Bidronningens hemmelige triks for å holde seg ung
Hva vi putter i oss av mat, er ikke likegyldig. Ei heller for bidronninger, som sverger til en helt spesiell dronninggelé.
«1500 meter i nordøstlig retning er det et morelltre rikt med pollen». En begeistret arbeidsbie danser i kuben og forteller de andre biene hvor maten er. Bier bruker dans som kommunikasjonsspråk.
Som lykkelig eier av et par bikuber sammen med gode naboer, er jeg fascinert av bienes forunderlige liv. Det er nemlig i disse dager når grønt går til gult og naturen slutter å servere pollen og nektar, at vi birøktere tømmer kubene for honning.
En økende interesse for bier brer om seg. Og det er ikke så rart. Biene forsvinner fra jorden vår i urovekkende tempo. Hvorfor dør de? For å finne svaret må vi få kunnskap om bienes biologi. Én ting vet vi: Dronningens makt er basert på epigenetikk.
Sjefen over alle sjefer
Dronningbien er matriarken i kuben. Hennes DNA er prikk likt arvematerialet til arbeiderne, men likevel skiller hun seg ut fra de andre i både utseende og oppførsel. Dronningen er opptil fem ganger så stor som arbeidsbiene. Hun tilbringer rolige dager lunt i kuben og kan legge opptil 2000 egg om dagen.
Arbeiderne er også hunner, men de er sterile. Deres liv er hardt og består av lange dager hvor de leter etter nektar til å lage honning for å overleve vinteren. Hvorfor er bier med akkurat samme DNA så forskjellige? Svaret ligger i det gamle ordtaket «Du blir hva du spiser».
Eksklusiv dronninggelé
I de første timene av sitt liv er dronninglarven akkurat som de andre larvene i kuben. Men så skjer det noe. Mens de andre larvene nå får nektar som mat, blir én utvalgt larve fortsatt servert den næringsrike dronninggeleen. Geleen aktiverer gener som kontrollerer vekst ved hjelp av såkalt metylering. Metylgrupper er små kjemiske grupper, som fester seg til DNA og bestemmer om genene er aktive eller ikke.
Se for deg en lysbryter. Et gen virker på samme måte. Sitter metylgruppene tett i tett, er genet inaktivt. Lysbryteren er slått av. Et gen med få metylgrupper er åpent og tilgjengelig for alle enzymene som ønsker å lese av informasjonen. Med andre ord: Lyset er på. Dette er kjernen i epigenetikk.
Hvorfor har blomster farge?
«Søppel-DNA»
For et par år siden klarte forskere for første gang å lage et kart over alle metylgruppene i bier. Resultatet overrasket. Det er nemlig store forskjeller mellom dronningen og arbeidsbiene, også i områder i arvematerialet hvor det ikke er gener. Tidligere ble disse områdene kalt søppel-DNA. Nå er vi blitt litt klokere. Disse områdene er med på å bestemme aktiviteten til gener. Takket være maten hun spiser i sine første 21 dager, får dronningen helt andre gener slått på enn arbeiderne.
Tenk om dronning Sonja kunne bli 1600 år? Hvis hun var en bidronning, kunne en slik livslengde vært en realitet. Arbeidsbiene lever som oftest bare noen korte sommeruker, mens dronningen kan leve opp til 20 ganger lengre. Dronningen har aktive gener i hjernen som gjør at hun holder seg ung. Men kanskje den viktigste forklaringen på dronningens ungdom kom for et par år siden.
Hemmelig ingrediens
Forskere ved Stanford University har funnet et protein i dronninggeleen som gjør at dronningen har mange stamceller. Stamceller kalles ikke superceller for ingenting. Vi vet at andre organismer, som det lille ferskvannsdyret hydra, tilsynelatende kan leve evig. Hydra er proppfullt av stamceller, som erstatter ødelagte celler med nye.
Da forskerne fant ut at vi mennesker har et tilsvarende protein som i dronninggeleen, sto jubelen i taket. Proteinet er til stede en kort periode etter at sædcellen og eggcellen har smeltet sammen. Hva kaller man et helt nytt protein? Forskeren foreslo Beyoncé, for Queen Bee.
Nature Communications, journalen som publiserte studien, var imidlertid lunkne. Derfor ble navnet Reginat, etter det latinske navnet regin som betyr dronning. Forskerne ved Stanford håper oppdagelsen kan være et skritt videre på veien til å utvikle stamcellebehandlinger mot hjerteinfarkt og Alzheimer.
En smak av honning
Vi har fortsatt ikke svaret på hvorfor biene dør. Men vi vet hvordan mesterhjernen i kuben holder seg ung og levende. Og hvordan biene også gir liv. For hver gang de danser seg gjennom frukttrær, eng og åker, får naturen livgivende drahjelp til pollinering, og vi kan høste av honningen de lager. I tillegg gir biene oss verdifull innsikt i epigenetikkens hemmeligheter.
Tenk på det neste gang du smaker på sødmefylt, norsk sommerhonning. Det skal jeg.
Denne artikkelen sto på trykk i siste utgave tidsskriftet GENialt.
