Medfødte misdannelser gir økt risiko for kreft
Medfødte misdannelser er en kjent risikofaktor for kreft hos barn. Nyere forskning viser at alvorlige medfødte misdannelser gir økt risiko også for kreft i voksen alder.
Medfødte misdannelser og barnekreft er begge på den globale topp-ti-listen over årsaker til tapte leveår grunnet død eller helsetap for barn mellom 0 og 19 år (når vi ser bort fra ulykker og perinatale sykdommer).
Cirka 3 prosent av levendefødte barn i Norden er født med en medfødt misdannelse, og andelen barn i Norden som får kreft før fylte 20 år, er cirka 0,3 prosent. Likevel er årsakene til både medfødte misdannelser og barnekreft i stor grad ukjente.
Data fra fire nordiske land
I en artikkel nylig publisert i The BMJ har vi kombinert data fra nasjonale helseregistre i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Vi har gjennomført en studie hvor vi sammenlignet individer med og uten kreft.
Til sammen ble over 60 000 personer med kreft i alderen 0–46 år og over 700.000 personer uten kreft, født i perioden 1967 til 2014, inkludert i studien. På verdensbasis er dette den hittil største undersøkelsen med informasjon om både kreft og medfødte misdannelser i voksen alder. Til sammen 3,5 prosent av kreftpasientene i studien hadde en eller flere alvorlige medfødte misdannelser. Til sammenligning hadde 2,2 prosent av individene uten kreft alvorlige medfødte misdannelser.
Økt risiko også hos voksne
Vi fant at det å være født med en alvorlig misdannelse, ga økt risiko for kreft. Dette gjelder også i voksen alder. Dette gjaldt både for personer med og uten kromosomfeil. Spesielt gjaldt dette voksne med alvorlige medfødte misdannelser i hjerte, kjønnsorganer, nervesystemet, skjelettdysplasier og Downs syndrom.
Kreftrisikoen var generelt lavere for voksne enn for barn og ungdom. Personer med alvorlige medfødte misdannelser hadde 1,2 ganger høyere risiko for kreft i voksen alder enn personer uten medfødte misdannelser. Til sammenligning hadde barn med alvorlige medfødte misdannelser 2,5 ganger høyere risiko for kreft enn barn uten medfødte misdannelser. Samlet var risikoen for kreft blant personer med misdannelser 1,7 ganger høyere enn blant personer uten misdannelser.
Spesifikke sammenhenger
Vi fant flere sammenhenger mellom spesifikke misdannelser og spesifikke krefttyper. De sterkeste sammenhengene blant voksne var mellom misdannelser i nervesystemet og kreft i urinveier eller enkelte endokrine kjertler, og mellom Downs syndrom og testikkelkreft.
For den mest vanlige medfødte misdannelsen, hjertefeil, fant vi økt risiko for hudkreft (utenom føflekkreft) og kreft i kjønnsorganer blant voksne. I tillegg observerte vi en økt risiko for svulster i lymfe-, bloddannende- og beslektet vev, urinveier og sentralnervesystemet blant individer med hjertefeil, når vi inkluderte hele studiepopulasjonen. Et annet interessant funn var at for personer med misdannelser i kjønnsorganene, var risikoen for kreft (cirka en tredjedel var testikkelkreft) større hos voksne enn hos barn.
Absolutt risiko er fortsatt lav
Økt risiko for kreft blant personer med medfødte misdannelser er viktig kunnskap for helsearbeidere som er i kontakt med de ulike pasientgruppene, men den absolutte risikoen for kreft hos personer med medfødte misdannelser i alderen 0–46 år er fortsatt lav. Det er blant annet fordi den generelle forekomsten av kreft i denne aldersgruppen er lav.
I Norden i 2016 var risikoen for kreft før fylte 45 år 2,3 prosent for menn og 3,8 prosent for kvinner. En økning i kreftrisiko knyttet til alvorlige medfødte misdannelser på cirka 70 prosent totalt, som i vår studie, innebærer at risikoen øker til henholdsvis 3,9 prosent og 6,5 prosent, som fortsatt er lavt. Det er derfor ikke grunnlag for kreft-screening av alle personer med alvorlige medfødte misdannelser.
Behov for mer forskning
Studien viste at økt risiko for kreft blant personer med medfødte misdannelser vedvarer inn i voksen alder. I tillegg viste studien at mange strukturelle misdannelser er assosiert med senere kreftutvikling i samme organsystem eller anatomisk lokalisasjon, samt at kreftrisikoen øker med økende antall misdannelser. Dette er interessant fordi kunnskap om sammenhenger mellom spesifikke misdannelser og spesifikke krefttyper danner grunnlaget for videre forskning på de molekylære mekanismene som ligger bak begge sykdommene.
