Viten

Fire juridiske kniper for Europas separatister

Catalonias harde lærdom viser utfordringene for europeiske bevegelser som søker statsdannelse gjennom ensidig løsrivelse.

«Frihet» sto det på bannerne til de fremmøtte I Barcelona 17. januar i år, da Catalonias nyvalgte regionforsamling trådte sammen for første gang etter valget 21. desember. Den forrige regionforsamlingen ble oppløst av sentralregjeringen i Madrid. Foto: Emilio Morenatti, AP

  • Jørgen S. Skjold, stipendiat, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo og Malcolm Langford, professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Catalonias forsøk på løsrivelse fra Spania viser at ikke alle er tilfreds med dagens Europakart. Katalanerne er ikke alene. Faktisk finnes det opp mot 70 aktive separatistbevegelser i Europa og en egen gruppering i EU-parlamentet for partier som søker uavhengighet eller indre autonomi for sine regioner.

I Belgia er Nieuw-Vlaamse Alliantie, med en programfestet ambisjon om løsrivelse for Flandern, landets største parti. I Bayern svarte nylig én av tre i en uoffisiell avstemning at de ønsker selvstendighet fra Tyskland.

I italienske Syd-Tyrol har det lenge vært en sterk uavhengighetsbevegelse, og i Skottland arbeider Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon for ny folkeavstemning om løsrivelse.

Jørgen S. Skjold er stipendiat, ved Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo

Malcolm Langford er professor ved Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo

Det brygger også til uvær på Færøyene. Allerede i april holdes det der en folkeavstemning om en forfatning som vil hevde en rett for færøværingene til selv å avgjøre sin tilknytning til Danmark. Og på Korsika fikk den nye nasjonalistalliansen noe av et gjennombrudd i desember, med 56,5 prosent av stemmene i regionvalget der.

Disse strømningene reiser flere politiske problemstillinger som bør tas på alvor. Fra et juridisk perspektiv gir Catalonias harde lærdom grunn til å peke på fire utfordringer for europeiske bevegelser som søker statsdannelse gjennom unilateral (ensidig) løsrivelse.

1. Grunnlovsstridig

For det første vil en løsrivelse som skjer mot statens ønske normalt være i strid med statens grunnlov eller annen intern rett, fordi den moderne staten defineres gjennom sin suverenitet over et territorium og et folk. Dette gjenspeiles i Norges Grunnlov § 1 og kun et fåtall av europeiske konstitusjoner tillater unilateral løsrivelse.

Spansk høyesterett la til grunn at Catalonias løsrivelsesforsøk var grunnlovsstridig, og den tyske forfatningsdomstolen fastsatte i 2017 at den tyske grunnloven ikke tillater unilateral løsrivelse for Bayern.

Det kan virke formalistisk å antyde at grunnlovsbestemmelser utgjør reelt stengsel mot unilateral løsrivelse. Som lederen for Bayernpartei uttalte etter forfatningsdomstolens konklusjon: «When you want to drain the swamp, you do not ask the frogs»! Faktum er likevel at grunnlovsstridigheten gir legitimitet til å iverksette tvangstiltak som hindrer løsrivelse, som vi så med Catalonia.

Les også

LES OGSÅ: Katalanerne er ikke de eneste som ønsker uavhengighet. Her er åtte mulige nye stater.

Demonstranter i Glasgow vil ha et uavhengig Skottland. Her fra juni 2017. Foto: RUSSELL CHEYNE / NTB scanpix

2. Straffansvar

Individuelt straffansvar vil, for det andre, kunne ilegges av staten for å slå ned et forsøk på grunnlovsstridig løsrivelse.

I Catalonia ble ledelsen for løsrivelsesbevegelsen siktet umiddelbart etter uavhengighetserklæringen. På Korsika er medlemmer av den tidligere separatistbevegelsen også fengslet.

Norsk rett er ikke ulik. Å volde fare for at en del av Norge løsrives vil, etter straffeloven § 111, kunne straffes med 15 års fengsel.

Les også

LES OGSÅ: Derfor vil nyvalg neppe løse krisen i Catalonia

3. Folkerettsstridig

For det tredje er det ikke grunnlag i gjeldende folkerett for å si at løsrivelsesbevegelser i Vest-Europa har en rett til løsrivelse.

