkalkning er drevet av betennelse

  5. VERDEN

    Koronaviruset kan angripe hjerneceller, ifølge ny studie

  6. VITEN

    Endelig nobelpris til teknologien som endrer alt