Viten

Menneskenes lopper og lus har påvirket vår historie

De ni skjelettene som ble undersøkt i studien som fant lusoverført tilbakefallsfeber, ble alle funnet under utgravningen knyttet til den nye Follobanen. Undersøkelsen er ennå ikke avsluttet, og ytterligere nye resultater om dødelige sykdommer vil komme.

DNA fra skjeletter fra St. Nikolai-kirkegården avslører farlige bakterier i middelalderens Gamle Oslo.

  • Nils Chr. Stenseth, fakultetsprofessor
  • Meriam Guellil, PhD-student
  • Katharine Dean, PhD-student
  • Barbara Bramanti, professor
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er all grunn til å anta at historien ville sett helt annerledes ut uten folks lopper og lus.

Lopper og kroppslus var for vel hundre år siden vanlige i vår del av verden. Slik er det ikke lenger. Med bedret hygiene og vasking av klær i varmt vann, har lopper og kroppslus så godt som forsvunnet. Men hos folk som lever under uhygieniske forhold, forekommer lopper og kroppslus den dag i dag.

Fakultetsprofessor Nils Chr. Stenseth, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Universitetet i Oslo.
PhD-student Meriam Guellil, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Universitetet i Oslo.
PhD-student Katharine Dean, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Universitetet i Oslo
Professor Barbara Bramanti, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Universitetet i Oslo

De lever i klær og sengetøy og suger blod fra mennesker. Dette gir kløe og farlige sykdommer. Lopper og kroppslus er bærere av mange farlige sykdommer, for eksempel skyttergravsfeber, tyfus, pest og lusoverført tilbakefallsfeber.


Pest hører for Norges del historien til, men forekommer fremdeles i andre verdensdeler. Lusoverført tilbakefallsfeber er også, med uhyre få unntak, en sykdom vi ikke kjenner til i Norge dag. I mange land, blant annet land i Afrika – og i asylmottak og flyktningeleirer i andre verdensdeler – forekommer sykdommen fremdeles.


Synderne bak Svartedauden

Lopper og kroppslus har, med sykdommene de sprer, påvirket vår historie. Men det har inntil nylig vært vanskelig å dokumentere spredningen av de nevnte sykdommene i middelalderens Europa. Nå er det klart at Svartedauden, som forårsaket at omtrent halvparten av middelalderens befolkning døde, var forårsaket av pestbakterien (Yersinia pestis).

Tidligere i år publiserte vi en artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences i USA (PNAS), der vi viste at det mest sannsynlig var menneskelopper og menneskelus som spredde pestbakterien mellom mennesker i middelalderen.

Svartedauden ville neppe hatt så store effekter som den hadde om ikke lus og lopper hadde spredd pestbakterien mennesker imellom. Det er grunn til å anta at pesten da ville vært begrenset til de europeiske havnebyene.

  • Les mer her: Pesten ble spredt mellom mennesker, ikke via rotter

Spredning av pestbakterien via lopper og lus foregikk sannsynligvis langt ut på 1800-tallet, og formodentlig skjer dette fremdeles i land hvor deler av befolkningen lever under dårlige hygieniske forhold.

DNA fra Oslo-skjeletter

Denne uken har vi publisert resultater i samme tidsskrift som viser at bakterien som forårsaker lusoverført tilbakefallsfeber, Borrelia recurrentis, fantes i Oslo på 1400-tallet. Dette har vi gjort ved å vise at det er DNA fra denne bakterien i menneskeskjeletter fra St. Nikolai kirkegård i Gamle Oslo.

Denne kirkegården var i bruk fra det ellevte til det femtende århundre, og funnene ble gjort i forbindelse med arbeidet med Follobanen. Det er grunn til å anta at de smittede døde av lusoverført tilbakefallsfeber – eller den resulterende svekkede helsen.


Forveksles med malaria

Lusoverført tilbakefallsfeber har sitt navn fordi den gir gjentakende feberanfall. Det får man også av malaria, så det er en sykdom som ofte feilaktig blir diagnostisert om man har lusebåren tilbakefallsfeber. Uten behandling er dødeligheten for de som smittes 40 prosent. Med antibiotikabehandling er dødeligheten 10 prosent.

Bakterien som forårsaker denne sykdommen, har gitt opphav til flere store epidemier gjennom tidene, blant annet den irske hungersnøden på midten av 1800-tallet.

Man trenger ikke bli bitt for å bli smittet. Det er nok å komme i kontakt med lusens avføring. Om man knuser en infisert lus på kroppen, kan man derfor bli smittet. Er man i områder der denne sykdommen forekommer, må man være forsiktig.

Dårlig hygiene

Våre resultater er et klart bevis for at Oslo – og helt sikkert store deler av Europa – var plaget av menneskenes kroppslus. Det er grunn til å anta at lusoverført tilbakefallsfeber opptrådte som årlige epidemier i Norden på 1700-tallet – ikke minst på fartøy og i militære forlegninger.

Nok en gang er det menneskenes lus som spilte en viktig rolle, med store samfunnsmessige konsekvenser.

Om store deler av befolkningen blir slått ut – og dør – bryter hele samfunnsapparatet sammen, og hungersnød blir ofte en av konsekvensene. Det er all grunn til å anta at uten folks lopper og lus ville historien sett helt annerledes ut. Eller sagt på en annen måte: historien kunne sett annerledes ut, hadde hygienen vært bedre opp gjennom historien.


Dette er alt resultater av nysgjerrighetsdreven forskning: hva var det disse menneskene døde av? Når det gjelder vårt arbeid med lusoverført tilbakefallsfeber, var det egentlig pestbakterien vi jaktet på, men det var bakterien som forårsaker lusoverført tilbakefallsfeber vi fant.

Å være åpen for det uventede er alltid viktig innen forskning.

Les mer om

  1. Biologi
  2. Sykdom
  3. DNA
  4. Follobanen
  5. Viten