En statsdannelse forutsetter en befolkning, et definert territorium, et effektivt indre styre, og evne til uavhengig styre av eksterne relasjoner. Flere av de europeiske regionene med ambisjoner om løsrivelse vil kunne innfri disse betingelsene.

Statsdannelse kan likevel ikke skje i strid med grunnleggende folkerettslige normer, herunder prinsippet om staters territorielle suverenitet. Det betyr at stater har rett til å nekte løsrivelse for en del av sitt territorium.

Retten til selvbestemmelse vil kunne gi et folk adgang til å velge løsrivelse mot statens vilje, men dette vil kun være aktuelt som en nødrettsmekanisme i de mest graverende tilfellene av overgrep mot befolkningen.

Les også

LES OGSÅ: De er bekymret for planer om løsrivelse. En stor andel av Catalonias innbyggere vil forbli en del av Spania.

4. Deltagelse i internasjonale relasjoner

En region som forsøker å danne en stat i strid med folkeretten vil, for det fjerde, kunne få vansker med å fungere effektivt i det internasjonale samfunnet.

Igjen kan man hevde at det rettslige argumentet blir formalistisk, altså at den folkerettslige stillingen ikke har betydning for situasjonen på bakken. Sant, politisk anerkjennelse fra andre stater avgjør ofte om en aspirerende stat synker eller flyter.

Der løsrivelse er folkerettsstridig vil likevel staten ha vansker med å få nødvendig anerkjennelse. Veien frem til en velfungerende statstilværelse vil da være lang. Kosovo erklærte seg selvstendig fra Serbia i 2008, men befinner seg fortsatt i en slags kvasi-statsstilling uten mulighet til deltagelse i FN eller EU.

I italienske Syd-Tyrol har det lenge vært en sterk uavhengighetsbevegelse. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

En slik isolasjon fra det internasjonale samfunnet er et vesentlig problem for økonomisk velstand og politisk stabilitet.

Opphevelse av tollfri adgang til EU-markedet vil kunne ha alvorlige økonomiske følger. To tredjedeler av Catalonias eksport går til EUs marked. Men medlemskap i EU krever enstemmig støtte fra medlemsstater. Det vil vanskelig gis der søknadsstaten er opprettet i strid med en medlemsstats suverenitet.

Medlemskap i FN krever flertall i FNs Generalforsamling og FNs sikkerhetsråd. Siden flertallet av verdens stater er kritisk til statsdannelse gjennom løsrivelse og de fem store kan bruke vetoretten, vil nødvendig støtte ikke være gitt.

Les også

LES OGSÅ: 4 spørsmål og svar om konflikten: Derfor er striden mellom Madrid og Barcelona eksplosiv

Lærdommen

Ingen kart er skrevet i stein. Hvem kunne for 30 år siden vite at vi i dag ville ha tre uavhengige baltiske stater, syv stater i det tidligere Jugoslavia, et oppløst Tsjekkoslovakia og et forent Tyskland?

Det er likevel sikkert at unilateral løsrivelse vil ha vanskelig for å lykkes fordi det juridiske rammeverket beskytter status quo. Det er talende at samtlige av de ovennevnte statsdannelsene har skjedd ved samtykke eller maktbruk.

Skulle unilateral løsrivelse lykkes de facto vil staten likevel risikere en lang tilværelse i isolasjon med politisk og økonomisk ustabilitet som følge. Mindre enn én måned etter Catalonias forsøk var de politiske lederne etterlyst og fengslet, turismen hadde opplevd nedgang, over 2000 selskaper hadde flyttet ut sine hovedkontorer. Fortsatt er det ingen tegn til en katalansk stat. Aktører i Europa som søker en slik vei bør ta lærdom.


Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Catalonia
  2. Viten
  3. Spania
  4. Folkeavstemning

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Flere titall skadet i sammenstøt mellom politi og demonstranter på Barcelonas flyplass

  2. VITEN

    Slik så det ut i mai i Oslo i fjor

  3. VITEN

    Funnet av «verdens største primtall» er uinteressant.

  4. VITEN

    Ikke ereksjonssvikt av sykling likevel?

  5. VITEN

    Fire grunner til at rusbehandling avbrytes

  6. VITEN

    Landet med nest flest drepte i væpnet konflikt er ikke rammet av krig